Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 21. 25. juli 1929 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Defon -bryteren.
No. 21, 1929 ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
ledning, som under forhold som ovenfor beskrevet
går inn i stasjonen, hadde fått jordline.
uvegerlig stasjonene, som er tilkoblet en 60 KV. linje,
bli utsatt for forstyrrelser. Her må man beskytte
sig med drosselspoler (60 KV.s) for å få overspen
ningene puffet ut av stasjonen. Eller man må søke
å gi luftledningen foran stasjonen et svakt punkt,
f. eks. ved å sette op 20 KV. isolatorer i ledningen
akkurat foran stasjonen. Overslagene blir da forlagt
i det fri. Med jordslutningsspole er et overslag på
en isolator i det fri ikke noe å være redd for.
Vi er i grunnen nu kommet derhen, at det kun
er de atmosfæriske overspenningene som vi finner
farlige. Men ved å bygge våre nett således som vi
tror er riktig, skulde vel også disse kunne over
vinnes.
Det 10 KV. nett, hvis beskyttelse prof. Petersen
omtaler, har i over 10 år gått uten hornlynavledere.
Nettet ligger i en tordenværsrik egn, men med den
beskyttelse prof. Petersen har utstyrt det med, går
det utmerket.
I de siste år har vi til utforskning av det her
behandlede område fått 2 apparater til hjelp. Det
er den gjenopdagede klydonograf) og katodeoscillo
grafen. Ved deres hjelp vil vi sikkert i løpet av de
kommende år kunne bygge våre anlegg sikrere.
Farlig er imidlertid nett hvor f. eks. 20 og 60 KV.4)
isolatorer er anvendt for luftledningene, mens sta
sjonene er utstyrt med 20 KV. apparater. Her vil Jeg syntes disse 2 nye hjelpemidler allerede nu
viser, at den i Darmstadt optrukne linje for over
spenningsbeskyttelsen er den riktige.
‘) Lignende forhold har vi på våre 220 volt nett
med luftledninger med isolatorer med over
slagsspenning i regnvær på ca. 20 KV. og med
jordkabler med gjennemslagsspenning på 20—
40 KV. Her må husene med den svakere isola
sjon bli det svake punkt.
4 ) Se cos fp E.T.T. nr. 34, 1927, og «Undersøkelse av
overspenningsfenomenene ved hjelp av klydo
nografen», E.T.T. 1929, side 176.
bort fra elektroden har hvert lag mindre motstandskraft.
I bryteren förefinnes et antal adskilte metallskiver an
bragt i serie med innbyrdes luftmellemrum. Hvis der
förefinnes 21 skiver pr. tomme, kan en bue tilsvarende
omkring 3760 Volt slukkes. Naturligvis må der også
være en innrettning for utjevning, da i motsatt fall
spenningen stues op på de siste skiver således som
det er tilfelle ved kjedeisolatorer. Dette er der blitt
tatt tilbørlig hensyn til av opfinneren. Han har fun
net op en metode hvorved buen tvinges til å følge
en bestemt vei gjennem skivestabelen. Ødeleggende
opvarmning blir forhindret ved å flytte en serie av
korte buer over metallskivene med stor hastighet. Som
man forstår er det helt nye prinsipper der er bragt
til anvendelse ved denne løsning av bryterproblemet,
og det er meget raulig at disse prinsipper vil ha en
viktig innflydelse på de fremtidige konstruksjonen«
Engelske og amerikanske tidsskrifter inneholder
artikler om og avbildninger av en ny oljebrytertype
med ovenstående navn, (der ikke er tatt fra den græske
mytologi men avledet av verbet deionisere). Denne
type avviker betydelig fra de bestående brytertyper
og synes derfor å vekke adskillig opmerksomhet.
Det engelske tidsskrift Electrical Times inneholder
i sitt nr. av 2. mai en kort »leder« om oljebryteren
som følger.
»Den nye oljebrytertype og dens utvikling vil bli
forfulgt med den største interesse. Vi tror at der her
föreligger et meget betydelig fremskritt, idet den synes
ä love en sammentrengt konstruksjon og å by en vei
til ä slippe bort fra de enorme krav til plass, som
det moderne koblingsutstyr betinger. Det er imidlertid
et spørsmål, hvorvidt opfinnerne vil konsentrere sig
om dette punkt eller ora de også vil utstyre den nye
oljebrytertype med en overflod av støpejern og tilbehør
således at den i sin endelige form vil bli uhåndterli
gere enn i sin første. Oljebrytere av den nye type er
blitt utført og prøvet. En av dem var for spenning
optil 15 000 Volt og for brytning av strømstyrker der
kommer op mot nutidens oljebryteres for tung drift.
Hvis bryteren skulde bli spolert i sin utførelse vil det
være synd, idet det fundamentale prinsipp for bryte
ren er særdeles tiltalende. Efter en lysbueutladning
mellem bryterens metalldeler blir et luftlag nærmest
katoden deionisert og gjenvinder sin isolerende egen
skap når vekselstrømbølgen passerer gjennem nulpunk
tet. Der er en meget tynn del av dette lag, som kan
motstå omtrent 250 Volt. Efterhvert som man kommer
Ifølge en kortfattet beskrivelse i samme nummer i
Electrical Times, består den nye bryters vitale del
av en stabel kobberskiver der er adskilt ved mellem
legg. Disse mellemlegg er ca. i tykkelse. San
synligvis vil denne tykkelse kunne reduseres til V32”.
Buen opstår mellem kontakter og blir magnetisk blåst
inn i stabelen hvor den hurtig passerer fra en skive
til en annen inntil nullpunktet av vekselstrømmen näes.
En statisk skjerm anvendes for ä egalisere potensialet
i skiven. For å hindre opvarmning må buen passere
meget hurtig fra skive til skive, hvorfor buens vei er
anordnet cirkulær, for å redusere lengden av skive
stabelen, Mere end ?o 000 Amp. er blitt sendt gjen-
Nyheter og* erfarlnger.
297
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
