Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 22. 5. august 1929 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Ved professor Fr. Jacobsen.
Innledende bemerkninger.
2213 driftskra. med enfase vs.
85 — » trefase -
37 — » likestrøm
tils. 2335 driftskm
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
No. 22, 1929
måte være avhengig av feilens art. Ved en rent me
tallisk jordslutning uten opvarmning av feilstedet kan
naturligvis apparatet ikke funksjonere, men såsnart der
opstår en lysbue der har røkdannelse tilfølge, vil appa
ratet tre i funksjon.
til å beskytte generatorer mot viklingskortslutninger.
Det vil selvfølgelig også funksjonere med samme sik
kerhet i tilfelle der inntrer en fasekortslutning innen
maskinen. Apparatets beskyttelsesområde strekker sig
naturligvis ikke alene til statorviklingen, men det funk
sjonerer også ved alle røkdannelser i de dele der be
strykes av kjøleluften, d. v. s. også ved beskadigelse
av rotoren og også hvis der opstår jernbrann, såsnart
den røkdannelse der opstår ved ødeleggelsen av papir-
Esolasjonen överskrider apparatets ømfintlighetsgrense.
Ved jordslutning i statorviklingen vil apparatets virke-
Fig. 3 viser det tidligere omtalte apparat bygget
inn i en 1 000 kVA maskine. Generatoren har omløps
kjøling og billedet viser koldluftskammeret, hvori altså
apparat er plasert. Den avgående luft passerer gjen
nem en kjøler og går gjennem et 3" rør, der er syn
lig på figuren, inn i apparatet.
Elektrifiseringen av de Schweiziske Forbundsbaner.
kull med den hjemlige, schweiziske vannkraft og å åpne
et nytt, fruktbart virkefelt for de?i schweiziske maskin
industri.
I et nyttårsblad, utgitt av »Det Naturforskende
Selskap« i Ziirich: »Die Elektrifizierung der Schwei
zerichen Bundesbahnen bis Ende 1928$ gir Dr. E.
Huber Stockar, tidligere overingeniør for elektrifiserin
gen av »Schweizerische Bundesbahnen* (S. B, B.) en
overmåte interessant oversikt over jernbaneelektrifi
seringen av S. B. B.
Bane-elektrifiseringen blev med andre ord betraktet
som en nasjonal opgave og som et middel til å mot
arbeide arbeidsløsheten. Kullnøden under krigen viste
schweizerne på en eftertrykkelig og anskuelig måte, hvor
ledes driften av deres viktigste jernbaner var avhengig
av kulltilførslen fra utlandet.
Jeg skal her gi et sammentrengt referat av dr.
Huber-Stockars avhandling og tillåter mig å supplere
det med endel oplysninger, som jeg dels har hentet
fra litteraturen, dels fått personlig under en nettop
foretat reise i Schweiz.
De tok lærdom herav og gikk straks igang* med
elektrifiseringen av sine baner i et beundringsverdig
raskt tempo.
Takket være en fremragende organisasjon og ad
ministrasjon (hvorav forfatteren gir en fyldig skildring)
blev elektrifiseringsarbeidet drevet meget systematisk,
tross alle de vanskeligheter som krigen og efterkrigs
tiden medførte. — Alle arbeider blev — såvidt mu
lig — satt ut på anbud.
Efter noen års forberedende arbeide blev elektri
fiseringen av Gotthardbanens fjellstrekning — streknin
gen Erstfeld-Bellinzona — besluttet 11913 efter en plan,
som forutsatte anvendelsen av enfasevekselstrøm med
en spenning av 15 kV og en frekvens av 162/a.
Det endelige valg av strømsystem blev irnidlertid
først truffet i januar 1916. Kraftstasjoner, understasjoner og overføringer.
Allerede på et meget tidlig tidspunkt (i 1913)
besluttet S.B.B. seiv å bygge og drive de for banenes
energiforsyning nødvendige kraftanlegg og overføringer.
Kun på denne måte mente man å ha sikkerhet for å
kunne opretholde banedriften under alle forhold og å
kunne få dekket også det frerntidige energibehov.
Efter den tid har elektrifiseringen av S. B, B.’s
linjer gått helt planmessig, om den enn først tok
ordentlig fart efter krigen. I årene 1919 —1928 har
S. B. B. gjennemsnittlig bygget om 201,2 km. drifts
lengde pr. år til elektrisk drift.
Ved utløpet av 1928 var der ialt elektrifisert i Schweiz:
Hånd i hånd med ombygningen av banestreknin
gene har derfor gått bygningen av kraftanlegg, over
føringer og understasjoner.
Energien fremstilles for tiden i de 4 kraftstasjoner:
Ritom, Amsteg, Barberine og Vernayaz. Den i stasjo
nene installerte ydelse og samlede påregnelige energi
produksjon fremgår av tabell I.
Herav er 2058 km. bredsporet. 1666 km. tilhører
S. B. B., svarende til 58,1 % av S. B. B.’s samlede
linjenett. Innen utgangen av 1929 vil 85 % av den
samlede trafikk være drevet elektrisk og 600 000 tonn
kull erstattet av 420 millioner kWh. elektrisk energi.
(Endel kortere banestrekninger får for tiden sin
energiforsyning fra andre elektrisitetsverker).
Stasjonene Ritom og Amsteg ligger like i nærheten
av St. Gotthard (det ene på sydsiden, det annet på
nordsiden), mens Barberine-Vernayaz ligger like ved
Martigny. Utbygningene frembyr adskillig av interesse
i hydro-teknisk henseende. Det vil irnidlertid føre for
langt å komme inn herpå.
Det er verd for oss å legge merke til forfatlerens
oplysning om, at den raske jernbaneelektrifisering som
har funnet sted i Schweiz i de siste 10 år i første
linje skyldes et folkeønske om å erstatte de utenlandske
305
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
