Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 22. 5. august 1929 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
No. 22, 1929 ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
understasjoner utgår 66 kV ledninger til en rekke
mindre understasjoner. Sammen med kraftstasjonene
og de centrale understasjoner tjener de som mate
punkter for de enkelte banestrekninger. Alt i alt er
der 26 matepunkter. I disse er der installert transfor
matorer med en samlet ydelse av ca. 300 000 kVA.
Den gjennemsnitlige avstand mellem raatepunktene
(utregnet efter km, driftslengde) er 64 km. Den maksi
male avstand utgjør ca. 100 km.
Mens der ved de tre første kraftstasjoner anvendes
celleopbygning for 15 og 66 kV anlegget, er apparat
anlegget i Vernayaz anordnet i åpen hall.
Av de 26 understasjoner er de 6 første bygget i
hus, mens de 20 andre er utendørsstasjoner. Av disse
er de siste bygget med lav opstilling av apparatene
(*Flachbau«).
Erfaringene med utendørsstasjonene er gjennem
gående meget gode. (Driftschefen i Vernayaz meddelte
mig dog at reparasjonsarbeider om vinteren — og
særlig om natten — kunde volde ganske store van
skeligheter). Der regnes med en besparelse i anleggs
utgifter av 25—30°/o, sammenlignet med stasjoner i hus.
Antall kVA transformatorydelse pr. km. driftslengde
er ca. 180, og pr. km. enkeltspor ca. 80 (stasjons
sporene medregnet).
Generatorspenningen er i alle 4 stasjoner 15 kV
(nominelt). Denne er oprinnelig valgt for å kunne
mate de nærmest stasjonene liggende banestrekninger
direkte fra generatorsamleskinnene. Dette gjøres også
ved de 2 eldste stasjoner (Ritom og Amsteg). Ved
Barberine-Ritom blir spenningen derimot først optrans
formert til 66 kV og så transformert ned igjen til
15 kV også for de nærmest liggende baneseksjoner.
I disse stasjoner danner således generator og transfor
mator en enhet.
Endel av de nyeste, mindre understasjoner er inn
rettet for automatisk drift for å spare betjeningsutgifter.
Passet av disse stasjoner besørges av det samme per
sonale, som besørger vedlikeholdet av kontaktlednings
anlegget. I alle 4 kraftstasjoner er generatorenes ene
pol jordet direkte. (I Ritom, Amsteg og Vernayaz
dessuten forbundet med skinnene).
Likeså er midtpunktet av transformatorenes 132 kV
viklinger lagt direkte til jord. mens midtpunktet av
transformatorenes 66 kV-viklinger er jordet gjennem
en ohmsk motstand på 6600 ohm. Denne anordning
har vist sig å gi en god overspenningsbeskyttelse, like
som den forenkler overstrømsbeskyttelsen.
Utviklingen har i det store hele gått i retning av
forenkling av anleggene både med hensyn til koblin
gen og opbygningen av apparatanleggene. Dette gjel
der både kraftstasjonene og understasjonene.
Forbundsbaners kraft- og fordelingsanlegg.
Fig. 2. Oversiktsskjema over de Schweiziske
307
Jf ’iS GrU2e
/ klV7ls«£Tl llfå. e&f* S ’ * ••– - ’” ! Rapperswil )
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
