Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 22. 5. august 1929 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
1929, No. 22
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
den raske jernbaneelektrifisering i Schweiz, også har
sin gyldighet hos oss, og fordi vi bør dra oss til nytte
de erfaringer schweizerne har gjort.
innspares ved enmannsbetjening. Dr. Huber-Stockar
antyder også tallraessig en regnskapsoversikt for drifts
året 1929 og kommer da til en samlet besparelse ved
den elektriske drift sammenlignet med darapdrift på
mellem 3—9 millioner franc.
At jernbaneelektrifiseringen i Schweiz har gåt så
raskt og kan opvise et så utmerket resultat både i
teknisk og økonomisk henseende, skyldes, tror jeg, for
en vesentlig del de dyktige menn, som har ståt i
spissen for planleggelsen og arbeidet. Blandt disse kan
Dr. Huber-Stockar, den tidligere chef for S.B.B.’s
elektrotekniske kontor, trygt nevnes i første rekke.
Efter hvert som trafikken øker vil samraenligningen
stadig bli gunstigere for den elektriske jernbanedrift.
Når jeg har gjengitt Dr. Huber-Stockars avhandling
såvidt utførlig, så er det fordi jeg mener at en rekke
av de synspunkter, som har vært bestemmende for
Radio som elektrisitetsforbruker.
Av Dr.ing. N. A. Halbertsma, Philips fabrikker, Eindhoven.
være uavhengig av eventuelle forstyrrelser i elektrisitets
forsyningen førte til at der blev bygget egne centraler
med tilstrekkelig reserve.
Utsending og mottagning krever elektrisk energi.
Radio, som er det populære navn for den
trådløse forbindelse ved hjelp av eterbølger, beror
hovedsakelig på anvendelsen av elektriske svingekretser.
Radio er blitt en viktig del av elektroteknikken, og
disse svingekretser — som den eldre elektroteknikker
ennu er litt uvant med — spiller ikke bare en stor
rolle når det gjelder radio, men i forbindelse med
elektronrørene har de også en stor betydning for
elektroteknikkens utvikling i sin almindelighet. Opret
telsen av et eget institutt for forskning av svingnings
fenomene under ledelse av prof. K. W. Wagner beviser
dette.
Elektrisitetsverkene så vistnok heller ikke med be
geistring på telegrafsenderne med deres sterkt veks
lende belastning som forbrukere. Med innførelsen av
vannkjølte senderør med stor ydelse (trioder) og kort
bølgetrafikk, hvorved forbruket fra 500—1000 kW. redu
seres til 50—100 kW, blev sendestasjonene igjen vel
komne strømabonnenter, især da det økede antall sen
dere og den lange brukstid (kringkastere) utlignet det
lille forbruk pr. anlegg.
Amatörens mottagerapparat.
Uten elektrisk energi er radio utenkelig. Til ut
sendingen kreves endog store energimengder, da over
føringens nytteeffekt er overordetitlig liten, så liten som
man ellers ikke godt kan forestille sig den i teknikken.
En normal antenne på 100 km, avstand fra senderen
opfanger kun io~J6 d. v. s. 0,0000000000000001 av
energien. Derfor er radiomottagning utenkelig uten for
sterkningd. v. s. uten anvendelse av releer, som rea
gerer for de ankommende ytterst svake energiimpulser
og styrer en stedlig energikilde.
Som bekjent har eksperimenterende amatører —
bortset fra en del officielle mottagerstasjoner — lenge
beskjeftiget sig med radiomottagning. Også under
kringkastingens utvikling vedvarte denne tilstand en
tid uforandret. Dengang stilledes der så høie krav til
en radioamatørs tekniske smidighet, at også strømkil
den uten betenkning kunde ha en eksperimentel ka
rakter.
Folk som tidligere ikke kunde tenke sig å ha en
akkumulator i sitt hjem på grund av engstelse for
svovlsyre, har som radioamatører ingen slike betenke
ligheter. Akkumulatorer i forskjellig størrelse henreg
nedes helt fra begynnelsen av til den eksperimente
rende radioamatørs faste inventar.
Sådanne releer — radiorørene — behøver riktig
nok i sig seiv ikke så megen energi ( 0,06 til o,6
Watt glødestrømeffekt), men brukes de i et så stort
antal som nu ved kringkastingen (man anslår antallet
av radiomottagere i hele verden til 16000000) så blir
forbruket dog ikke ubetydelig. Disse akkumulatorer måtte ofte bringes til en lade
stasjon! De sterkt lysende radiorør, som den gang
anveudtes, hadde nemlig et glødstrømforbruk av flere
Watt.
Det kan således i lengden ikke være likegyldig for
elektrisitetsverkerne, hvorvidt og hvorledes denne energi
leveres av dem.
Det skal derfor være denne avhandlings opgave å
belyse radio som elektrisitetsforbruker i sine forskjel
lige utviklingsfasen Herunder interesserer oss mest mot
tagerapparatene på grund av deres store antal. Sende
ren kan vi i forveien omtale med noen få ord.
Foruten likestrøm med lav spenning for glødning
av radiorørene trengtes også likestrøm av høi spen
ning for anodestrømmen. Hertil bruktes ofte en hel
del lommelyktbatterier i serie. Disse skulde bare levere
meget lite strøm, inntil 0,01 A, men var dog uttømt
efter noen måneders tid.
Senderens strømforbruk. Strømforsyningen til amatørens apparat var altså
slett ikke noe lettvint problem. De radioamatører, som
hjemme disponerte over likestrøm og som således
kunde besørge sin ladning fra nettet med glødelamper
som forkoblingsraotstander, følte sig nokså begunstiget.
De første sendere for trådløs telegrafi blev tilført
energi fortrinsvis fra egne centraler. De byggedes
på avsides beliggende steder, hvorved tilknytningen til
et nett blev vanskeliggjort, samtidig som ønsket om å
310
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
