- Project Runeberg -  Elektroteknisk Tidsskrift / 42. Aarg. 1929 /
309

Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 22. 5. august 1929 - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Oversikt over S. B. B.’s enfaselokomotiver.
lige år.
Driftserfaringer.
Økonomiske resultater 1927 (1149 driftskm. elektrisk).
Økonomiske resultater.
No. 22, 1929 ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
Alle svakstrømledninger langs de elektrifiserte jern
banestrekninger er lagt i jordkabel. Telegrafvesenets
er som regel lagt i hovedveiene, hvorved de kommer
så langt ut fra baneledningene, at de også er beskyttet
mot virkningene av disses magnetiske felter. Dette er
derimot ikke tilfelle med S.B.B.’s egne svakstrømled
ninger, som ligger som jordkabel i selve banelegemet.
De forstyrrende virkninger opheves dog i alt vesentlig
ved en hensiktssvarende anordning av matningen av
kontaktledningene.
Til tross for at elektrifiseringen blev betydelig for
dyret derved at anleggene blev forsert i dyrtiden efter
krigen, viser de beregninger som er foretatt på grunn
lag av de offentliggjorte årsregnskaper, at den elek
triske jernbanedrift blir billigere enn driften med damp
vilde ha været ved samme trafikk.
For driftsåret 1927, som er det siste år for hvilket
der föreligger offisielt regnskap, er der beregnet en
besparelse på fr. 1 715000 (kr. 1240000), som frem
kommer på følgende måte:
Den elektriske drift har vist sig meget tilfreds
stillende, sett både fra det reisende publikums side og
fra driftspersonalets og ledelsens standpunkt.
Der forekommer så å si ingen driftsforstyrrelse
som ikke bringer minst en automatisk bryter til å rea
gere. Alle slike företeelser registreres som forstyrrelser.
85 % av driftsforstyrrelsene optrer i kontaktlednings
nettet og ytrer sig som kortslutninger. Herav er igjen
tre fjerdedeler kun av förbigående natur og har ingen
følger for trafikken. De resterende en fjerdedel av
forstyrrelsene i kontaktledningsnettet skyldes beskadi
gelse av anlegget, som regel av en isolator, og bevirker
driftsforstyrrelse i angjeldende seksjon. Ca. 18 % av
driftsforstyrrelsene på kontaktledningsnettet skyldes feil
manøvrering og ca. 28 % fugler og andre dyr. 5—8 %
av alle forstyrrelsene forekommer i kraftstasjoner og
understasjoner, 6—8 % i fjernledningsnettet. Bare
5 —8 % av samtlige forstyrrelser medførte mer enn
5 minutters avbrytelse i strømleveringen til kontakt
ledningene.
A. Merutgifter ved elektrisk drift:
1. sV.% renter av anleggskapital Fr. 26950000,00
2. Amortisasjon og avskrivninger » 7936000,00
3. Personal- og vedlikeholdsutg.
Jernbaneelektrifiseringens betydning i nasjonaløko
nomisk henseende består, som allerede tidligere nevnt,
først og fremst deri, at den gjør Schweiz uavhengig
av de utenlandske kul for driften av jernbanene. Den
årlige kulbesparelse kan f. t. anslåes til ca. 600000 ton
til en verdi av ca. 22 mill. Schw. fr., levert ved gren
sen. Dette beløp er tilstrekkelig til å forrente hele
den kapital som er nedlagt til energiforsyningen og
kontaktledningsanlegget med 5 % p- a.
I virkeligheten er regnskapet stillet op ugunstig
for den elektriske drift. Denne mefører dessuten en
rekke indirekte besparelser, som ikke lar sig opføre
regnskapsmessig.
Sammenstillingen viser tydelig de store besparelser
i personalutgifter og vedlikehold som den elektriske
jernbanedrift medfører. Hertil kommer hvad der kan
5. Div. besparelser (vann, smur-
ning, banevedlikehold etc.) . » 1 201 000,00
Sum Fr. 40 351 000,00
309
År
1923 1924 1925 1926 1927
Gjennemsnittlig antall lokomotiver
Prosentualt antall tjenestedager
Kjøreydelse i km. pr. lokomotiv . . ’
Kjøreydelse i km. pr. lok., beste serie
Vedlikeholdsutgifter av lok. Cts.lok. km
do. beste seriegruppe
Vedlikeholdsutgifter av motorvogner i Cts. pr.
motorvogn km
96
74,6
49300
58682
47.8
28,0
127
78
65 300
95 996
33.8
25,2
38,7
178
78,4
67 570
98713
33.2
24.3
35. 1
236
81.0
70 130
111895
28.0
21,5
21,2
283
84.7
74 142
123329
21.7
17.8
37,5
Beskyttelse mot svakstrømforstyrreher. Av den samlede elektrifiseringskapital (674 mill.
Alle svakstrømledninger langs de elektrifiserte jern- franc) anvendtes ikke fuldt Ys til innkjøp av materi-
banestrekninger er lagt i jordkabel. Telegrafvesenets aler fra utlandet. Hele den øvrige del blev i landet
er som regel lagt i hovedveiene, hvorved de kommer °8 skaffet industri og håndverk arbeide i de vanske-
for de elektriske anlegg . . . » 3 750 000,00
Sum Fr. 38 636 000,00
B. Besparelse ved elektrisk drift:
i. Kull Fr. 17 100 000,00
2. Personale (tog-, kjøre- og ved-
likeholdspersonale) » 13 095 000,00
3. Vedlikeh. av rullende materiell » 4566 000,00
4. Besp. som følge av at anskaff.
av nye damplok. bortfaller . . » 4 389 000,00

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 20:57:21 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ett/1929/0325.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free