Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 22. 5. august 1929 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
belysningseffekter.
Flomlys — Nye
Redaksjonen sluttet 1. august
1929, No. 22
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
av de arkitektoniske linjer som ved dagslys vanskelig
kommer til sin ret.
Ønsker man at en bygning skal tre frem fra mørket
om aftenen eller fremheves i forhold til andre byg
ninger, enten fordi man vil opnå kunstnerisk virkning,
eller fordi man vil henlede opmerksomheten på byg
ningen og dens spesielle arkitektur, så kommer herfor
2 løsninger i betraktning: en belysning ved hjelp av
For reklameøiemed finner flomlysarmaturene utstrakt
anvendelse for belysning av murflater o. 1. med reklame
bemaling. Sådanne reklaraeflater kommer igrunnen
først om aftenen ved kunstig belysning til full virkning.
For ovenfor nevnte øiemed anvendes flomlysarmaturer
og lyskastere i forskjellige utførelser, hvorav 2 utførelser
er avbildet på fig. 2 og 3. Flomlysarmaturene såvel som
lyskasterne består av et regnsikkert og veirbestandig
reflektorhus som er utstyrt med avdekningsglas. Gløde
lampeholderne kan forskyves op og ned i armaturen
således at lyssystemets centrum for større og mindre
glødelamper kan gis den riktige innstilling i reflekto
rens lysbrennpunkt. I lyskasterne kan lampens avstand
fra speilet reguleres ved hjelp av et kuleledd, således
at der kan opnåes forskjellig spredning av lyset. En
for hvert tilfelle passende spredning kan også opnåes
ved hjelp av matt avdekningsglass, enkeltspreder eller
krysspreder.
lamperekker som om aftenen markerer bygningens
konturer, eller en bestråling av fasaden ved hjelp av
lyskastere som er anbragt på avstand fra den belyste
flate. Den første løsning gir en belysning som uten
tvil har fornem virkning, men den fordrer bortsett fra
de store omkostninger til strøm og montagearbeide,
raeget installasjonsmateriell og et stort antall gløde
lamper. En ulempe har denne konturbelysning også
derved at der ikke kan opnåes en jevn belysning over
hele flaten som ved dagslys. Disse ulemper undgår man
ved anvendelse av den annen belysningsmåte. Bygnings
fasaden blir således som vist på fig. 1 klart oplyst ved
hjelp av flomlysarmaturer eller lyskastere anbragt på
forskjellige steder, og trer frem som et stort lyst hele
i forhold til de mørke omgivelser. Herved opnår man
ved riktig anordning av lyspunktene også fremhevelse
For flomlysarmaturene hvis reflektor består av emal
jert jernblikk anbefales projeksjonslamper form B inntil
1000 Watt. For lyskasterne som alle er utført med
speil (parabolspeil eller spredespeil) kan anvendes pro
jeksjonslamper form B inntil 1500 Watt, på spesielt
ønske kan også leveres lyskastere for inntil 3000 Watt.
Alle armaturer er utført med bøile som muliggjør
innstilling av lyskeglen i en hvilken som helst retning.
Flomlysarmaturer bør anbringes således at disses
avstand fra den belyste flate er ca. 10 —15 meter, mens
man for lyskasternes vedkommende kan anvende av
stander fra 15 til flere hundrede meter.
Utgiver: Norske Elektricitetsverkers Förening.
Adresse: Kronprinsensgt. 19. — Telefon 10231 og 10773.
Redaksjon: Overingeniør J. C. Holst og generalsekretær J. Sandberg.
Morten Johansens Boktrykkeri.
Siemens-flom lysarmatur.
Meddelelse fra Siemens N/A
Fig- 3-
Siemens-lyskaster
for fasadebelysning.
Fig. 2.
Fig. i. Nationaltealret i Oslo
belyst med og lyskastere.
314
’\ I / - ’v - :v -% "•*
\J\v éM’: -yV- ••• -•~: H .«• V
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
