Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 23. 15. august 1929 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
No. 28, 1929
At fordelene ikke alltid tas til inntekt således
som det er anledning til, kan ikke legges elektrisi
teten til last.
Der må ikke alene tas tilbørlig hensyn til hvad
der fordres idag, men også til fremtidige behov
med henblikk på den raske utvikling som finner
sted og som peker mot ytterligere fremskritt. Det er altfor almindelig at lampepunktene er
feilaktig plasert, eller at der er for få av dem.
Det borgerlige konsum av elektrisk energi er
idag det tidobbelte av hvad det var for ti år siden,
og kraftstasjonenes generatorydelse for dette kon
sum er y2 mill, kW. Omsetningen av apparater er
steget tilsvarende. Dette faktum kan tjene til noen
rettledning.
En annen sak er det at der også benyttes feilakti
ge lampearmaturer som enten tillåter lyset å blende
eller som sluker det meste av det. Regelen er at
«pæren» skal være dekket mot blending ved dype
skjermer eller kupler som gir en effektiv fordeling
av lyset.
For få år tilbake var brenslet enerådende for
belysning og varme i hjemmene. Nu er elektrisi
teten så å si enerådende for belysning og er på god
vei til å overta matlagningen og tilberedningen av
varmt vann for en betydelig del av landets befolk
ning. Elektrisk opvarmning av værelser, kjøling av
mat (i elektr. kjøleskap) og elektr. klæsvask går
frera. Det mangeartede arbeide som den elektriske
motor overtar i hjemmene har brenslet aldri maktet.
Belysningen i arbeidsrummene, særlig i kjøk
kenet, er som regel ytterst slett. Dette skal behand
les senere i artiklen.
Taklampene i opholdsrummene er som regel ut
styrt med et betydelig antall «pærer», enten innen
én og samme skjerm eller i flere kupler og skåler.
Dette kan gi et godt og vakkert lys, men man må
være opmerksom på at flere lyslegemer i samme
armatur er dyrere i anskaffelse, drift og vedlike
hold enn et mindre antall.
Våre arkitekter har gitt mange eksempler på at
de har øinene oppe for betydningen herav og gir
uttrykk for dette i sine bygg. Men de mange ama
tører står i ikke liten grad hindrende i veien for
en sund utvikling.
Skjermen danner ofte en kuppel over lampen,
hvilket forringer lysets effektivitet ved å hindre
dets utstrømning mot og refleksjon fra taket. En
cylindrisk skjerm av lett, lyst stoff eller pergament,
gjerne med hvit foring, åpen oventil og nedentil og
med kun en «pære» er godt egnet for takarmatur.
Den som planlegger huset må, ora han ikke be
nytter konsulent, være så grundig inne i saken at
han kan gi byggherren de beste råd om, det i en
hver henseende mest fordelaktige elektriske an
legg, inklusive bruksapparatene. Byggherren har
ikke lett for å forstå fordelene ved å legge penger
i ting hvis lønnsomhet han ikke seiv kan beregne.
Her må derfor sakkyndigheten tre hjelpende til.
I den senere tid er der kommet en rekke for
delaktige, pene «en-lampe-armaturer» på markedet.
Disse har som regel skjermer av melkeglass eller
opalglass.
Krystallkroner avgir blendende stråler og egner
sig ikke for så lav plasering som det er nødvendig
i hjemmene.
En upartisk konsulent eller elektrisitetsverkene
vil ofte kunne gi verdifulle anvisninger hvorved
betydelige utgifter og ulemper kan spares. Hel indirekte belysning ved reflektorer som
kaster lyset op i taket er lite effektiv og gir rum
met et «dødt» utseende ved at skyggene utviskes.
Forøvrig bør opholdsrummene være godt ut
styrt med «hyggelamper» ved hvilke byggen går
foran lyseffektiviteten, og med gode vel avskjerme
de, blendfri lamper for lesning, skrivning, søra
m. m.
Det elektriske lys gir adgang til fordelaktig
anlegg av trapper, idet disse kan henlegges til byg
ningens indre, så de ikke optar den ofte mer verdi
fulle plass mot ytterveggene. Det elektriske lys har mange dekorative mulig
heter. Hvad sier man f. eks. om «det elektriske
vindu» som opliver indre rum ved å fremtrylle et
vakkert landskap. Det må dog behandles med
kunstnerisk smak for ikke å bli banalt.
Planlegningen gjøres enn mer elastisk ved at rum
som hall, garderober, anretning, bad og w. c. kan
legges hvor de sammen med de øvrige rum gir den
beste løsning av arealets utnyttelse. Loftsrum og
kjellerrum kan gjøres mer brukbare. Den elektriske belysning i hjemmene skal ikke
her bli gjenstand for en mere grundig behandling,
da en landsomfattende kampagne for belysning er
under förberedelse.
Ildsfaren fra lyslegemene eksisterer ikke, hvil
ket er av en viss betydning ved besteraraelse av
rummenes høide. Med hensyn til kubikkinnholdet
er det elektriske lys også av betydning, ved at det
ikke som brensel forringer luftens verdi ved å for
tære surstoff og avgi skadelige forbrenningspro
dukter.
Ennvidere er det elektriske lys et godt middel
til å fremheve den indre og ytre arkitektur ved
rikelig og vakkert lys og montering av lampene
hvor som helst de gir den beste virkning.
Til tross for at elektrisiteten kalorimessig ennu
ikke har overtatt den vesentlige del av opvarmnin
gen, er forholdet dog det at antall brenselsovner
ikke sjelden kan reduseres ved nybygning og at en
Elektrisk opvarmning.
Elektrisk belysning.
317
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
