Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 23. 15. august 1929 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT 1929, No. 23
eller flere kan settes ut av drift i eldre bygg, hvor
strømprisene tillåter delvis elektr. opvarmning.
dertil med den mindre gode varmefordeling, — så
må de 60 % reduseres betydelig for å få en korrekt
sammenligning med elektrisk opvarmning. Disse
varmetap kan være høist forskjellige da de avhenger
av mange ting som takhøide, rummenes utformning
og størrelse, veggenes varmeisolasjon m. m. Hvert
tilfelle bør behandles av en ekspert, som må ta
hensyn til alle de nevnte forhold, for at bygget ikke
skal bli belemret med for mange brenselsovner og
brandmurer.
Før da der fyrtes utelukkende med brensel var
det nødvendig å forsyne alle rum med brensels
ovner, seiv om noen av disse (bl. a. i soveværel
sene) kun blev benyttet på de koldeste dager og da
bare til bestemte tider for å få en «lunk». Sådanne
ovner kan nu ikke sjelden utelates idet elektrisiteten
overtar opvarmningen.
Brenselsopvarmning i elektriske kjøkkener og bad
kan også ofte utelates, særlig i leiegårder og i klima
som på sør- og vestland og opover langs kysten.
Der skal senere i artiklen gis et typisk eksempel
på en leilighet hvor 3 av 4 brenselsovner har kunnet
settes ut av funksjon ved overgang til delvis elektr.
opvarmning.
I hvor stor utstrekning det lønner sig å opvar-f
me elektrisk avhenger av strøm- og brenselspriser,
husets varmeisolasjon, klima og beliggenhet, for
holdet meilem antall soveværelser og dagligstuer,
og ikke minst av hvor stor vekt der legges på at ar
beidet med brensel og rengjøring lettes og de sani
tære forhold bedres.
Når man ved delvis elektrisk opvarmning kan
overflødiggjøre opvarmning med brensel i flere
rum og valget skal treffes meilem brenselsovner og
centralopvarmning, vil man kunne finne at central
opvarmningsanleggets rnerkostende ikke tilsvarer
dets fordeler. Ved et mindre antall radiatorer blir
nemlig anleggsomkostningene pr. radiator høiere
enn ved et større antall og bekvemraeligheten ikke
vesentlig større, når et fåtall brenselovner er til
strekkelig. Bestemmer man sig allikevel for central
opvarmning kan den begrenses til et mindre antall
radiatorer, i eneboliger event. kun i første etasje.
Hvor strømprisene er særdeles gunstige er hel
elektrisk opvarmning mulig som f. eks. i Stavanger,
hvor der endog bygges huser uten røkpiper.
Ved sammenligning meilem pris for brensel og
elektrisitet for opvarmning er det feilaktig bare å
regne med omkostningene for de kalorier som til
føres rummet. Brenselsovnens regulering er van
skelig, der fyres gjerne for sterkt især på milde
dager. Der fortæres unødig meget brensel i rum
som skal opvarmes i kortere tid, idet det brenner
videre når det er upåkrevet.
Noen ord om ovnstyper: Hvor plassen tillåter
det er stråleovner langt å foretrekke, da de avgir
betydelig raere varme i den nederste del av rummet
enn gjennemstrømningsovner. Stråleovner er noe
kostbarere enn gjennemstrømningsovner, men pris
differansen gjenvinnes snart ved at driftsomkost
ningene blir mindre.
Den varme som brenslet tilfører rummel for
deler sig ugunstig ved at den fortrinsvis søker mot
taket i et hjørne, mens den kolde trekk strømmer
langs gulvet fra vinduer og yttervegger mot ovnen.
Gjennemstrømningsovner har sin berettigelse
hvor der ikke er tilstrekkelig plass for strålefeltet,
under vinduer for å forhindre gulvtrekk og i
entréer eller haller hvorfra event. varmen delvis
skal ledes til en overliggende etasje.
Den bedre utnyttelse av den elektriske varme
betegnes bl. a. ved at temperaturdifferansen mel
lem gulv og tak kan være 10° mindre enn ved
brenselsopvarmning ved ovner. Ved at antallet av brenselsovner, piper og
brandmurer forminskes blir byggeomkostningene
mindre og planbehandlingen mer elastisk. Der
vinnes verdifull gulvflate og veggareal. Anbringel
sen av vegger, dører, skaper, møbler, tepper og
veggdekorasjoner lettes. Rummenes relative be
liggenhet kan bli gunstigere og rummene få en
bedre form ved at ikke alle må føres til piper. Ar
beidsrum, og bad kan henlegges til de mest bekvem
me steder i huset.
I denne henseende er centralopvarmning for
delaktigere enn opvarmning med ovner, da radia
torene kan plaseres bedre, dog ikke så fordelaktig
som elektriske ovner, da disse kan stilles på de ste
der i huset hvor de til enhver tid er til størst
nytte. De kan dessuten reguleres nøiaktig og øie
blikkelig.
Når elektriske ovner samarbeider med bren
selsovner virker de som varme-regulatorer og tem
peratur-utjevnere. Brenselsovnenes regulering blir
derved lettere og der opnås en mer ensartet tem
peratur, bl. a. ved at gulvtrekken forringes idet
elektriske ovner kan stilles under vinduene for å
opvarme den nedadstrømraende kolde luft.
Modernisering av gamle boliger lettes ved at
større værelser kan forandres eller opstykkes i
flere, gjerne til arbeidsrum eller bad.
Ved omkostningsoverslag må man hvor det
gjelder nybygg dessulen ta hensyn til at byggeom
kostningene kan bli mindre. En tilfredsstillende levering av varmt vann er
meget vanskeligere å opnå ved brensel enn ved
elektrisk energi.
Regnes der med at en brenselsovn gjennem
snittlig tilfører rummet en bestemt del, f. eks. 60 %
av brenslets varme, heri iberegnet tapet ved mindre
god regulering og overflødig videre-opvarmning og
At problemet løses best ved elektrisitet må stå
klart for alle, men hvorledes det skal løses mest
Elektrisk varmtvanntilberedning.
318
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
