Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 23. 15. august 1929 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
aktig er dette forhold for kjøkkenets vedkom-
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
No. 23, 1929
hensiktsmessig og økonomisk er der forskjellige
meninger om. mende da der her tappes varmt vann ca. 30
ganger om dagen.
En av de feil som begås er så stor at den straks
skal nevnes. Der installeres nemlig ofte beholdere
uten varmeisolasjon, især på badene. Uisolerte be
boldere er litt billigere enn isolerte og den ubety
delige prisforskjell synes å friste mange.
2. Der kan tappes varmt vann ved et tappested
på bekostning av de andre. På kjøkkenet f. eks.
kan tappes så sterkt, at det ikke blir tilstrek
kelig for bad, — og omvendt.
3. Når centralbeholderen er i kjelleren tapes
spillvarmen, som det er godt å ta med for op
varmning av husets rum seiv om varmetapet
fra en isolert beholder er lite.
Beholdere uten effektiv varmeisolasjon krever
langt mer strøm enn isolerte, for det første til å
varme vannet til brukstemperatur, for det annet
til å vedlikebolde temperaturen. Slås strømmen av
blir vannet snart koldt. Energiforbruket er om
trent det dobbelte.
4. Centralbeholderen må ha flottørkasse, som
regel på loftet for å få det nødvendige trykk.
Flottørkassen er utsatt for frysning og dens me
kanisme kan svikte. Da blir huset uten varmt
vann.
En godt isolert beholder er et ideelt varmema
gasin, Den bruker lite strøm og holder vannet
varmt i timevis uten strøm efterat vannet er bragl
op i temperatur. 5. På dager da varmt vann kun behøves ved elt
tappested (f. eks. i kjøkkenet), eller når be
hovet er litet, må allikevel den store central
beholders vann bringes op i og holdes ved en
høi temperatur. Dette betinger et langt større
Wattforbruk enn ved anvendelse av individu
elle beholdere som gir meget gunstigere regu
leringsforhold.
De som ikke kan eller vil forstå fordelene her
ved fremhever gjerne at spillvarmen opvarmer
rummet (som regel badeværelset). Men dette er en
dyr og dårlig opvarmning idet den ikke er reguler
bar og virker også når det ikke er nødvendig eller
når det er sterkt generende som om sommeren.
Man ser at gamle brenselbeholdere som regel
ikke varmeisoleres, når de omdannes til elektriske.
Dette bør selvfølgelig gjøres og koster ikke meget.
6. Når centralbeholderens vanntemperatur er
sunket for lavt til å være til nytte, må man ofte
vente i timevis før den rehabileres. Har man
to eller flere beholdere er der anledning til å
få varmt vann til enhver tid.
Skal rummet opvarmes er det meget bedre å
bruke en liten elektrisk ovn som bare benyttes når
påkrevet. (Ovner i badeværelser og andre fuktige
rum må monteres fast og jordledes.) 7. Centralanlegget er dyrt i drift. Beholderens
volum og strømforbruk må være større enn de
separate beholderes tilsammen.
De elektriske beholdere har den fordel felles
med andre elektriske apparater at de kan monteres
hvor det er mest ønskelig uten hensyn til pipe. De
fyller sig seiv fra vannledningen uten betjening.
Hvor strømmen fåes gjennem vippe er de påkrevet
for en jevn og effektiv utnyttelse av den elektriske
energi. De er så hensiktsmessige og økonomiske at
deres installasjon i kjøkken og bad (styrt-rum)
burde være en selvfølge for ethvert nybygg.
8. Centralanlegget er dyrere i anskaffelse enn et
anlegg med individuelle beholdere. De lange
ledninger må være av kobber for mest mulig
å hindre forstopning og dårlig vann og de bør
være varmeisolerte. Børledningene blir ufor
holdsmessig kostbare, de krqver plass og er
stygge om de ikke legges skjult, hvilket ytter
ligere fordyrer.
Det er som regel feilaktig å benytte en stor cen
tralbeholder med flottørkasse. Man får da lange
fordelingsrør til tappestedene, lunefull varmtvann
levering og’ uhensiktsmessig strømregulering.
Beholdere med påmonterte blandingsbatterier
og rør (også for styrt) fåes nu på markedet, hvilket
forenkler rørlegningen og gjør den billigere.
Individuelle beholdere er langt mer økonomiske
og tilfredsstillende, når de dimensjoneres og plase
res riktig. En enkelt av de individuelle beholdere
kan, uten flottørkasse, gjerne levere vann til nær
liggende tappesteder f. eks. bad og servanter eller
opvaskkum og utslagsvask.
Värmeelementet bør ligge inne i vannet for å
hindre unødig varmetap. Beholderne skal alltid
være regulerbare i tre trinn, seiv de minste.
Der gjøres ofte feil ved valg av beholdere både
med hensyn til innhold og Wattforbruk.
For kjøkkenbeholderen regnes ca. 8 1. vann å
90° pr. dag og person, f. eks. 40 1. for en familie
på 5 medlemmer. En 30 1., 300 Watt beholder er
da passende. For bad er 120 liter — 1000 W. å
anbefale. Med 250 W. («svakt») fåes ett bad pr.
dag om strømmen står på noenlunde jevnt døgnet
rundt, og dertil noe varmt vann for toalettvask.
Med 250 Watt leverer den daglig styrt for helé fa
milien og dertil noe varmt vann for annet bruk.
1. Varmetapet i vannledningene er stort, seiv om
de er varmeisolerte. Når der tappes tar det
tid før varmt vann fåes gjennem kranen. Seiv
ved den minste tapning fylles rørene med
varmt vann som senere avkjøles. Dette varme
tap gjentar sig til stadighet og belinger et bety
delig tillegg i strømforbruket. Mest ufordel-
Argumenter mot «centralsystemet»:
319
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
