Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 24. 25. august 1929 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Det næste som blev undersøkt var kjøleluftens
fordeling mellem spolebodene på den ene side og
statorjernet på den annen. Det viste sig da at selve
polbjulet virket som en betydelig sterkere ventilator
enn antatt og at de forholdsregler som var truffet
for å redusere motstanden i generatorens indre
hadde været meget effektiv slik at statoren fikk for
meget kjøleluft i forhold til spolebodene.
F’g- 3-
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT 1929, No. 24
På grunn av den mangeartede motstand i gene
ratorens indre er ventilasjonen ikke gjenstand for
en eksakt beregning, man er henvist til eksperimen
tets og erfaringenes vei. Det ligger da i sakens natur
at man bygger ventilatorene rikelige.
De krav av mekanisk natur som har været he
stemmende for generatorens konstruksjon er at
største kollivekt i emballert stand ikke må overstige
40 tonn, at største kollidimensjoner er begrenset av
norske statsbaners lesse- og konstruksjonsprofil for
bredsporede -baner, samt at generatoren skal være
selvventilerende uten motordrevne vifter.
Ved Noregeneratoren er der ett ventilatorhjul på
liver side av rotoren og skovlene er krumme med
radiell utløpsvinkel. Besteramende for skovlekon
struksjonen har været kravet om at maksimaltem
peraturen på spolebodene målt med termometer skal
være minst 10° C. lavere enn statorviklingens mid
lere motstandsmålte temperatur.
Statoren blev utført to-delt, hvilket gav store
støpejernsdeler, men ikke større enn at de holdt sig
innenfor baneprofilet. Det viste sig også at det var
mulig å holde vekten av en statorhalvdel inkl. jern
og viklinger under ca. 40 tonn slik at den kunde
transporteres frem til anlegget uten å måtte demon
teres. Såvel av hensyn til viklingen der må be
handles forsiktig som av hensyn til montasjetiden
var dette en fordel.
Da der hverken er radiale eller aksiale kjøle
slisser i rotoren, får generatoren all kjøleluft fra
ventilatorene.
Det første som blev undersøkt var om ventila
torene gav den garanterte luftmengde. Det viste
sig at luftmengden var ca. 30 % for stor, hvorefter
ventilatorene blev delvis tildekket.
I statorluftslissene blev der således målt hastig
heter på henimot 20 m/sek. og ved retningsvisere
blev det konstatert at den opvarmede kjøleluft fra
statoren strømmet fra statorryggen tilbake til spole
hodene og hindret kjøleluften fra spolebodene i å
strømme ut.
Generatoren må henregnes til de sterkt ventilerte
maskiner, den trenger ca. 2000 m3 kjøleluft pr. min.
og summen av friksjons- og ventilasjonstapene er
ca. 30 % av de samlede tap ved maksimalbelast
ningen. Karakteristisk for slike sterkt ventilerte
maskiner er at de går hurtig op i stasjonær tempe
ratur. Temperaturtidskonstanten for generatoren,
d. v. s. den tid som medgår før 63 % av den endelige
temperatur nåes er således 50 min.
Den forserte ventilasjon bringer en del proble
mer med sig, for det første hvor høit man bør gå
med lufthastigheten, for det annet hvorledes frik
sjonen og larmen i generatorens indre kan reduseres.
Skjønt den varmemengde som føres vekk fra en
flate stiger med lufthastigheten, er det kun ved små
hastigheter at der er proporsjonalitet mellem varme
mengde og hastighet, ved større hastigheter høier
kurven av og får meget til felles med en magneti
seringskurve. Det lønner sig ikke å arbeide på den
øvre del av denne kurve. For å rette på dette blev mellemrummet mellem
polene delvis avsperret med store messingblikk, slik
at polbjulet ikke kunde suge så meget luft fra ven
tilatorene. Man senket derved lufthastigheten i
statorslissene til ca. 13 ra/sek., bvilket viste sig å
være tilstrekkelig av hensyn til temperaturgaran
tiene, og opnådde samtidig en riktig fordeling av
kjøleluften slik at kjøleluften fra statoren ikke strøm
met tilbake til spolebodene.
Ved generatorens konstruksjon har man forsøkt
å redusere motstanden mot kjøleluften så meget som
dette lot sig gjøre, statorblikkpakkenes distansepro
filer er således ikke anbragt radielt men på skrå og
buet i luftens strømningsretning og de øvrige kiler i
sporene er nedfreset på skrå over luftslissene, slik
at de danner liten motstand mot kjøleluftens inn
trengen.
Fig. 2.
336
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
