Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 24. 25. august 1929 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
*
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
No. 24, 1929
luften gjennem selve generatoren, kunde da utføres
en del smalere. Rent anslagsvis vilde man derved
ha kunnet redusere ventilasjonstapene med ca. 35
kW. pr. generator, og når man ikke har valgt denne
løsning, men er blitt stående ved den rene egen
ventilasjon, skyldes det hensynet til den enklest
mulige drift for betjeningen, samt ønsket om å redu
sere alt hjelpemaskineri til et minimum.
På denne måte blev friksjonstapene for gene
rator nr. 1 og 2 under prøvene i verkstedet redusert
fra 344 til 264 kW., m. a. o. næsten 25 %.
En ytterligere reduksjon av ventilasjonstapene
kunde ikke opnåes med den forhåndenværende ven
tilator. Spørsmålet blir da ora man med en annen
ventilatorkonstruksjon kunde ha opnådd et bedre
resultat.
Kjøleluften tilføres polhjulviklingen med minst
mulig tap, dersom den suges inn mellem polene
uten støt og kjøleluften tilføres spolehodene eller
stavendene med minst mulig tap, dersom den presses
radielt ut mellem dem.
De krav av elektrisk natur som har vært he
stemmende for generatoren er i første rekke tem
peraturgarantiene under normale belastningsforhold,
spenningens størrelse, prøvespenningen samt hård
hetsgraden i annen rekke viklingens forlegning i
åpne spor, temperaturgarantiene under skjevbelast
ning, kravene til kurveformen samt at generatoren
skal ha direkte påbygget magnetiseringsmaskin.
Disse to krav kan imidlertid ikke opfylles sam
tidig av en enkelt ventilator, idet det første betinger
radielt stillede og det siste bakoverbøide skovler.
Man måtte i så fall ha en dobbelt ventilator — to
ventilatorhjul på hver side av rotoren — og sann
synligvis ledeapparat for det hjul som skaffer kjøle
luft til rotoren.
For statorviklingen er forlangt at viklingens
midlere motstandsmålte temperatur ikke skal over
stige 85° C. Da spolehodenes maksimale temperatur
målt med termometer ikke skal overstige 75° C.,
må man for den del av viklingen som ligger i jernet
regne med «hot spots» på 95 å 100° C.
Det er i sin tid hos Lahmeyer utført en rekke
forsøk på dette område dels med en dobbeltven
tilator med ledeapparat, dels med en enkelt ven
tilator med radielt stillede skovler og ledeapparat
såvel for innkommende som for utgående kjøleluft.
Forsøkene gav imidlertid ikke de gunstige resultater
man ventet sig av dem.
En midlere motstandsmålt temperatur på 85° C.
er lav, våre egne og de svenske normer av 1920
som går med på temperaturbestemmelse ved mot
standsmåling for så store generatorer tillåter 108° C.
og REM av 1923 tillåter 115° C. For «hot spots» i
Noregeneratorene — som ikke er garantert — kan
man foreta en sammenligning med de normer som
ikke tillåter temperaturbestemmelse ved motstands
måling for så store generatorer, f. eks. de ameri
kanske av 1925, de itailenske av 1927 eller de en
gelske av 1925. Går man ut fra at der finnes «hot
spots» på 100° C. i Noregeneratorene, så er dette
lavere enn de amerikanske normer som tillåter
120° C., men omtrent som de italienske som tillåter
102° C. eller de engelske som tillåter 98° C.
Senere har General Electric påvist at seiv om
friksjonstapene blir minst når kjøleluften suges inn
mellem polene uten støt resp. presses radielt ut
mellem spolehodene, så blir selve avkjølingen ikke
så effektiv som når kjøleluften treffer den flate som
skal kjøles med støt, altså under en viss vinkel,
m. a. o. den løsning som mekanisk sett gir de minste
tap er termisk sett ikke .så god. Det er antagelig
det kjente fenomen med et luftlag der kleber fast
ved flaten som gjør sig gjeldende og dette luftlag
fjernes lettere, dersom kjøleluften treffer flaten un
der en viss vinkel enn om den stryker parallelt med
flaten. For kontroll av «hot spots» under drift er der
innbygget tre motstandselementer i statoren. Dei
ene som ligger inne i en tann er særlig verdifullt,
fordi det er tilgjengelig for justering, hvilket ikke
er tilfelle med de to andre, som ligger i bunnen
av nutene.
Blir man derfor stående ved ett ventilatorhjul
på hver side av rotoren,, burde skovlene efter det
som er nevnt ha en passende skråstilling bakover
slik at kjøleluften treffer polhjulviklingen med støt
og spolehodene under en viss vinkel.
Når man ved Noregeneratoren allikevel har skov
ler med radial utløpsvinkel, skyldes dette de for
holdsvis strenge temperaturgarantier for spolehode
nes vedkommende.
Under prøvene blev der benyttet motstandsele
menter i større utstrekning, såvel for å finne even
tuelle varme punkter som for å kontrollere om der
var en naturlig fordeling av temperaturen i genera
torens indre. For generator nr. 4 blev der således
anvendt 11 motstandselementer, men de målte tem
peraturer lå vesentlig lavere enn man hadde ventet.
Spolehodene treffes under en vinkel på ca. 80°
med en lufthastighet av ca. 60 m/sek. Hver ven
tilator har 56 skovler og skovlebredden er praktisk
talt lik høiden, et forhold som også araerikanerne
har funnet gunstig.
Av ovenstående skulde fremgå at generatorene
er rikelige, hvilket burde føre til en lang levetid.
Samtidig er de riktignok blitt kostbarere enn om de
var dimensjonert efter REM av 1923, sannsynligvis
ca. 10 %, men når man bar funnet å burde fravike
normene på dette punkt, skyldes det for det første
at generatorene er forholdsvis store og ulempene
For å drive kjøleluften gjennem luftpipene har
man hatt under overveielse å anvende fremmed
ventilasjon med egne motordrevne vifter. Genera
torens påbyggede ventilatorer, som kun skulde presse
337
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
