Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 24. 25. august 1929 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
No. 24, 1929
helt ned til 0 uten anvendelse av regulerpoler for
hovedmagnetiseringsmaskin en.
Dersom nutetallet pr. polpar ikke er et like tall
reduseres de nuteharmoniske av 1. orden. Av denne
grunn blev der valgt en brøkvikling med 4,5 nut
pr. pol og fase eller 27 nuter pr. polpar. For å
redusere de nuteharmoniske av 2. orden, som da
blev de 54. harmoniske, måtte polskokanten og med
den dempestavene ved på hinannen følgende polpar
avvekslende forskyves % nutedeling til hver side
av polaksen. Mot de nuteharmoniske av høiere
orden er der ikke truffet noen forholdsregler.
Ved automatisk spenningsregulering kan hurtig
regulatoren anbringes i hjelpemagnetiseringsmaski
nens shunt, hvor man på grunn av små strømstyrker
kan anvende mindre og mere driftssikre regulatorer.
Forutsetningen er da at hjelpemagnetiseringsmaski
nen har en passende tomgangskarakteristikk slik at
man får en stabil regulering mellem tomgang og
fullast og ved å anvende den øvre krumme del av
tomgangskarakteristikken kan man som regel opnå
et tilfredsstillende resultat.
Dempeviklingen voldte mange vanskeligheter
under arbeidet med å redusere de nuteharmoniske
av 2, orden og for å finne den gunstigste forskyv
ning av polskokanten, blev der bygget en prøve
generator på et par hundre kW. med samme brøk
vikling som Noregeneratoren og med forskyvbare
poler og polsko. Med denne generator blev den
gunstigste forskyvning av polskokanten uteksperi
mentert på grunnlag av de optatte oscillogrammer.
Man skulde tro at man fikk en meget langsom
mere spenningsregulering med denne kaskade av
to magnetiseringsmaskiner og at del derfor måtte
være fordelaktigere kun å anvende én maskin. Det
viser sig imidlertid at selve kaskaden spiller en
liten rolle for den forsinkelse som opstår i spen
ningsreguleringen, i ethvert fall for store genera
torer, og grunnen er den at generatorens magnetiske
tidskonstanter er så store sammenlignet med mag
netiseringsmaskinenes.
En analyse av generatorens spenningskurve gav
meget tilfredsstillende resultater. Største avvikelse
fra sinusformen forekommer i toppunktet og er
2,25 %, den 5. harmoniske har en amplitude på
1,1 % og den 7. harmoniske på 0,9 % av grunn
hølgen.
Selve kaskaden betyr ingen nevneverdig forsin
kelse så lenge reguleringen foregår i en strømkrets
hvor spenningen er konstant, altså ved fremmel
magnetisering.
Av de nuteharmoniske er den 27. ca. 1 % av
grunnbølgen og skulde komme i resonans ved til
kobling av 2,8 km. fjernledning i tomgang. Da der
ikke er noen koblingsstasjon i denne avstand, men
først 20 km. fra Nore, kunde resonansen ikke
påvises.
Foregår derimot reguleringen i en strømkrets
hvor spenningen ikke er konstant, altså ved egen
magnetisering slik som det nu er på Nore, så kan
der opstå en langsomraere spenningsregulering,
men dette skyldes i så fall ikke så meget de serie
koblede magnetiseringsmaskiner i og for sig, som
egenmagnetisering kontra fremmedmagnetisering og
praktisk talt samme forsinkelse vilde man også få
ved kun å anvende én magnetiseringsmaskin når
denne er egenmagnetisert.
For å undersøke hvorledes de nuteharmoniske
drukner i fjernledningens kapasitet blev der optatt
en rekke oscillogrammer av spenningskurven for
generatoren med tilkoblet fjernledning i tomgang.
Fjernledningen blev tilkoblet seksjonsvis og de nute
harmoniske forsvant mer og mer, inntil de ved 60
km. fjernledning ikke lenger kunde påvises ved
hjelp av en oscillografsløife med et svingetall /? =
12 000.
Hvorvidt der ved egenmagnetisering opstår en
vesentlig forsinkelse i spenningsreguleringen av
henger av tomgangskarakteristikkens form for ved
kommende magnetiseringsmaskin og motstandslin
jens beliggenhet i forhold til lomgangskarakteristik
ken, ti ved egenmagnetisering er det kun differansen
mellem disse to kurver der gir det overskudd av
spenning som kan hevirke en økning av felt
strøramen.
Noregeneratorene har direkte påbgggede magne
tiseringsmaskiner, en hovedmagnetiseringsmaskin
på 130 kW. som er fremmedmagnetisert fra en
hjelpemagnetiseringsmaskin på 3 kW. som er egen
magnetisert i den nuværende utførelse. Hoved- og
hjelpemagnetiseringsmaskinen har hver sin shunt
regulator.
Det vilde føre for langt å gå nærrnere inn på
dette punkt, kun skal nevnes at generatorens tom
gangstidskonstant er beregnet til 8,3 sek. og målt til
ca. 9 sek. Med kaskaden av magnetiseringsmaskiner
er torngangstidskonstanten med egenmagnetisert
hjelpemagnetiseringsmaskin 13 sek. og med frem
medmagnetisert 11 sek., man vinner altså 2 sek. ved
å gå over fra egen- til fremmedmagnetisering av
Utførelsen med to magnetiseringsmaskiner byr
på flere fordeler og ikke noen vesentlige mangler.
Ved håndreguiering arbeides med konstant spen
ning på hjelpemagnetiseringsmaskinen og regu
leringen foregår ved hjelp av hovedmagnetiserings
raaskinens shuntregulator. På denne måte kan man
opnå en stabil spenningsregulering for generatoren hjelpemagnetiseringsmaskinen. (Fo rts.)
341
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
