Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 25. 5. september 1929 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
y c. h.
(Forls.)
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
No. 25, 1929
bjerkeløv og nasjonalfarvede vimpler og flagg med
kulørte elektriske lamper iblandt. Turen varte fra kl. 9
om aften til 5 om morgenen og begunstigedes av en spe
siell stor og stemningsfull måne og det herligste milde
vær som gjorde hele reisen til det reneste eventyr.
Rundt på strandkantene hvor man drog forbi var der
tendt bål som hos oss en St. Hansnatt så at intet
middel til å kaste glans over ferden var ladt ubenyttet.
Så gikk timene med avvekslende traktering, dans, kvar
tetsang og drikning av dusbroderskap til man tilslutt
var i Vilraanstrand og avskjedens time slo.
Man kan forstå at næste mann i rekken gjerne ser
at der går en del år før kommende nordiske møte
løper av stablen for at man ikke skal ha festdagene
i Finnland i alt for frisk minde. Men vi andre som
fikk anledning til å være med på denne eventyrreise
som opholdet i Finnland og samværet med våre finske
værter og øvrige kolleger virkelig var, vi er kommet
hjem et strålende minne rikere og ønsker tross alt at
det ikke må vare altfor lenge før vi igjen kan sarales
for å gjenopfriske de gjode bekjentskaper og knytte
de nordiske bånd ennu fastere.
Kraftverket serverte derefter middag på stadshotellet
som efterfulgtes av ferdens mest stemningsfulle del,
tilbakereisen over Saimensjøen. Ruten var her nemlig
lagt med en seks timers båtreise på en for anledningen
bygget høist eventyrlig farkost som gav rummelig bord
og benkeplass for de 350 deltagere og ennu levnet
rum for et rikelig dimensionert dansegulv av aller finesle
sort og musikktribune. Det hele var omkranset av
Foredrag i Norsk Elektroteknisk Förening av ing. Hjort den 29. april 1929.
anleggets fulle utbygning hvad oljekjøling, oljeprøv
ning, kontroll og eftersyn angår.
Dersom man ved en sammenligning mellem
enfase- og trefasetransformatorer bortser fra kob
lingen trekant/trekant og Iiolder sig til trekant/
stjerne som vel er den almindeligste, så er de vesent
ligste fordeler ved enfasetransformatorene den
mindre transportvekt, som bl. a. krever mindre kra
ner i kraftstasjonen og den billigere reserve, idet
man ved en gruppe på tre enfasetransformatorer
nøier sig med reserve for én av dem.
Kjølesystemet var oprinnelig fastlagt til innven
dig vannkjøling og de to første transformatorer blev
bestilt med dette kjølesystem. Den største mangel
ved innvendig vannkjøling, at vannet ved brist i
kjøleslangene lekker ut i oljen, hadde man tenkt å
fjerne ved å sette kjøleslangene under sug fra et
ejektoranlegg slik at der hlev undertrykk på kjøle
vannet i forhold til oljen. Ved å forvarrae suge
luften, kunde man også med et ejektoranlegg opnå
en effektiv uttørring av kjøleslangene, når transfor
matoren skulde settes ut av drift i kulden, mens
man uten et ejektoranlegg måtte treffe andre foran
staltninger for å klare dette.
Det viste sig imidlertid at det også var mulig
å konstruere en trefasetransformator slik at den
kunde transporteres frem til Nore uten at kjerne med
viklinger måtte tas fra hinannen og dermer bortfalt
den første fordel ved enfasetransformatorene. Man
trenger riktignok en større verkstedkran for trefase
transformatorene og baksningen faller en del tyngre
enn for enfasetransformatorenes vedkommende,
men man fant ikke å kunne tillegge disse hensyn
særlig vekt sammenlignet med den høiere virknings
grad og lavere pris for trefasetransforraatorene.
Ejektoranlegget viste sig imidlertid å by på
praktiske vanskeligheter ved utførelsen og man be
stemte sig derfor til å ta kjølesystemet op til fornyet
overveielse i forbindelse med anskaffelsen av de to
næste transformatorer, idet forutsetningen var at
også de to første transformatorer skulde forandres,
dersom man bestemte sig for et annet kjølesystem.
Prisforskjellen var nemlig så stor at også den
annen fordel ved enfasealternativet, den billigere
reserve, bortfalt ved mer enn tre aggregater i drift
på Nore.
Ä gjennemgå alt som taler for og imot de for
skjellige kjølesystemer i sin almindelighet, vilde føre
for langt og man skal derfor innskrenke sig til å
nevne det viktigste hvad Nore angår, først ved en
sammenligning mellem pressluftkjøling og vann
kjøling i sin almindelighet og dernæst mellem inn
vendig og utvendig vannkjøling.
Rent driftsmessig sett kunde det heller ikke være
tvilsomt hvad som var å foretrekke enten 8 trefase
transformatorer eller 24 enfasetransformatorer ved
Transformalorene.
Nore kraftverks elektriske del.
Fra tilbakereisen over Saimensjøen.
351
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
