Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 25. 5. september 1929 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
1929, No. 25
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
av hensyn til vekten med det for Nuraedalsbanen
tillatte akseltrykk på 12 tonn og de største spesial
vogner man kunde regne med.
Fordelene ved pressluftkjøling er at man undgår
vann som kjølemiddel og alle de ulemper vannet
medfører, f. eks. drift av kjølevannspumper, frys
ning og sprengning av kjølevannsrør, inntrengen av
vann i oljen o. s. v.
Det næste som blev undersøkt var om en fera
benet transformator kunde konstrueres slik at den
aktive del — kjerne med viklinger — kunde trans
porteres frem til anlegget uten å tas fra hinannen.
Dette lot sig heller ikke gjøre av hensyn til vekten
og akseltrykket.
Manglene ved pressluftkjøling er at der ved liver
transformator trenges et eget vifteanlegg som må
bygges i hus og krever så stor plass, at det van
skelig kunde anbringes i friluftsanlegget på Nore,
effektforbruket til viftene er over det dobbelte av
det som trenges til pumper ved utvendig vannkjø
ling, transformatoren blir så stor at kjerne med
viklinger må tas fra hinannen for forsendelsen og
den pressluftkjølte transformator er ca. 18 % kost
barere enn den vannkjølte.
En trebenet utførelse klarte vekten og aksel
trykket, men det var først efterat man hadde fore
tatt forskjellige foranstaltninger ved isoleringen av
de øverst og nederst liggende spoler mot åkene at
det var mulig å redusere benhøiden så meget at
den klarte baneprofilet.
Man blev derfor stående ved en trebenet utførelse
av Norelransformatoren med monokoncentrisk an
ordning av viklingen og en kortslutningsspenrfing
på ca. 15 %. En trefasetransformator av denne type
og størrelse synes tilfeldigvis også å være den største
hvis aktive del kan transporteres komplett frem til
Nore uten at det foreskrevne akseltrykk og bane
profilet blir overskredet.
Man fant derfor at fordelene ved pressluftkjø
lingen ikke stod i noget rimelig forhold til manglene,
særlig den betydelige merpris. Helt anderledes kan
naturligvis forholdet stille sig, dersom kjølevann
ikke kan skaffes med rimelige omkostninger.
Den vesentligste forskjell mellem innvendig og
utvendig avkjøling ligger i adgangen til å kontrollere
kjøleanlegget under drift samt i rauligheten for å
skaffe en reserve. Av spesielle krav som er stillet og som har vært
av betydning for transformatorens dimensjonering
kan nevnes temperaturgarantiene, prøvespenningen
samt at den tvungne oljecirkulasjon på grunn av
pumpene ikke måtte utnyttes til en større oljehastig
het mellem viklingene for derved å dimensjonere
transformatoren mindre enn om den hadde vært
bygget for innvendig vannkjøling.
Ved invendig vannkjøling er der overtrykk på
kjølevannet i forhold til oljen, man er avhengig
av en kjølespiral som ikke kan eftersees under drift,
kjøleslangen trenger lang tid for å utskiftes, dersom
den er ødelagt og må tømmes omhyggelig for vann,
dersom transformatoren skal settes ut av drift i
kulden.
Ved utvendig vannkjøling får man riktignok olje
cirkulasjonssystemet med motorer, pumper og kjø
lere i tillegg, men man kan opnå overtrykk på oljen
i forhold til kjølevannet og ved å anordne lo pa
rallelle kjølesystemer, så man får full reserve blir
kjøleanlegget til enhver tid tilgjengelig for eftersyn.
Hvad temperaturgarantiene angår skal viklin
genes midlere motstandsraålte temperatur ikke over
stige 75° C., hvilket ved en kjølevannstemperatur av
25° C. svarer til en temperaturstigning på 50° C.
Denne temperatur er lavere enn normene som til
låter en maksimaltemperatur av 95° C., og grunnen
til at man har valgt transformatorene så rikelige er
den samme som nevnt for generatorenes vedkora
raende. Fordyrelsen saramenlignet med en trans
formator dimensjonert efter normene er ca. 13 %.
Alle forhold tatt i betraktning fant man derfor
å burde foretrekke utvendig vannkjøling for trans
formatorene i friluftsanlegget på Nore og de to
først bestilte transformatorer blev også forandret
til dette kjølesystem. Prøvespenningen er omtrent som normene före
skriver 2 E + 11 000 V., d. v. s. 275 kV. Prøve
spenningen er fastlagt i forhold til høieste drifts
spenning som kan forekomme og ikke i forhold til
den påsteraplede tomgangsspenning for ikke unødig
å fordyre transformatoren, idet der med den valgte
kortslutningsspenning blir en temmelig stor forskjell
mellem tomgangsspenningen og driftsspenningen.
Angående isoleringen av inngangsvindingene kan
nevnes at prøvespenningen for disses vedkoramende
begynner med 85 kV. for de ytterste spoler og avtar
gradvis til 65 kV. En ytterligere forsterkning av
inngangsvindingenes isolasjon anså man for å være
av tvilsom verdi.
Går man ut fra en trefasetransformator med
utvendig vannkjøling, blir de næste spørsmål hvor
dan viklingene bør anordnes samt om transforma
toren bør bygges fembenet eller trebenet.
Hvad anordningen av viklingene angår, ønsket
man den monokoncentriske utførelse som konstruk
tivt sett er den enkleste og beste og gir en høi kort
slutningsspenning. Den monokoncentriske utførelse
er også billigere enn den bikoncentriske og har en
bedre virkningsgrad.
En fembenet utførelse av Norelransformatoren
blev nærmere undersøkt m. b. p. transportmulig
hetene.
Grunnen til at man ikke har utnyttet den tvungne
oljecirkulasjon til en større hastighet mellem vik
lingene, er at man vilde sikre sig mot at tilfeldige
driftsmessige stansninger i oljecirkulasjonen skulde
Det første som måtte bringes på det rene var
om det var mulig å transportere en fembenet trans
formator komplett inkl. olje frem til anlegget. Dette
lot sig gjøre av hensyn til baneprofilet, men ikke
352
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
