Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 26. 15. september 1929 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
(Forts.)
kraftverks elektriske del.
Nore
Foredrag i Norsk Elektroteknisk av ing. Hjort den 29. april 1929.
Förening
(Slutn.)
Beskyttelsesanordninger for generaiorene.
Mot de hyppigst forekommende generatorfeil,
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT 1929, No. 26
I sin almindelighet vil dog kondensasjonsanlegg
i industrielle bedrifter kun ha betydning som reser
veanlegg eller som kraft-supplering i samarbeide
eller direkte kombinasjon med mottrykksanlegg.
Store kraftverker vil i Norge i ennu større grad enn
i Schweiz og Bayern, bli basert på vannkraft. Stor
kraftverker basert på varmeenergi har således ingen
direkte interesse for Norge, men utviklingen av
store varmekraftstasjoner i utlandet har allikevel
betydning for den eksportindustri som ikke er bun
det til bestemte steder eller bestemte kraftmidler.
Nettop denne industri har til sine tider søkt den
norske vannkraft på grunn av dens prisbillighet,
sammenlignet med varmekraft eller utenlandsk
vannkraft. Forholdene lå i enkelte tilfelle så gun
stig an, at det har vist sig mulig på grunnlag av
den billige kraftpris å fremstille eksportvarer, som
med tillegg av frakt og toll allikevel var fullt kon
kurransedyktig i de store industriland. Disse for
hold blir i en ikke liten grad forskjøvet ved ned
gangen i produksjonsutgiftene for varmekraftener
gien, mens på den annen side den i de senere år
utbyggede vannkraft er blitt forholdsvis dyr.
produksjon av 70 til 80 kg./m.5 heteflate, og er utstyrt
med trapperistfyring for rå brunkull og luftfor
varmning til 160°.
I forbindelse hermed kan nevnes at høitrykks
kjelens ringe vanninnhold med dens derav følgende
sterke ømfintlighet overfor belastningssvingninger
har gitt støtet til en forbedring av fyringens elasti
sitet, ved hel automatisk regulering av såvel kull
som lufttilførsel gjennem fyringsregulatorer som er
behersket av damptrykket eller dampleveransen.
Herved lykkedes de*t å gjennemføre automatiserin
gen ikke alene for kullpulverfyring, men i nesten
samme grad også for moderne vandrerist- og sto
kcrfyringer, Jeg ser i denne i Norge ennu ubenyttede
fremgangsmåte, et særlig for industrielle anlegg,
meget betydningsfullt fremskritt, da det ved felles
regulering av et helt kjelhus er mulig å opta belast
ningssvingninger uten forandring i kjeltrykket, for
høie kjelenes belastningsmulighet, redusere betje
ningen, samt å spare eller i hvert fall forminske
kostbare akkumuleringsanordninger.
Ved mindre dampmengder er stempeldampma
skinen turbinen overlegen, idet den gir en større
bevegelsesfrihet m. h. til slagvolum og fylning og
opnår en høi varmeutnyttelse (75 til 80 %) allerede
ved relativ liten ydelse. Til tross for dampturbinens
driftstekniske fordeler har derfor mottrykksdriften
med høie kjeltrykk for ydelser inntil 2000 kW åpnet
et nytt arbeidsfelt for stempeldampmaskinen.
For å få et sammenligningsgrunnlag ang. disse
forhold, er det av stor betydning å være orientert
over anleggs- og produksjonspriser for varmekraft
energien i de store industriland under de gunstigst
opnåelige betingelser.
Energiproduksjonen i store varmekraftverker
baseres praktisk talt utelukkende på dampturbiner
med kondensasjon. Anlegget av sådanne verker er
i mindre grad enn vannkraftverker avhengig av
stedlige forhold, men er dog bundet til gunstige be
tingelser med hensyn til avsetningsforholdene for
kraften og kjølevanns- og kullforekomster, hvorved
meget hyppig en av disse faktorer gir utslaget. Så
ledes har f, eks. den for Tyskland meget betydnings
fulle utnyttelse av brunkullforekomster kun vært
mulig ved å anlegge kraftverkene like ved grubene,
da kullene på grunn av sin lave brennverdi (ca,
2300 kcal) og sitt store vanninnhold (52 %), ingen
transport tåler. Dette har ved kullenes store pris
billighet vist sig fordelaktig, seiv når der ikke
finnes noe kjølevann for driften av kondensasjons
anleggene og dermed vakuumet blir relativt ugunstig.
Hvis energiforbruket ikke gjennem mottrykks
anlegg kan bli dekket i sin totalitet ved de til op
varmningen nødvendige dampmengder, så kan kom
binasjonen av mottrykkskraft og kondensasjons
kraft seiv ved mindre kraftanlegg være økonomisk
fullt forsvarlig. Da den ved kondensasjonsdrift til
kraftfremstilling utnyttede del av dampens varme
innhold er betydelig større enn ved mottrykks
anlegg, krever kondensasjonsdriften for den sam
me ydelse en vesentlig mindre totale dampmengde
og dermed mindre kjelanlegg. De i de siste år i
Norge installerte dampanlegg med kondensasjon
har allerede ved relativt små enheter gitt meget
gunstige økonomiske resultater, til tross for at kull
behovet pr. k\Vt. er ca. 3—4 ganger så stort som
ved mottrykksanlegg.
kortslutning mellem fasene og jordslutning benyttes
differentialbeskyttelsen i en eller annen form kom
binert med en jordslutningskobling med eller uten
nullpunktsmotstand.
Valget av beskyttelsesanordninger for genera
torene avhenger av hvilke feil man vil sikre sig mot
for ved hjelp av frakobling og avmagnetisering av
den defekte generator å redusere de skadelige følger
til et minimum.
Da en vindingskortslutning ikke vil bevirke noen
strømdifferanse raellem begynnelsen og enden av
viklingen, kan differentialbeskyttelsen ikke anven-
362
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
