Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 26. 15. september 1929 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
No. 26, 1929 ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
ske papirfabrikker, tillåter ikke helt ut å nyttiggjøre
den ved trykkøkning opnåelige økning av kraftpro
duksjonen, da turbinenes virkningsgrad faller sterkt
med avtagende dampmengde. Fig. 2 og 3 viser
kraftproduksjonens avhengighet av dampmengde Og
kjeltrykk. Tallverdiene angir kWh./tonn damp, ved
et mottrykk av ca. 2 ato og de i fig. 2 inntegnede
antagelser m. h. til damptemperaturen. Økning av
trykkhøiden forhøier riktignok også ved mindre
dampraengder den produserbare energimengde,
men anleggsutgiftene blir så meget større, at trykk
økningen som regel ikke kan forsvares økonomisk.
Høie kjeltrykk er således bundet til store darap
mengder, og det er, under hensyntagen til anleggs
utgiftene, erfaringsmessig lite lønnsomt ved damp
turbindrift å gå med trykket høiere enn svarende
til dampmengden i tonn (se kurven, inntegnet i
fig. 3).
det til storindustrielle anlegg eller til kraft-varme
verker som felles forsyner flere varmeforbrukende
bedrifter.
Som eksempel for den konstruktive utformning
på sådanne moderne høitrykksindustrianlegg anfø
rer jeg et 100 at, anlegg i brunkullbrikettindustrien,
som vi hadde anledning til å studere nærmere.
Dampturbinen arbeider med 100 at. inntre
delsestrykk med avtapning ved 13,5 at. til drift av
brikettpresser og mottrykk av 3 at. til opvarraning
av tørketromlene for brikettene. I høitrykksdelen
arbeider max 96 tonn damp, i lavtrykksdelen 55
tonn damp. Ydelsen 12 000 kW. Den termody
namiske virkningsgrad andrar ved gunstigste be
lastning (10 800 kW) i middel 80 %. Belastnings
forholdene er meget jevne, og kjelen og turbinen
reguleres kun ved trykkeregulator og automatiske
fyringsregulator, uten akkuraulerende innretninger.
Den fulle utnyttelse av de i den tekniske utvik
ling liggende utbygningsrauligheter er således bun
Kjelene fig. 4, er bygget som steilrørkjeler med
120 at. damptrykk, 480° temperatur og en damp-
Fig. 4. Steilrørkjel av 466 m.2 heleflate ved 120 ato driftstrykk.
361
Langsschniff
f —— * i|i f |H :
: •’ i ,
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
