Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 26. 15. september 1929 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
kongress inneværende sommer, c. Ff.
Den elektriske glødelampes 50*års jubileum.
1929, No. 26
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
Efter at »Fionia« hadde bragt deltagerne tilbake
til Kjøbenhavn gav Kjøbenhavn kommune en motta
gelse med ball i byens vakre rådhuslokaler.
Avholdelsen av et faglig møte av så store dimen
sjoner som dette nordiske ingeniørmøte var i virkelig
heten et dristig eksperiment. Det blev imidlertid uom
tvistelig en stor sukces, hvad der i første rekke skyld
tes den glimrende organisasjon og förberedelse, men
det smukke sommervær som møtet fra først til sist
var begunstiget av bidrog også i høi grad til det
gode resultat.
2300 mennesker i ett rum er antagelig skandinavisk
rekord og blir neppe særlig snart slått.
Møtets siste dag blev benyttet til en utflukt til
Helsingør med Østastiske Kompagnis prektige 8000
tonns motorskib »Fionia«, som var stillet til disposi
sjon for møtet. Turen opover Øresund i det vidun
derlige sommervær vil sikkert for deltagerne være ett
av de smukkeste minner fra møtet. I Helsingør beså
man det praktfulle Kronborg slott, hvor man tilslutt
saraledes i den nyrestaurerte riddersal. Her holdtes
møtets siste foredrag av den nyutnevnte professor i
matematikk ved Universitetet i Oslo, dr. Edgar B.
Schieldrop, om »Ingeniører i teknikkens tidsalder«.
Dette foredrag var det eneste som ikke var av
faglig teknisk art, men det var viet ingeniøren som
sådan og som samfundsborger. Det formfullendte og
tankevekkende foredrag blev påhørt med intens inter
esse og opmerksomhet av det veldige auditorium og
blev belønnet med langvarig bifall. Møtet sluttet med
en rekke takketaler av representanter for de delta
gende land. For de norske ingeniører takket N. I. F’s
president, ingeniør Frmann Dahl, og han sluttet med
å uttale håbet om at det næste nordiske ingeniørmøte
måtte kunne holdes i Norge.
Man skulde tro at det apparat som en sådan
kongress er vokset op til skulde vekke ængstelser for
å fortsette avholdelsen av møter av disse dimensjoner.
Det beste bevis for vellykketheten må det derfor være
at man straks nedsatte et utvalg for fortsatt samarbeide
og at utvalget uttalte sig for ønskeligheten av også
fremtidig avholdelse av nordiske ingeniørmøter. Da
det første møte blev avholdt i Stockholm i 1897 og
dette andet først kom 32 år efter har man jo allike
vel nogen tid til å forberede sig på avholdelsen av det
tredje møte som da formentlig vil skje pr. radio i likhet
med den tysk-hollandsk-checkoslovakiske elektrotekniker-
ledninger frem til de fjerneste kroker, bortsett fra
enhver tale om økonomi. Man er begynt å se det som
en menneskerettighet, det å ha elektrisk lys.
Den elektriske glødelampe er en så dagligdags ting
at når vi hører at det nu er 50 år siden dens op
finnelse så tenker vi i første øieblikk: »Å, ikke annet«
og vår tilbøielighet går i retning av andre »mere inte
ressante« ting.
Den elektriske buelampe hadde ingen utbredelse
ved glødelampens fremkomst, den kunne bli benyttet
til fremstilling av solen på teatret og den hadde vært
forsøkt anvendt i krig, dog uten synderlig held. Sam
men men glødelampen har den utviklet sig til en høi
grad av fullkommenhet, og den har på en viss måte
holdt konkurransen oppe med glødelampen, dog kun
for bestemte øiemed, således hvor der trengtes store
lyskilder, f. eks. til gatebelysning eller hvor det er
viktig at lyskilden er såvidt mulig punktformig, f, eks.
ved projeksjon, eller hvor den fotografiske virkning
av lysets blå og fiolette stråler spiller en stor rolle,
f. eks. ved filmoptagelse. Men seiv på disse områder
trenges buelampen nu tilbake. Glødelampen går sei
rende ut av konkurransen på alle områder.
En dagligdags ting er glødelampen, men la oss
tenke oss den foruten, hvorledes vilde verden ha sett
ut idag? Naturligvis, man vilde leve også uten gløde
lampen, men det nuværende produksjonsnivå og det
nuværende kulturliv vilde ha vært en umulighet. Alt
liv krever lys, derfor er ildens opdagelse den største
opdagelse som noen gang er gjort og glødelampens
opfinnelse muligens den største opfinnelse i historien;
jeg kjenner i alle fall ikke noen annen som kan
sidestilles.
Vel hadde man, da glødelampen fremstod, både
petroleumslamper og gasslys, ja ennog elektriske bue
lamper. Gasslyset var slett, det har senere under kon
kurransen med den elektriske glødelampe utviklet sig
til det bedre, men står dog uendelig langt tilbake for
det elektriske glødelys. I byene kunde gasslyset være
anvendt, men vanskelig i de tynt befolkede land
distrikter.
Det som gjør glødelampen så verdifull sammen
lignet med de konkurrerende lyskilder er at den kan
fremstilles i alle størrelser, fra de medisinske lamper
på brøkdeler av en Watt op til hvilkesomhelst ønske
lig størrelser. Nærmest for å vise hvad der kan pre
steres, er der lavet glødelamper på optil 50000 Watt.
Noen praktisk bruk har lamper på denne størrelse
ikke. Glødelampene er mere ildsikre enn alle andre
lyskilder, de kan anbringes hvorsomhelst, tendes og
slukkes på avstand, de hverken ryker eller oser og
tilfører ikke luften skadelige forbrenningsgasser. Lyset
Petroleumslampen har hatt sin store misjon, og
ære være den for det. På adskillige steder må den
ennu gjøre tjeneste; men ingen er i tvil om hvilke
store fordeler det elektriske lys har fremfor petroleums
lyset. Så store er disse fordeler at man i bystyrer og
herredsstyrer bevilger store beløp for å få de elektriske
Lars Berg.
Av dipl.ing,
368
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
