Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 26. 15. september 1929 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
No. 26, 1929
er konstant, förutsatt konstant spenning, og lampene
krever så å si intet pass.
oprettelsen av elektrisitetsverkene. Den var det som
gjorde at dynamoen kunne komme til utstrakt nytte.
Elektrisitetsverkene gav senere foranledning til adskil
lig annen anvendelse av elektrisitet. Glødelampen var
det som brøt veién, og ennu er det elektriske lys uom
stridelig det verdi fulleste elektrisiteten og den elektri
ske forskning har gitt oss.
Den største kulturopgave for menneskene har vært
overvinnelsen av mørket. Den elektriske glødelampe
har bidratt mektig til løsningen av denne opgave.
Når lyset er borte, er mennesket maktesløs. Uten lys
— ingen produksjon, inlet kulturliv, kun søvn og
mørkreddhet. Det kunstige lys har gjort produksjon og
kulturliv mulig utover den grense dagslyset stiller og
har satt mørkreddheten på dør. Den elektriske gløde
lampe har den aller største andel deri. Den fortjener
å hedres av den hele menneskehet ved sitt 50-års
jubileum.
For 50 år siden fødtes den elektriske glødelampe,
da fødtes også elektroteknikken. Glødelampens opfin
nelse var den spire som fikk hele det elektriske erhverv
liv til å blomstre frem og som gav støtet til den mo
derne elektroteknikk. Vi elektroteknikkere og vi som
er beskjeftiget i den elektriske branche har således
god grunn til å tenke over og i takkneralighet min
nes den elektriske glødelampes 50-års jubileum.
For oss elektroteknikkere og for alle som er be
skjeftiget i den elektriske branche betyr glødelampens
jubileum ennu meget mere. Glødelampen er ganske
enkelt elektroteknikkens og den elektriske branches
fundament. Glødelampen var det som gav støtet til
I et par efterfølgende artikler skal der fortelles om
opfinnelsen og om de festligheter jubileet gir foran-
Linje for teknisk fysikk ved Norges tekniske høiskole.
Fra høsten vil man ved høiskolen få en ny linje,
nemlig en linje for teknisk fysikk. Den henhører under
Den almindelige avdeling.
maik, har senere vært drøftet av en av professorutvalget
opnevnt komité for revisjon av høiskolens studieplan.
Efter forslag fra denne komité blev ivår linjen for teknisk
fysikk besluttet oprettet av professorrådet, hvilken be
slutning senere er approbert av departementet. Det
fysiske institutt vil således nu bli utnyttet på den måte
som tenkt da det blev besluttet bygget.
Som bekjent blev det nye fysiske institutt, som var
kommet istand efter professor Sælands initiativ, innviet
i 1925.
De endelige planer for dette institutt blev utarbeidet
og vedtatt i 1922. Sammen med planene fremla pro
fessor Sæland også et forslag til oprettelse av en teknisk
fysisk linje ved høiskolen.
Planen for den nye linje er inntatt i programmet
for høiskolen for 1929 —1930.
Efter denne plan begynner det spesielle studium ved
linjen for teknisk fysikk først i 3dje studieår, idet iste
avdeling gjennemgås ved en av de avdelinger som har
fullstendig kursus i matematikk, mekanikk og fysikk
(avd. III, bygningsingeniøravdelingen, avd. IV, elektro
tekniske avdeling eller avd. VI, maskinavdelingen).
Studenter fra avd. II, bergavdelingen, og avd. V, kjemi
avdelingen, kan dog også gå over til linjen for teknisk
fysikk, men de må da innen utgangen av 5. semester
ha avlagt fullstendig eksamen i matematikk I og II
og mekanikk I og II.
1 dette forslag anførte prof. Sæland, efter å ha pekt
på, at man i Trondhjem i det nye fysiske institutt efter
hans skjønn bygningsmessig sett vilde få et av de beste
fysiske institutter i Skandinavien, at det vilde være lite
rasjonelt ikke å utnytte de muligheter et sådant institutt
byr på til annet enn den rent elementære undervisning,
som de nuværende fagavdelinger ved høiskolen krever,
og den mere eller mindre tilfeldige forskningsvirksomhet
som instituttets eget personale kan drive. De muligheter
som instituttet vil by også for den videregående under
visning i fysikk og for en mere systematisk dreven
forskningsvirksomhet burde snarest mulig søkes fullt
utnyttet.
Til 2nen avdeling for linjen for teknisk fysikk hører
følgende obligatoriske fag: Matematikk III, mekanikk
III, rettslære, socialøkonomi, finansvidenskap og stati
stikk, fysikk og teoretisk fysikk samt fysikalsk labora
torium. Hertil kommer så øvelser i instrumentmaker
arbeide.
For oprettelsen av en linje for teknisk fysikk an
førtes enn videre det ennu viktigere hensyn til indu
striens behov for fysikere. Dette behov var i de store
industriland i stadig stigende, og prof. Sæland gikk ut
fra, at industrien også hos oss i større og større ut
strekning kom til å behøve fysikere. Utdannelsen av
disse burde foruten ved universitetet også foregå ved
den tekniske høiskole, idet det blev fremholdt at de
fra høiskolen utdannede fysikere vilde bli mere skikket
til å ta tjeneste i industrien enn de fysikere som kommer
fra universitetet.
Foruten i disse fag må der også avlegges eksamen
i en del valgfrie fag. Av sådanne fag har man akustikk,
optikk, røntgenteknikk, videregående mekanikk eller
fag fra de øvrige avdelinger.
Studenter fra avd. 111, IV og VI må dessuten av
legge eksamen i uorganisk og analytisk kjemi og i 2
semestre arbeide i kjemisk laboratorium med 6 ukent
lige timer i høstsemester.
Ved de fysiske institutter utdannes i almindelighet
fysikere efter 2 retninger neralig tek?iiske fysikere og
Professor Sælands forslag, som efter hans forflyttelse
til Oslo blev optatt av hans eftermann, professor Holts-
ledning til. Lars Berg.
369
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
