Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 27. 25. september 1929 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
(Slutn.)
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
No. 27, 1929
som nådde frem til et resultat. Englenderen Swan be
skjeftiget sig med den elektriske glødelampe fra 1877
og foreviste i 1880 sin lampe for New Castle on Tynes
kjemiske selskap. Svvans lampe blev forevist på verdens
utstillingen i Paris samtidig med Edisons, men vakte
ikke på langt nær den opmerksomhet som den siste.
Englenderne regner at Swans opfinnelse forelå allerede
i 1878 og feiret derfor ifjor glødelampens 50-års jubi
leum. Det får være dermed som det vil. Så meget
kan dog sies, at om Edison ikke hadde opfunnet gløde
lampen, så hadde Swan gjort det, og hadde Swan ikke
gjort det, så hadde en tredje gjort det. Glødelampen
måtte komme.
bambus. Jeg sendte en skolelærer til Sumatra og en
annen medarbeider til Amasonfloden, mens en av mine
assistenter reiste til Japan. En mann reiste til Havanna.
Samme dag han ankom fikk han gul feber og døde
allerede om eftermiddagen. Da jeg leste telegrammet
for mine folk, sprang et dusin av dem op og bad om
å få bli hans stedfortreder.
Med en gammel japaner blev der sluttet en kon
trakt om levering av de riktige fibre. Han gikk straks
i gang med anlegget av en plantasje og dyrket bambus
inntil han opnådde den riktige art.«
Som man ser bestod opfinnelsen så langt fra bare
i det å gripe en idé. Der skulde energi, seig uthol
denhet og planmessighet til. Det er først og fremst
disse egenskaper hos Edison som har gjort ham til
verdens største opfinner.
Når det nettop blev Edison som blev opfinneren,
så kom det, foruten av at Edison besatt de spesielle
egenskaper som foran er nevnt i så utpreget grad, også
derav at Edison straks så hvordan lampen praktisk skulde
nyttiggjøres. Han så hvad der trengtes, konstruerte sin
lampesokkel, en bryter og likeså en sikring til beskyt
telse mot kortslutning, han angav parallellkoblingen og
forbedret dynaraomaskinen. Mens Svvan kun hadde den
nakne lampe å vise på verdensusstillingen i Paris,
forelå der fra Edisons hånd et helt system for elektrisk
belysning og en hel rekke av opfinnelser. Dette var
det som fastslo Edison som den geniale opfinner, og
det er dette som har gjort ham til den elektriske be
lysnings far. Av samme grunn var det heller ikke uten
betydning at nettop Edison beskjeftiget sig med dette
problem og løste det. Om han ikke hadde gjort det,
er det høist sannsynlig at utviklingen vilde ha forløpet
adskillig langsommere, og vi vilde idag ikke ha stått
hvor vi står.
I januar 1880 fikk Edison patent på den elektriske
glødelampe med träd av forkullet bambusfiber. Allerede
samme måned gjorde han bruk av et stort antall lam
per til illuminasjon ved en havefest. En lampefabrikk
blev satt i gang av Edison, og i mai 1881 utstyrtes
Atlanterhavsdamperen »Columbia« med 350 gløde
lamper, det var den første praktiske anvendelse. Samme
år lyste 1000 Edison-laraper på verdensutstillingen i
Paris. Derved blev glødelampen kjent, fabrikasjon blev
optatt i flere land, glødelampen var verdens eie.
Det kan rauligens interessere at Edisons kulltråd
lampe brukte 5 Watt pr. normallys og at dens levetid
var 300 timer. Den normale utførelse hadde en kull
trådbøile og var på 8 nl., men der utførtes også lamper
med 2 eller 4 bøiler, de var da på 16 og 32 nl.
Som nevnt innledningsvis lå den elektriske lampe
i luften i de dager. Edison var heller ikke den eneste
Foredrag av professor Watzinger på N. E.V. F.’s årsmøte 19. juni 1929.
kullvarmen, som ikke kan utnyttes i kraftproduk
sjon, til atmosfæren.
Et karakteristisk eksempel er elektroverkenes
store kraftverk Golpa, fig. 5 og 6, som i sin utvikling
fra 1916 til idag gir et interessant billede av kraft
verkenes omformning i de sist forløpne år. Det op
rindelige kraftverk er utstyrt medlO turbogeneratorer
ä 10 000 kW hver. Anlegget blev utvidet i 1920, 22,
25 og 29. Den nyeste utbygning iår omfatter på
betydelig mindre mm enn det oprinnelige kraft
verk 2 maskiner å 85 000 kW og 1 maskin
å 40 000 kW. Den samlede kraftutbygning ut
gjør 440 000 kW røed en total kjelheteflate
av 61 000 qm. Kjelvirkningsgraden er i det
gamle anlegg i månedsmiddel 75, i det nye
87 %, det siste under anvendelse av steilrørkjeler
av 2250 m.2 heteflate og kullstøvfyring. Det er
eiendommelig å se hvilket plassbehov der kreves
av kjøletårnene for tilbakekjøling av kondensatorens
kjølevann, i hvilke der bortføres den store del av
Golpa-Zschornewitz er med 100 000 Volt lednin
ger knyttet sammen med to mindre kraftverker
(Lauta og Trattendorf) av Elektrowerke med
130 000 k\V hver, og har i 1928 ved den datidige
totale raaskininstallasjon av 410 000 k\V levert vel
2 milliarder kWh., dels til industrielt forbruk og
dels til Berlins kraftforsyning. Leveringen til Ber
lin skjer ved to 100 000 Volt ledninger og dekker
ca. 27 % av Berlins behov, Verkenes meget høie ut
nyttelsesfaktor i forbindelse med brunkullenes me
get lave varmepris, bevirker at kraften kan leveres
billigere til Berlin enn den fremstilles i byens egne
kraftverker.
Ved bykraftverkene er kun høiverdige kull an
vendelig av hensyn til transportutgiftene for kulle
ne, og det blir nødvendig at utnytte alle tekniske
Varmekraft anlegg.
Lars Berg.
373
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
