Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 27. 25. september 1929 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
1929, No. 27
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
300 M./installert kW (inkl. reserve), heri innbe
fattet det komplette utstyr med bygninger, sjalt
anlegg, samtlige transformatorer, samt gater og
jernbaneforbindelse. Hertil kommer for kullstøv
fyring et tillegg for kullforedlingsanlegg. Storkraft
verker av størrelse som Klingenbergverket kan
muligheter for å opnå et lavt kullforbruk. Hertil
må regnes høit vakuum som er bundet til tilstrek
kelig koldt kjølevann, d. v. s. beliggenhet ved en elv
med tilstrekkelig vannføring eller ved havet, anven
delsen av høit damptrykk og høi damptemperatur
innenfor de grenser som dampteknikkens moraen
tane standpunkt og maskinanleggets driftssikkerhet
betinger, og anvendelse av regenerativprosessen,
d. v. s. fødevannsforvarmning ved aptapningsdamp
fra høiere trykktrinn ved turbinen.
Av bykraftverker i Tyskland er særlig karak
teristisk det av A.E.G. byggede Klingenberg verk i
Østen av Berlin ved Spree, fig. 7, som anvender
schlesiske støvkull, der tilføres kraftverket på vann
veien ved Oder-Spree-kanalen.
Kraftverket Klingenberg dekket i 1928 45 % av
Berlins kraftbehov, og er förtiden utstyrt med 3
turbogeneratorer på 70—80 000 kW hver, samt 3 av
tapnings dampturbiner med 10 000 kW hver. I den
ferdige utbygning er verket beregnet på G store ma
skiner, fig, 7, og en totalydelse av ca. 500 000 kW.
Det nye kraftverk West bygges likeledes ved
Spree. Yerket baseres på stenkull av forskjellig op
rindelse ved anvendelse av Rileigh-stoker, en ame
rikansk underskyvningsfyring, da prisen for støv
kullene som følge av det stigende forbruk er gått
op så meget, at kullenes foredling ikke lønner sig.
Verket utføres foreløbig for 200 000 kW. Disse to
kraftverker arbeider med et damptrykk ved turbi
nen av henholdsvis 32 og 28 at.
Anleggsutgiftene for helt moderne utstyrte stor
kraftverker for ca, 50 000 kW ydelse, ligger nær
storkraflverk Golpa-Zschornewitz (brun-kull).
Fig. 5. Elektroverkenes
Fig. 6. Grunnriss av kraftverk Golpa. De skrafferte flater viser
det oprindelige kraftverk (1916—18), de sterkt omrammede flater
utvidelsen av 1929.
374
’ t v I JJag- •
JL L . -jÅ^
w-. jS | - K’- Me < BBB^^jgE|ös3^te
éi I|» y jjy ’-.**|. . ; ..£’•;•
«9» MbI WmjmmmK
y: r . ’ ‘ . *u ’ ’ " ’[>!. ;, ’
Il
/ /P — 7rans/orma/or stasjon
/ kwMM ?
’
”"fB ilEEl
fl feMp
I «p
L Sl
| cm GD )
ø U 0 5 !
Kjel - Maskin- I, l -—
A - j£j OOÖ
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
