Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 27. 25. september 1929 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
grunnlast, fig. 9. Disse belastningssvingninger
/vc/r—t—|——I— 1——
H| IM \
K// mÆ o J’%
- " * vflltr < M 0/2 3-r56 7 s s
No. 27. 1929 ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
et tredje meget stort eldre, men tildels modernisert
dampanlegg sorn likeledes arbeider med vandre
ristfyring, blev reparasjonsutgiftene inkl. förnyelser
opgitt til 45 Pf./tonn damp. I dette beløp utgjør
vedlikehold av hvelvene en vesentlig andel, og det
bar vist sig at man ved senkning av risten og erstat
ning av hvelvene med vannkjølte vegger kunde op
nå en betydelig reduksjon av vedlikeholdsutgiftene.
Ved storbyenes kraftforsyning blir den totale
fremstillingspris for energien i følelig grad forhøiet
ved de store svingninger i kraftbehovet, som særlig
viser sig i de byer som ikke har en større industriell
Ved å sammenligne forboldene mellem eldre og
nyere anlegg, får man det inntrykk, at ildstedenes
vedlikeboldsutgifter til tross for øket forbrennings
temperatur og bøi belastning av risten ikke alene
er minsket, men tildels redusert i meget betydelig
grad. Dette gjelder særlig for fyringer med vann
kjølte vegger og for vandreristfyringen med høit
forbrenningsrum og vannkjølte bjelker ved enden
og på siden av risten.
For dampturbinen er vedlikeholdsutgiftene
under normale forhold minimale. Som eksempel
på driftssikkerheten kan anføres at de 3 damptur
biner i kraftverk Klingenberg i denne vinter var i
drift fra oktober 1928 til mars 1929 uten noen still
stand.
Utgiftene til betjening utgjør for eldre anlegg
en ikke uvesentlig del av kraftfremstillingsutgiftene,
mens de ved de moderne anlegg er redusert i vesent
lig grad. Det blir opgitt for moderne storkraftver
ker som utgifter for betjening, vedlikehold, smør
olje, forvaltning og generalutgifter inkl. skatter og
forsikringer 0,35 Pf./kWh. ved 7000 timers benyttel
sestid for maximalbelastningen stigende til 0,75 Pf./
kWh. ved 3000 timer.
tvinger byene til å installere maskiner som kun er i
drift en meget liten del av året. Således blir i Ber
lin omtrent halvdelen av den installerte energi kun
ulnyttet i mindre enn 4 % av anleggets hele driftstid,
sidefigur i fig. 9. Problemet for dekning av topp
belastningen er blitt en særlig vanskelig opgave for
energiforsyningen, og der anvendes til dette øiemed
sterkt varierende midler, tildels av lokal begrensel
karakter, dels beroende på en vidtgående sammen
knytning av grunnlastverker med verker som bar
store reguleringsmuligheter. Det er ved det stadig
stigende forbruk i Tyskland sannsynlig at man finner
en økonomisk basis for bygning av høispennings
fjernledninger (220 K Volt) som på en måte som
expresstog overlagrer de nu anlagte 100 000 Volt
ledninger og som en gang i fremtiden vil tillate at
støtte belastningsutligningen av de nord- og vest
tyske forbrukscentra på de med årsregulering arbei
dende alpine vannkraftverker. En begynnelse heri
er gjort av R.W.E., i samarbeide med brunkullverker
ved Köln og vannkraftanlegg ved Rhin og Aare i
Schweiz.
I bvilken grad de totale utgifter for amortisa
sjon, forrentning, vedlikehold og betjening har inn
flydelse på kraftfremstillingsprisen ved siden av
brennstoffutgiftene, er avhengig av med bvilken
gjennemsnittsbelastning anlegget drives sammen
lignet med den installerte ydelse. I fig. 10, nedre
kurve, er vist den forboldsmessige økning av frem
stillingsutgiftene med avtagende utnyttelsestid. Tal
let 1 betegner utgiftene ved 7000 driftstimer. Jeg
har med vilje ikke innført noen absolutte tallver
dier, da disse krever en mer utførlig begrunnelse enn
det er adgang til i rammen av dette foredrag. Ved et
kraftverk som utelukkende er bygget til forsyning av
industrielle anlegg som arbeider med døgndrift, blir
andelen av anleggsutgiftene o. s. v. såpass liten, at
man kan opnå en fremstillingspris for energien som
ved lav kullpris kommer helt ned i 1,5 Pf./k\Vh.
levert ved kraftverket som lavest effektiv opnådd
verdi. En hel del amerikanske storkraftverker er i
den gunstige situasjon at de kan arbeide med en
meget høi utnyttelsestid for maximalbelastningen.
Ved de tyske kraftverker föreligger så gunstige for
hold kun for rene industrikraftverker og med en viss
innskrenkning de storbyskraftverker som kjører
grunnlast. Men det er nettop disse verker og kraft
priser som der må regnes med ved sammenligning
av varmekraftverkenes anvendelse i den storindu
strielle produksjon.
Ved den lokalt begrensede kraftutligning ved sær
skilte maskinelle anlegg for toppbelastningen er
brennstofforbruket av underordnet betydning, da
man kun har å gjøre med en ganske kort driftstid,
mens den alt overskyggende del av utgiftene frem
kommer ved kapitalutgiftene og betjeningsutgiftene.
Det faller helt naturlig at man derfor til dekning av
toppbelastningen i første rekke utnytter ikke raere
tidsmessige og for en vesentlig del avskrevne eldre
kraftverker, som samtidig som regel har den fordel
Fig. 9. Belastningsfjellet ved Berliner Elektriziiätswerke for de
365 dager i 1927.
Sidefigur: Belastning, avhengig av den ärlige driftstid.
377
jS|
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
