Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 27. 25. september 1929 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
1929, No. 27
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
ningsgrad av 50—55 % og er med hensyn til anleggs
utgiftene helt avhengig av de stedlige forhold. Som
laveste verdier for anleggsutgiftene opgis 250—
300 M./kW. Anleggsutgiftene kan dog bli betraktelig
høiere. Da en vesentlig del av anleggsutgiftene faller
på bygningstekniske arbeider, kan der tillätes en ad
skillig lengere amortisasjonstid enn for damp-akku
mulator eller varmekraftanlegg.
at ligge i centrum av forbruket. I Berlin anvendes
hertil kraftverker i Moabit, Rummelsburg, Oberspree
og Steglitz, hvor der ialt er installert maskiner med
en totalydelse av 240 000 kW. Varmeforbruket (kull
varme inkl. opfyring) av disse gamle anlegg utgjør
mellem 7500—8500 kcal/levert kWh., dessuten er
naturligvis betjeningsutgiftene betydelig større enn
ved moderne kraftverker. Som følge av det vil disse
kraftverker kun bli benyttet så lite som mulig. I
1928 hlev av disse kraftverker levert 105 mill. kWh.
(9 % av byens totale strømbehov), svarende til en
utnyttelsestid av maksimalbelastningen av kun 5 %.
Den koslbareste form av toppreservcn er akku
mulator-batterier, som inkl. omformning krever 400
—500 M./kW i anleggsutgifter. Dampakkumulator
og batterier er momentanreserve, vannpumpeverk og
dieselmaskiner krever 2—3 min. til idriftssettelse.
Nye toppbelastningsverker med dampturbiner
som ikke er beregnet på lengere driftstid enn noén
100 timer om året, bygges selvfølgelig med det aller
enkleste utstyr, og krever i anleggsutgifter omtrent
150 M./kW. Herved er förutsatt at maskinene drives
med nettspenningen direkte.
Den endelige økonomiske løsning av storbyenes
toppkraftproblem ligger i kombinasjonen av damp
toppkraftverker med fjernopvarmning av offentlige
og private bygninger, idet dermed energiproduk
sjonen kan utføres med mottrykksmaskiner, som ar
beider med det samme lave varmeforbruk som indu
strielle mottrykkskraftanlegg. Det er hittil innenfor
Europa kun kommet få sådanne anlegg til utførelse,
men man kan forutse en sterk utvikling for fremtiden
i kombinasjon med storbyopvarmningen. Vanske
lighetene ligger vesentlig i den høie pris av forde
lingsanleggene, for hvilke nedlegningen av rørled
ningsnettet særlig i bycentrum og de med ledninger
overlessete gater faller uforholdsmessig kostbart. Det
nødvendige kapitalbehov nødvendiggjør i så økono
misk vanskelige tider som nu til å gå skrittvis frem.
Dertil kommer at salget av varme ikke er så lett som
salget av energi, da der ikke föreligger noe monopol.
Allikevel vinner fjernopvarmningen, særlig p. gr. av
utviklingen av sveiseteknikken, stadig mere terreng,
og det forbereder sig på enkelte steder en lignende
utvikling for opvarmningsverkene som i sin tid kraft
verkene har gjennemgått. Tar vi som eksempel for
holdene i Hamburg, så er der byens eldste i 1894
anlagte stempeldampmaskinkraftverk Poststrasse i
1921 blitt forandret til et fjernopvarmningsanlegg,
hvis stempeldampmaskiner med 1 at. mottrykk for
syner fordelingsledningen til de tilsluttede varme
konsumenter. T 1924 hlev det nesteldste verk Ka
rolinenstrasse ombygget til fjernopvarmningsanlegg
og forbundet med Poststr. med en lavtrykksdamp
ledning (2,5 at.) og nu er det tredje verk Bille under
ombygning. Fordelingen skjer dels med lavtrykks
damp, dels med vann, for Bille kun med vann. Kraft
produksjonen i de to gamle kraftverker er forholds
vis liten, da verkene arbeider med de gamle kjelan
legg (12,5 at.) og det til kraftproduksjonen dispo
nible trykkfall dermed er meget lite. Totalinstalla
sjonen utgjør kun 3000 kW med en leveranse av 7—8
mill. kWh. Men det gjaldt i første rekke ved disse an
legg å overbevise konsumentene om fordelene ved den
centraliserte varmefordeling, og at reservere kapi
talen vesentlig for utvidelsen av varmenettet. Ver
ket er med en samlet tilkobling av 62 mill. kcal/time
(efter utbygning av Bille 140 mill. kcal) det største
värmeverk i Europa.
Ved siden av dampkraftverker er særlig i Schweiz,
(Genf, Lugano, Bern), men også ved enkelte tyske
kraftverker, dieselmaskiner kommet til opstilling,
som overfor dampanleggene har fordelen av en
større driftsberedskap. Anleggsprisen utgjør ca. 250
til 300 M./kW. Den store 10 500 kW dieselmotor i
kraftverk Neubof i Hamburg er f. eks. kun ca. 600
timer i drift om året og forbedrer dog utnyttelses
tiden for det samarbeidende turbinanlegg med 18 %
og dermed varmeforbruket pr. kWh. med ca. 250
kcal. Brenstofforbruket for denne maskin er i års
middel 2500 kcal/kWh., ved et forbruk i det gunstig
ste belastningsområde av 2350 kcal.
Som toppkraftanlegg og momentanreserve er
Ruths-akkumulatoren med fordel kommet til anven
delse, bl. a. ved Berliner elektrisitetsverkenes kraft
verk Charlottenburg. De 16 vertikale akkumulatorer
i dette anlegg arbeider med et driftstrykk av ca. 13 ato
og kan levere (>10 tonn damp til drift av to spesielle
akkumuleringsturbiner, som avgir ydelsen med fal
lende driftstrykk helt ned til 0,5 ato. Den maximale
ydelse av 20 000 kW byer blir nådd ved 8 ato drifts
trykk. Ved Butbs-akumulatoranlegget bortfaller kje
ler og kulltransport og opladningen skjer i de perio
der i hvilke anlegget er lavt belastet. Dampforbruket
av de med relativt lavt trykk og ugunstigere virk
ningsgrad uten överbetning arbeidende turbiner er
omtrent dobbelt så høit som hovedturbinens damp
forbruk, således at akkumuleringen arbeider med en
virkningsgrad av ca. 50 %. Ruths-akkumulatoren
med turbin koster omtrent 150—200 M./installert kW,
og er økonomisk berettiget ved kortvarige høie
lopper, av inntil 3(A timers varighet ved trekantet
form av toppene.
Vannpumpeverker er anvendelig til utligning av
topper av lengere varighet og er på flere steder,
blitt an vendt, f. eks. i Schweiz og i Bayern i forbin
delse med vannkraft (Wäggistal og Walchenseewerk),
i Westfalen i forbindelse med varmekraft (R.W.E.).
Et stort vannpumpeverk nær Berlin er i projekt ut
arbeidet. Vannpumpeverker arbeider med en virk-
378
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
