Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 27. 25. september 1929 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Kjempe-gjennemføninger.
El. Wld.
Samarbeide innen den tyske elektrobranche.
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
No. 27, 1929
9 stk. ä 70 mm2 over en lengde av 5 spenn ustanselig
danset op og ned, mens de tilgrensende spenn |var
trukket stramme som violinstrenger. Hvert minutt eller
så begynte nye seksjoner å danse samtidig som andre
avsnitt blev trukket stramt til. Noget lignende var aldri
blitt iaktatt før. Da vinden øket hadde det det resul
tat at 2 av ledningene blev revet over. Der blev sendt
mannskap ut for å reparere skaden, og da man under
søkte trådene, viste det sig at de hadde et ganske
egenartet isbelegg. Lederne varTrendig helt is
på over- og undersiden, men på sidene stakk der ut
flate iskanter på omtrent x/2 tomme. Man iakttok også
at der på jernbanegjerdet, der løp parallelt med kraft
ledningen hadde dannet sig et isbelegg av samme form.
Det viste sig at det var denne form for isbelegget som
hadde bragt ledningene til å opføre sin merkverdige
dans, idet man kunstig var istand til å efterligne feno
menet ved hjelp avj flate guramibånd Tom man sendte
en luftstrøm imot. En annen innsender i El. Wld. for
teller under henvisningen til det meddelte fenomen at
han har iakttatt noe lignende på flate radiatorer anvendt
på transformatorkasser der var plasert utendørs.
Ovenstående illustrerer en serie melalith gjennem
føringer fra Steatit-Magnesia A.-G. Lignende serier er
levert til en rekke av de største tyske fabrikker.
Isolatorene har en høide av 2420 mm. og største
diameter 980 mm.
Samarbeide er tidens løsen. Vi kan ikke si at vi
ser meget til det her i landet ennu, kun enkelte spredte
tiltak, og stygt knirker det mange ganger i sammen
føiningene i de institusjoner for samarbeide som dan
nes. Det ligger ikke særlig for den norske natur det
å samarbeide. Enhver skal ha sitt og alle vil være
helt ut selvstendige og uavhengige. Der skal være
kamp, alle mot alle, og ve den som ikke biter fra
sig godt nok. Til tross herfor vil det muligens inte
ressere å høre litt om samarbeidsbestrebelsene i andre
land. Jeg skal her innskrenke mig til å omtale de
utslag disse bestrebelser har gitt sig innen den elek
triske branche i Tyskland.
Reichsverband des deutschen Elektro-Installateur
gewerbes e.V. og Verband der Beleuchtungsgeschäfte
Deutschlands har sammen med den tyske glødelampe
industri dannet samraenslutningen: Arbeitsgemeinschaft
zur Förderung des Elektro-Installateur- und Beleuch
tungs-Gewerbes (A. F. I.). Denne samraenslutning har
med Vereinigung Mer Elektrizitätswerke e.V. og ennu
et par andre forbund dannet Die Zentrale fiir Licht
werbung, og i de enkelte byer slutter elektrisitetsver
kene, de elektriske forretninger og installatørene sig
sammen til Elektro Gemeinschaften.
Hvad er hensikten med disse sammenslutninger?
De forbund og foreninger som bestod opfylte ganske
sikkert de krav og forhåpninger man stillet til dem.
Deres opgave er å ivareta de enkelte gruppers spesi
elle interesser. De har hatt og har fremdeles sin fulle
berettigelse. Det de ikke gjorde og ikke kunde gjøre
var å vareta den hele branches interesser. Efterhvert
fikk man øinene op for at disse interesser var så store
at de ikke kunde skyves tilside. Omsetningen som
rettelig burde henhøre under branchen gikk den forbi.
Mange ganger opstod der og forstemthet
mellem de enkelte organisasjoner, og undersøkte man
hvad grunnen var, fant man alltid at den lå i et
manglende samarbeide. Aller størst betydning har dog
et samarbeide når det gjelder å øke branchens om
setning. Propaganda for øket bruk av elektrisitet kunde
nok iverksettes av de enkelte organisasjoner, og elek
trisitetsverkene så vel som lampefirmaene gjorde også
forsøk i den retning; men denne propaganda fikk ikke
den slagkraft som en felles propaganda måtte ventes
å få, såvel av den grunn at ingen brydde sig synder-
Det tyske næringsliv har alltid vært godt organi
sert. Det gjelder den elektriske branche som alle andre
grener av næringslivet. Der har bestått lokale fore
ninger og landsforbund av elektrisitetsverker, fabrik
kanter, forhandlere og installatører. At disse har gjort
sig gjeldende og at den fremtredende stilling den tyske
elektrobranche inntar i verdensorasetningen for en stor
del skyldes disse forbund og foreninger, er der neppe
tvil om.
Når foreningene og forbundene er dannet og deres
historikk kan jeg dessverre ikke gi oplysninger ora,
det interesserer vel også mindre. Hvad jeg mener har
større interesse, er at disse forbund og foreninger nu
slutter sig sammen til større organisasjoner, og at der
ikke bare etableres samarbeide mellem fabrikantene
innbyrdes, elektrisitetsverkene innbyrdes og forhand
lerne og installatørene hver for sig innbyrdes, men at
disse grupper ser sin interesse i å slutte sig sammen
til større enheter til ivaretagelse av felles interesser.
383
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
