Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 27. 25. september 1929 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
grunnlag.
Oslo, i juli 1929.
Lars Berg.
nye kontorbygg.
moderne
Norsk Brændseloljes
De elektriske anlegg skal spesielt omtales.
1929, No. 27
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
felttog og annet. I sine møter optar det til drøftelse
fabrikasjons- og omsetningsspørsmål og alle andre spørs
mål som har betydning for den elektriske branche.
lig om å gjøre propaganda for den annen, som også
derfor at for en effektiv propaganda kreves ikke bare
én faggruppes arbeide, men samtliges. Hver gruppe
har ved propagandaarbeidet sine spesielle opgaver som
nettop den gruppe og ingen annen kan løse.
Die Elektro Gemeinschaften som er stedlige orga
nisasjoner, varetar branchens stedlige interesser. De
sørger for iverksettelse av den ønskelige propaganda,
i første rekke gjennemførelsen av felttogene for god
belysning. Det er hensikten senere også å opta arbeide
for annen anvendelse av elektrisitet. Die Elektro-Ge
meinschaften samarbeider hvor dette finnes hensikts
messig med forbrukerorganisasjonene, f. eks. husmor
foreningene, kjøpraannsforeningene o. s. v. På møtene
drøftes hvilke foranslaltninger skal iverksettes og hvem
der skal iverksette dem, så vel som når og hvorledes
de skal gjennemføres foruten også prisspørsmål, salgs
metoder o. s. v.
Så var det altså at sammenslutningene kom. Det
skjedde ganske sikkert ikke uten at vanskeligheter
måtte overvinnes; og avgjort er det naturligvis ikke,
at de former som sammenslutningene hittil har fått,
er de endelige, men der er istandbragt sammenslut
ninger, og det slike som arbeider, og det er det vik
tigste.
De opgaver som Arbeitsgemeinschaft zur Förderung
des Elektro-Installateur- und Beleuchtungs-Gewerbes
(A.F.I.) foreløbig har stillet sig, er:
1. Å arbeide for øket anvendelse av elektriske lys.
2. Å sikre elektrobranchen mest mulig av den økede
Er der her i landet behov for lignende institusjoner?
En diskusjon om dette spørsmål er i den norske elek
triske branches interesser meget ønskelig. Skulde det
være nødvendig her i landet at vi står uforstående
overfor hverandre? Skulde det være nødvendig at vi
spiser hinannen op? Er der ikke også her store mu
ligheter for et samarbeide? La oss få vite hvor skoen
trykker og la oss få positive forslag. En uforbeholden
meningsutveksling om disse spørsmål vil utelukkende
være av det gode.
orasetning.
3. Å utvikle branchen videre på et sundt økonomisk
Det søker å løse disse opgaver i første rekke ved
å veilede de tilknyttede organisasjoners medlemmer.
Der tilstilles fagpressen oplysende artikler. Der holdes
kurser for installatörer (eierne av installasjonsforret
ningene) og montører. Der er for dette arbeide ansatt
ikke mindre enn 8 ingeniører. Der holdes foredrag for
forbrukere, og de stedlige Elektro-Gemeinschaften rett
ledes med hensyn til gjennemførelse av propaganda-
I Store Strandgate nr, 5 er i disse dager tatt i bruk
den nye store kontorbygning som Norsk Brændselolje
har latt bygge.
planlagt av konsulentene Erichsen & Horgen. Det hel
automatiske fyringsanlegg holder bare anlegget i drift
på en værelsestemperatur mellem 18 og 20 grader.
Bygningen har sin interesse — foruten som ethvert
annet moderne bygg der erstatter gamle i teknisk hen
seende uhensiktsraessige kontorbygg — særlig ved de
moderne hjelpeanlegg som elektriske heiseanlegg, vifte
anlegg og svakstrømssignalanlegg. Videre har man helt
automatisk oljefyringsanlegg.
Fortuna mek. verksted har levert de installerte tre
automatiske heiser. Den ene förbinder kontorene i iste
og 7de etasje uten mellemstans. Fleisene er pent utstyrt.
Det elektriske sterkstrømsanlegg er i sin helhet ut
ført av A/S Norsk Elektrisk & Brown Boveri, Lednings
anlegget er overalt i bygningen forlagt skjult og rør
anlegget er lagt samtidig med jernarmeringen, således
at rørene er blitt helt nedstøpt i betong. I alle lampe
fester er anvendt spesielt forarbeidede støpejerns bokser,
også innstøpt i betong. Skulde det således være oplagte
lampepunkter der på grunn av forandringer etc. ikke
kommer til anvendelse, kan disse ved hjelp av skruelokk
meget lett dekkes uten å virke skjemmende.
Bygningen er utført efter tegninger av arkitekt
Nic. Beer, Den er bygget helt i jernbetong og er utført
av entreprenør-firmaet Høyer-Ellefsen.
Som isolasjonsmateriell er benyttet kork fra A/S
Korkindustri. Man har opnådd et godt resultat i isola
sjonsspørsraålet. Fra de elektriske vifter og heiser generes
man ikke av støi på kontorene. Ingeniør Sigurd Lund
har vært konsulent for det bygningstekniske anlegg.
Bygningen er både utvendig og innvendig meget pen
og arbeidet er godt utført. På gulver og ganger er der
lagt »Parketin« gulvbelag og ekestav’s parkettgulv levert
av Thiis & Co. Brødrene Onsrud har utført blikkenslager
arbeidet og malermestrene Svensen & Selvén har hatt
malingen. Der er til utvendig maling benyttet »Mine
ralit« fra Oslo Mørtelverk.
Ved valg av belysningsutstyr blev det tatt hensyn
til selvfølgelig først og fremst å anskaffe en armatur der
var lysteknisk god; derefter en armatur som var mest
mulig hygienisk god, lett å holde ren. Gamrael erfaring
viser at det praktisk talt er umulig å få vaskekoner til
å holde en lysarmatur ren. Sist, men ikke minst, en
armatur der er økonomisk. Efter samråd med arkitekt
og konsulent blev det da valgt »Zeiss« speillys-armatur
Det sanitærtekniske anlegg og varmeanlegget er
384
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
