Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 28. 5. oktober 1929 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
fra Nore.
Kraft over fø ri ngsanleggene
Ingeniørforenings Osloavdeling.
Norsk
Foredrag av overing. J. C. Holst i
Innledning.
Tracé og ledningsgate.
1929, No. 28
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
hele tiden følelsen av at det er veien og dalen som
går rett på og ledningen som går i siksak. Men
dette er som billedet viser et synsbedrag. Her har
det altså ubetinget lønnet sig ikke å følge den slagne
landevei, men å gå høit op i lien, snart på den ene
og snart på den annen side.
Allerede straks vil jeg få gjøre opmerksom på
at jeg ikke har til hensikt å fremkomme med noen
sandet anleggsbeskrivelse om kraftoverføringene fra
Nore i almindelig forstand. Dertil er emnet altfor
omfattende og jeg vilde bare rekke å gi en masse
tall og data som kun vil være til nytte og hygge
for de få rent spesialinteresserte.
Det jeg vil komme med blir mere et teknisk
kåseri over emnet, hvor jeg kun bringer frem de
ting som er nye og originale ved våre anlegg og
føre herrene litt bak kulissene for å vise hvorfor
vi bar løst våre opgaver nettop på denne måte.
Foredraget blir nok på dette vis betraktelig mere
opstykket og belhetsinntrykket vil tape ved det, men
allikevel tror jeg begge parter vil ha mere glede av
det. Alene hver understasjon for sig var nok å
holde et helaftens foredrag om. Disse kommer jeg
derfor til å holde helt utenfor denne gang og vil
heller reservere dem en grundigere behandling ved
en senere anledning. Kraftledningsbygningen og
dens detaljer tror jeg dessuten er mindre kjent og
jjerfor bedre fortjener en fyldigere redegjørelse.
Dessuten er våre ledninger de første her i landet
for denne høie spenning, 132 000 Volt, så at alene
dette har gjort adskillige nykonstruksjoner nødven
dig og frembragt adskillige forhold av interesse.
Det gjelder ved kraftledninger mere enn ved de
fleste andre livets forhold at den like vei er den
korteste mellem to punkter. Det må nemlig has
for øie at ved en forlengelse av tracéen økes ikke
alene ledningens lengde, men herigjennem i samme
grad energitapet i ledningen. Dette energitap vil
som regel omgjort i penger og kapitalisert bety en
like stor sum pr. kilometer som bygningen av led
ningen seiv koster. Det vil derfor være klart at
det må være vesentlige hensyn som skal bevege
en ut fra den like vei. (Fig. 1.) Som man vil se
har vi ved vår tracering fulgt prinsippet ganske bra.
Hvor stor forskjell det er mellem våre lednings
lengder og de absolutte luftlinjer kan jeg ikke si,
da Nore kraftanlegg i kartteknisk henseende dess
verre befinner sig i det mørke fastland og en kon
troll er derfor ikke gjørlig. Det er i det hele et
stort hefte ved den første grovstikning av ledningen
ikke å ha pålitelige karter å arbeide med, og amts
kartet over Nores omegn var temmelig slemt hvad
fri fantasi angår.
Et annet eksempel har vi fra Oslolinjen ved Krø
deren. Her går vi like på og over fjorden i et
spenn på rundt regnet 1000 meter, til tross for at
man noen kilometer nedenfor ved Noresund så å
si kunde hoppe over. Et slikt langt spenn er ikke
så billig, men allikevel lønner det sig ikke å ta
nevneverdig forlengelse av linjen for å undgå det.
Efter våre beregninger vilde en tracé om Noresund
kostet ca. kr. 70 000 mere, alle ting medregnet.
Men allting har selvsagt en grense. Således var
det ikke på samme måte mulig å hoppe over Tyri
fjorden, som likeledes lå midt i den rette linje.
Dessuten er Hønefoss et av de punkter hvor vi har
tenkt oss muligheten av et fremtidig fordelings
centrum. Fra Hønefoss har vi stukket to tracéer
videre, en over Sundvollen og Krokskogen og en
Når man nu reiser opover Numedal vil kanskje
mange synes at det med den rette kraftlinje er det
rene opspinn, for snart går ledningen tvers over
dalen fra en side og så fra en annen. Hele 8 ganger
krysser ledningen veien og jernbanen og man har
Fig. i. Kart over ledningstracéer.
388
\ v y\| *’ \
| \ |W> +
Lw * Mr\Vv \
Ja J} ti®\8 tyLoSy * *
«Qjf \ :
+,+, tL-*~^ *** +
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
