Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 28. 5. oktober 1929 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Fig. 2 Variabelt ledningsbelte.
Ledningsbeltet.
No. 28, 1929 ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
til ekscentrisk belte men til et stadig varierende
sådant, alt efter terrenget og avstanden til maste
punktene. Dette er en så radikal og komplisert for
anstaltning at jeg forstår fullt vel at man har kviet
sig for å forsøke det. Vi har oftere vært inne på
tanken, men vært bange for vanskeligheten like
overfor grunneieren og skjønnsmennene, som skal
taksere erstatningen til denne. Så begynte vi efter
hvert så smått på steder hvor ledningene lå høit
over alle tretopper kun å ekspropriere et smalt
belte, såvidt åt utkjøringen av trådene langs efter
midtlinjen var mulig, inntil vi nu ved den siste
Noreoverføring tok skrittet fullt ut og eksproprierte
et stadig varierende ledningsbelte fra 45 meter ned
til 5 meter i samlet bredde. En del ekstraarbeide
har det selvsagt krevet å fastlegge beltet under
hensyn til alle her inngripende faktorer. Den høide
som trærne hvert enkelt sted kan regnes å vokse
op til er høist forskjellig efter jordsmonnet og høi
den over havet og må regnes med. Likeså led
ningenes antatte utsving efter deres pilhøide hvert
sted, og så til slutt hensynet til terrengets skråhet
i sideretningen. Med litt skjønn og fantasi går det
nu allikevel ganske glatt. Fig. 2 viser et utsnitt
av våre tracétegninger hvorav fremgår hvorledes
det variable ledningsbelte arter sig. Det samlede
beslaglagte og ryddede skogareal blev på denne måte
over Stubdal og Nordmarken. Den første er den
korteste, men av forskjellige grunner valgte vi allike
vel her ikke denne.
Hvad enten man erhverver sig de nødvnedige
grunnrettigheter gjennem frivillig handel eller
tvangsavståelse, så representerer omkostningene en
ganske betraktelig prosent av de samlede bygge
omkostninger. De er absolutt de vanskeligste ut
gifter å forutberegne, da seiv som middeltall for
lange strekninger omkostningene kan variere fra
ca. 5 til optil 25 % av de samlede omkostninger,
og da er enda ikke hensyn tatt til sådanne strøk
som nær de større byer hvor arealene beregnes
efter byggetomtprisér. Her kan grunnerstatningen
ofte koste like meget og mere enn ledningsbygningen
forøvrig. Der er derfor all føie til å ta hensyn til
en mulig begrensning på dette område. Hvad der
her fra ingeniørmessig side kan gjøres er kanskje
ikke så meget men dog noe. Allerede ved led
ningens tracering kan der tas hensyn til at man
beslaglegger minst mulig verdifulle arealer, skjønt
sannheten tro må jeg erkjenne at den slags bestre
belser kun i rene undtagelsestilfelle blir påskjønnet
i form av lavere takst. Det er nu engang en led
ningsbyggers lodd alltid å være ille sett hvor han
så enn legger sine tracéer, og alltid kunde de vært
plasert anderledes og bedre.
I dyrket og åpen mark er der ikke tale om noe
egentlig ledningsbelte eller direkte beslaglagte jord
arealer utenfor masteplassene, så der kan konstruk
tøren intet utrette utenom å gjøre disse så få og små
som mulig, altså lange spenn og slanke master. I
skog derimot, som jo hos oss er det rent gjennem
gående almindelige, må der ryddes og alltid holdes
åpent et avgrenset ledningsbelte. Det har hittil
alltid vært almindelig å holde et fast ledningsbelte
så og så mange meter til hver side av tracéens
midtlinje, som der da har måttet erstattes for. Et
slikt konstant bredt belte representerer nu slett ikke
hvad ledningen trenger. Har man for eks. skrått
terreng tvers på ledningsretningen, så vil trærne på
nedsiden allerede i nær avstand til ledningen være
ufarlige for denne, mens de ovenfor liggende seiv
vesentlig utenfor beitet kan være farlige. Man kan
rette på dette på enkleste måte bare ved å legge
beltet ekscentrisk til midtlinjen og iøvrig bibeholde
beltebredden. Det er dog sjelden å se det utført.
Skal chancen for berøring mellem trærne og led
ningene holdes konstant over det hele, hvilket jo
må være målet for å få en jevn sikkerhetsgrad i så
henseende, kreves der dog foranstaltninger av langt
mere omfattende natur. Da må der gripes ikke bare Fig. 3. Ledningsføring over treloppene.
389
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
