Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 28. 5. oktober 1929 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
No. 28, 1929 ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
så rent forrykt utseende løsninger, fig. 8. Jeg tviler
ikke på at konstruksjonen hvad driftssikkerhet an
går vil vise sig tilfredsstillende, men den har flere
ophengning er alle ledninger i samme horisontal
plan, men som an ført fører dette i skråterreng til
enormt høie master og til overdrevent brede skog
gater, hvor man har to ledningsnett således som
almindelig er ved alle viktige stamlinjer. Det fører
til så meget kostbarere kraftledninger, at det synes
for oss i vårt terreng å være å kjøpe gull for dyrt.
mangler som vi har fått fjernet ved den næste linje
vi la ivei med, nemlig Tønsbergledningen.
Masteformen her tror jeg vil komme til å få
mange efterligninger og kopieringen, da den for
våre forhold har en rekke betydningsfulle fordeler,
fig. 9.
Vi har ved våre senere ledningsbygninger gått
til å anvende en fritt pendlende ophengning på alle
master, ikke hare på bæremaster men også ved
förankrings- og vinkelmaster så at hel avspenning
kun finner sted i endepunktene. Ved en sådan op
hengningsmåte spiller det også stor rolle å ha en
mastekonstruksjon som tillåter en tilsvarende beve
gelsesfrihet med så få og så små endringer som
mulig. Der kan da, alt efter vinkelstrekk og mere
eller mindre opstrekk eller nedstrekk, opstå innstil
linger av isolatorkjeden hele gradinndelingen rundt,
men også dette tillåter den her viste masteform
kun med ganske små ekstrapåbygninger til selve
standardutførelsen, fig. 10.
Med hensyn på den siste figur så vil det anta
gelig på mange ved første blikk virke naturstridig
med hengeisolatorer som «henger» opover. Den
gjør nu allikevel sin nytte både til å sikre mot
sammenslagning av ledninger og til å opta ensidig
ledningstrekk. Det skal dog et ganske kraftig op
strekk til for at man også under eksepsjonell sne
last skal være sikker på å ha tilstrekkelig opad
virkendc kraft tilovers til å holde isolatorkjeden
stram uten opkrølling så utførelsen må behandles
med noen försiktighet, særlig ved en gjennemgående
frittpendlende ophengning. Fig. 11 viser den førsle
del av tracéen fra Nore til Oslo, og man ser hvor
ledes slike opstrekkmaster var en nødvendighet,
hvis man ikke vikle gå til helavspenning på alle
disse punkter isteden.
Hvorvidt denne frittpendlende ophengning har så
meget for sig, tør jeg ikke ha nogen absolutt mening
om. Der var en tid da statistiske opgaver fra de
forskjelligste verdensdeler syntes umiskjennelig å
vise, at avspenningsisolatorene var mest utsatt for
ødeleggelse i elektrisk henseende. Mine egne erfa
ringer går riktignok ikke ennu i den retning. De
går nærmest ut på at isolatorene nu til dags av
denne type i det hele ikke går istykker uten at
menneskene seiv hjelper til med rifleskudd eller
lignende. Derfor kan det jo godt hende at erfarin
gene vil skifte når isolatorene blir tilstrekkelig
gamle, da de jeg her tenker på foreløbig kun er
7 år i drift. Men i hvert fall er det uomtvistelig
at den store mekaniske påkjenning som en helav
spenning gir, betinger en nedsettelse av den elek
triske gjennemslagsfasthet og således betyr en øket
risiko, om aldri så liten. Kan den derfor uten
andre ulemper undgås bør det gjøres. Av større
betydning er dog den pendlende ophengning gjen
nem den automatiske avlastning av ensidig strekk i
linjeretningen ved skjev snelast og den derav føl-
For det første er den meget harmonisk og virker
i alle mastehøider lett og tiltalende, hvilket ikke er
tilfelle med alle konstruksjoner man cllers ser.
Dernæst faller selve mastestammen meget kort,
hvorved reisning og transport betydelig lettes. Alle
deler er lett tilgjengelige under drift og full spen
ning. Maling f. eks. kan foregå helt uten risiko,
likeså all isolatorkontroll. Videre kan man lett
ta ned enkelte ledninger for inspeksjon og repara
sjon. Vi har således ved den ene ledning under
full drift på en strekning av 40 km. skiftet ut led
ningen for en enkelt fase i hele sin lengde, og denne
var snart liggende ytterst og snart innerst. Ved
andre mastekonstruksjoner vilde dette ikke ha vært
noe hyggelig arbeide, men gikk her helt glatt for
sig. For bredden av ledningsgaten i skog er denne
konstruksjon også særdeles gunstig, da de ytterste
ledninger som bestemmer bredden ligger så høit at
de meget hyppig går over tretoppene, i hvert fall
i store deler av spennet. Jeg er selvsagt helt enig
i den svenske anskuelse, at den teoretisk ene rette
Fig. 9. Oslo- og Tønsbergledningsmast.
393
/ ’ XgJ?
i 1IT
j 1 j): //
I /, / .:
.il
? >’
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
