Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 28. 5. oktober 1929 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
k"
Ledningsklemmer.
No. 28, 1929 ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
tanken sterkt skjerpet, dernæst er det forbundet med
adskillig risiko å være forsøkskanin, så jeg også av
denne grunn passet på. Jeg har derfor hatt et roeget
åpent øie for mulige og ventede svakheter, men jeg
er blitt skuffet. Jeg har benyttet enhver anledning
til å inspisere kabler, klemmer og skjøter for å
finne begynnende svakhetstegn, men hittil uten
hell. Stålkjernen har alltid vært like fin uten tegn
til forrustning og aluminiumkordellene likeså, bort
sett fra overflaten i dagen som er en del oksydert,
kontaktklemmer og overgangsklemmer har likeså
være like blanke når de åpnes. Noen særlig større
tilbøieliget til sårdannelse under elektriske lysbuer,
som jeg på grunn av det lave smeltepunkt var bange
for, har heller ikke tross rikelig anledning kunnet
konstateres. Ikke et eneste tilfelle av lednings
brudd eller avsmeltning av ledningene har före
kommet.
Nu er jo alt dette negative dyder som i like høi
grad eies av kobber, så der må altså andre fordeler
til for å føretrekke stålaluminium. Prisen pr. led
ningsevne retter sig som regel efter kobberets grunn
pris, så heller ikke her er det stort å tjene. Hvor
det derfor handler sig om ledninger med korte
spenn kan det være omtrent det samme hvilket
materiale man velger, da stålaluminiumets større
bruddbelastning ved disse spenn ikke kommer til
sin rett. Ved de lengere spenn derimot og med de
nye normer for ledningsopstrekning, kan man med
stålaluminium opnå ganske vesentlige indirekte for
deler, idet både den høiere bruddfasthet pr. led
ningsevne og den lavere elastisitetsmodul bidrar til
at tillate en sterkere opstramning og derav følgende
lavere master, eller om man så vil uttrykke det, len
gere spennvidde med samme pilhøide. Jeg nevnte
foran at de nye opstrekningsforskrifter øker den
normale spennvidde for Nore—Oslo-ledningen fra
290 til 350 m. for den der anvendte stålaluminium
kabel. Hadde vi anvendt kobber istedet vilde denne
spennvidde kun blitt ca. 275 meter. Å omgjøre
denne fordel i penger er selvsagt ikke beit lett, men
jeg vil anta at det handler sig om 50—70 pct. av
forholdstallet mellem spennviddene utregnet som
anleggskapital pr. km.
Når jeg imidlertid efter hvert har erhvervet mig
en så ubetinget tillit til stålaluminium, så må jeg
dog ta den reservasjon at denne tillit er begrenset
til å gjelde et anerkjent fabrikat. Fremstillingen
av sådan kabel er nemlig langt fra så lett som
mange nye forsøksfabrikanter har trodd. Både led
ningsevne, bruddfasthet og fremfor alt kordelskjøt
ningen er forhold som ikke er mestret med engang
og jeg har refusert ganske store kvanta hel- og halv
ferdig kabel av denne art. Er det derfor spörsmål
om ny-fabrikering av sådan kabel kan jeg kun anbe
fale den ytterste grad av aktpågivenhet og seiv da
ikke anbringelse i for viktige linjer.
Både på grunn av stålaluminiumsledningene og
vår ophengningsmetode med utelukkende hengende
befestigelse, har vi måttet gå til noe egenartede led
ningsklemmer, som vi seiv har uteksperimentert.
Ved hel avspenning av ledningene må stålet festes
for sig og aluminiumstrådene for sig. Denne be
festigelse har vi som nevnt hare ved endepunktene
i stasjonene og har ikke kunnet fabrikere noe bedre
enn de amerikanske kompressjonskleraraer, som
Fig. 19. Opbygning i høiden.
Fig. 18. Opbygning i høiden.
397
fz.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
