Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 28. 5. oktober 1929 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Yi har iakttatt under klarvær med solskinn på
ellers kolde vinterdager, at straks der kommer en
sky på himmelen så optrer vibrasjoner med tydelig
stor vandrebølge på ledningene, som varer en stund
og så försvinner. Bølgelengden varierer ofte fra
gang til gang fra 3 meter og optil 20 meter som
grunnbølge men .med tydelige oversvingninger.
Rnstbeskytlelse
1929, No. 28
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
behøver derfor ikke å beregnes for ledningens
bruddlast uten å gli. Dette gjør den kortere, idet
friksjonsgrensen kan økes ad libitum kun ved å
øke antallet av bølger.
Et spørsmål som dog står i nær sammenheng
med ledningsklemmene er de ledningsvibrasjoner
som ofte opstår og hvorledes disse skal avhjelpes.
Før vi begynte med våre ledninger leste vi jo annet
steds fra adskillig om disse vibrasjoner og den fare
de innebærer for ledningens sikkerhet. Jeg har
halt med nokså mange kraftledninger å bestille, men
ennu ikke iakttatt noe tidligere som skulde ligne
farlige vibrasjoner og jeg har dog vært ute på iakt
tagelse både under sterk og svak vinn og i lange
spenn. Beretningene fra Amerika tyder på at
årsaken er de lange spenn i forbindelse med vind.
På Noreledningene, som nu har gjennemlevet
sin første vinter, har vi observert til dels meget
sterke vibrasjoner til sine tider, men det har ikke
lykkedes oss å finne årsaken, tross et meget rik
holdig observasjonsmateriale. At der må ligge et
slags resonansfenoraen bak synes jeg må være op
lagt. Men fenomenene flytter sig høist uregelmessig
og er en dag helt stille når man under nøiaktig
samme forhold en annen dag har hatt sterke klaprin
ger. Yi har trodd å kunne påvise at vibrasjonene
kun inntrer ved særlig stramme ledninger. Det
vil altså si ved lav temperatur og ledninger slrukket
efter de nye former. Videre blir bevegelsene størst
hvor der er liten tyngde i festepunktene, hvor altså
ledningene nærmer sig opstrekk. Dette kan være
et bedrag, idet man sådanne steder har lettere for
å bli opmerksom på vibrasjonen, idet ledningen her
løfter isolatorskålene og frembringer en klaprende
lyd. Men utover dette har jeg intet sikkert kunnet
fastslå. Våre undersøkelser vil bli fortsatt så meto
disk som mulig med iakttagelser av visse spenn
under måling av vindstyrke og vindretning og led
ningsstrekk.
presses fast ved hydrauliske presser med ca. 100
atm. trykk. Da disse ikke er originale skal jeg ikke
hefte tiden mere med disse. Alle de andre klemmer
derimot er gjort her hjemme efter våre tegninger
og er raeget enkle og billige. (Fig. 20 og 21.)
Nærmest aluminiumet må der være klembakker
av samme materiale med minst samme renhet
(99,5 pct.) og så bløtt som mulig. Yi har latt dem
presse i Porsgrund i lange lengder og kappet dem
op. Utenpå disse ligger så selve klemmene av bølge
formet fjærstål.
Yed den elastiske ophengning med gjennem
gående hengekjeder får ledningsklemmene aldri
helt ensidig trekk, idet der alltid vil være et visst
motstrekk fra den annen side tilstede. Klemmene
Det er mulig at disse fenomener ser farligere ut
enn de er, direkte mekanisk, men for alle holte
forbindelser er der en ikke ønsket risiko. De lager
ofte skranglinger, så at folkene formelig er redde
for å gå op i mastene.
Kapitlet maling er det farlig å komme inn på.
Da blir man aldri ferdig. Jeg vil kun nevne at jeg
som resultat av mange bitre erfaringer er kommet
til, at den dyreste fremgangsmåte her samtidig er
den mest økonomiske fremgangsmåte. Den består
i å sandblåse alt jern på det omhyggeligste og
Fig. 20. Bølgeklémme.
Fig. 21. Bølgeklemme under montasje.
398
l^ i
jjgSg&r
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
