Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 30. 25. oktober 1929 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
k,„ = b e?
w = r 2,6 ertA (5)
hvorefter:
a = 1400 , b = 0,009 » a — °,6 og /5 =— 1
Innsettes disse verdier i ligning 4 fåes:
Eh = 1400 ef’6 og km = 0,009 er 1
w = a bea. ‘ 1 (4)
K = bA (3)
Eh = ae* (2)
E/t • k.m . .
w = (r)
ei
Verkets årsinntekt pr. innbygger Eh • K
hvor a, b, a og [i er konstanter.
Tabell 1.
Årsforbruk i kWh pr. innbygger
Gjennemsnittspris pr. solgt kWh
Pence (d) Kr.
560 47°
0,075
0,15
0,225
0,30
I
i 8o
130
2
7° 1 oo
3
4
6
68
43
38
2 6
o,45
0,75 n >9
IO
*) Se Tekn. Ukeblad 1915 hefte 42 side 507, ETT 1916
s. 73, ETZ T9i6 s. 401 m. v. ’) Se ETT 1918 s. r3o m. v.
og forbruket pr. innbygger pr. år i kWh [w] blir da:
Og
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT 1929, No. 30
Resultatene av tabell 1 er grafisk gjengitt i fig. 2.
Kurvenes form og forløp er så ensartet at man bør
kunne anta at de gir uttrykk for en almengyldig re
gel — især når der tas hensyn til at begge kurver er
tilveiebragt under meget forskjellige driftsforhold og i
forskjellige land.
For avhengigheten mellem Eh og e; samt mellem
km og ei har jeg tidligere opstillet følgende empiriske
ligninger: *)
Ligning 1 har jeg kalt » Karakteristikken« og lig
ning 2 »Forbrukskurve?i c.
Innsettes verdiene av Eh og km efter ligningene 2
og 3 i ligning 1 fåes:
Ligning 4 skulde gi en kurve — en likesidet
hyperbel — i likhet med den i fig. 1 inntegnede. Det
er av interesse å undersøke om de gjennerasnittsverdier
av Ejt og km d. v. s. om de verdier av a, b aog [3
— der er funne som gjennemsnitt for norske verker —
gir resultater som i noen grad stemmer overens med
kurven fra de engelske verker.
Mine seneste undersøkelser angående norske verker
er publisert i ETT 1928 s. 428 m. v. Jeg fant da:
Det vil sees av den norske kurve (nr. 2) ved samme
gjennemsnittspris gir høiere kWh forbruk pr. innbygger
pr. år enn den engelske kurve (nr. 1). Dette viser
ingen uoverensstemmelse i prinsippet. Det må være en
logisk følge av elektrisitetsforsyningens utvikling i begge
land, hvad følgende resonnemang skulde vise:
»Forbrukskurven« som efter ligning 3 er uttrykt
empirisk ved:
Av fig. 1 og ligning 5 får vi derefter det i tabell 1
opgitte årsforbruk i kWh pr. innbygger [to) i forhold
til gjennemsniltsinntekten pr. solgt kWh (<?,•), er ingen faslliggende kurve. Den forskyver sig i retning
av større forbruk pr. innbygger ved samme gjennem
snittlige salgspris eftersom elektrisitetsforsyningen utvik
les.*) Dette gir sig uttrykk i at verdien av b vokser
med tiden — i hvert fall inntil markedet er mettet.
Verdien av produktet a>b i ligning 4 må som følge
derav vokse med elektrisitetsforsyningens utvikling eller
med elektrisitetssalgets innarbeidelse — når man da
går ut fra at verdien av a holder sig noenlunde kon
stant. Imidlertid synes verdien av a heller å vokse enn
å avta med utviklingen.
Ved engelske veiker Ved norske verker
efter fig. r efter ligning s
En følge av denne sammenligning skulde da bli at
de av forfatteren tidligere konstruerte kurver »Karak
teristikken* og »Forbrukskurven« skulde kunne tillegges
en viss grad av almengyldig betydning.
Et ganske interessant regnestykke kan gjøres hvis
man forutsetter at den gjennemsnittlige karakteristikk
Fig. 2.
418
kr o-6
0.7
i 0.6
A:
3*
c>
«0 0.5
C
A:
Q> 0.4
•2
5
co 0.3
i
c:
.Q>
cS’ 0.2
o.i
I I I r \mit
0 100 200 300 +00 300 600 700
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
