Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 30. 25. oktober 1929 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
T
auernwerk.
allert maskinydelse på over
Østerrike og Tyskland med
s
in i forbund staten Hele 0
ort opmerksom på gendet.. Iår
for å utnytte Salz- og Østtyrol
kraft. Projektet er 300 000 ini
idene for utførelsen 2%av kM
på Mooserboden. til 4%. 5 c
sk, dels tysk, idet Jeg ant
p som skal dannes. forfattet orr
staten selvskreven den tanke s
å samle va
(6)
w = 9 er1’5
k,n = 0,009 ei 1
E;t = IOOO(£V0-5
Gjennemsnittspris pr. Gjennemsnittlig årsfor
solgl kWh i kr. bruk pr. innbygger i kWh.
0,075 485
0,15 1 55
0,225 84
0,30 55
o,45 3°
o,75 *3
km = 0,006 ef1
’) Se ETT 1918, side 130 m. v.
•*) Se Tekn. Ukeblad 1916, side 257.
så fåes efter ligning 4:
Ligning 6 gir følgende verdier:
Tre kraftanlegg med en installert
Tabell 2 .
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
No. 30, 1929
for de engelske elektrisitetsverker i hovedlinjene stem
mer overens med de norske verkers karakteristikk,
d. v. s. hvis man forutsetter at både a og a er like
store for de engelske og de norske verker. Man får
da av ligning 3 sammenholdt med tabell 1 at de
engelske verker som gjennemsnitt skulde vise en for
brukskurve omtrent svarende til:
Denne forbrukskurve viste de norske verker som
gjennemsnitt*) omkring året 1917/18. Der föreligger
ingen internasjonal elektrisitetsforsyningsstatistikk fra
den tid, men den statistikk som nu er under förbere
delse peker på at eleklrisitetsforsyningen i England ennu
ikke kan antas å være nådd lenger frem enn den var
i Norge omkring den tid. Det er ikke lengere siden
enn i 1916 at gjennemsnittsverdien av b i Norge var
0,0045**).
Tallene i tabell 2 avviker noget fra tallene i tabell r,
men kurvens retning og hele forløp er i alt vesentlig ens.
I sin artikkel påpeker Rutherford Blaikie at kurven
i fig. 1 ikke går gjennem den tetteste samling av punk
ter i området omkring 120 kWh pr. innb./år. Kurvens
konstruktør, Kennedy, forsøkte å finne en rettlinjelov
som kunde omfatte hele kurven. Han fikk bra resul
tater for kurvens ytterpartier, men måtte ofre en del
omkring 120 kWh-forbruket. Det er besynderlig —
mener Rutherford Blaikie — at resultatene ligger så
nære en rettlinjelov, men en serie av sådanne linjer
ligger sannsynligvis nærmere sannheten.
Anvender man den i Elektroteknisk Tidsskrift 1928,
s. 429 gitte gjennemsnittlige »Karakteristikk« for elektri
sitetsverkene i Oslo, Bergen, Trondhjem, Stavanger,
Aker og Drammen (funnet for driftsåret 1925/26) nemlig: De engelske forfattere synes ikke å ha vært op
raerksomme på forbrukskurvens föränderlige karakter.
Denne foranderlighet kan gi en liketil forklaring på
dette spesielle spørsmål, som imidlertid ikke kan antas
å ha avgjørende betydning hvor det gjelder å finne
generelle retningslinjer for avhengigheten mellem elek
trisitetsprisen og elektrisitetsforbruket.
og anvendes freradeles den sammesteds opgitte gjen
nemsnittlige » Forbrukskurve* for norske verker i sin
almindelighet i driftsåret, nemlig:
Det bør bemerkes at kurven i fig. 1 og den til
svarende kurve i fig. 2 ligger høiere enn forfatterens
kurve for norske verker efter ligning 5, hvor årsfor
bruket i kWh er høiest. Imidlertid er kurven i fig. 1
for denne dels vedkommende trukket uten holdepunkter
fra engelske verker, mens ligning 5 støtter sig til et
betydelig antall opgaver fra norske verker med stort
forbruk av kWh pr. innb./år. Kurve 2må derfor antas
bedre å gjengi de virkelige forhold enn kurve r. Herav
skulde man kunne slutte at en hyperbolisk kurve vil
komme sannheten nærmere enn et system av rette linjer.
på over 2 millioner kW, som skal forsyne
[and med kraft.
s
Under et ferieophold i Badgastein i forbund staten Hele Østerrike diskuterer nu for og imot foreta
gendet.. I årlig avgift skal der til hver av statene Salzburg
og Østtyrol betales 300 000 schilling. Østtyrol som har
300 000 innbyggere får således 1 schilling pr. hode.
2 % av kW-timeprisen blir avgift og skal kunne stige
til 4%. 5o°/o av vannet kommer fra Østtyrol.
Salzburg, Østerrike, er jeg blitt gjort opmerksom på
det store projekt som er utarbeidet for å utnytte Salz
burgs, Kärntens og Østtyrols vannkraft. Projektet er
utarbeidet av AEG, Berlin. Forarbeidene for utførelsen
av projektet er allerede påbegyndt på Mooserboden,
Anleggskapitalen blir dels amerikansk, dels tysk, idet
AEG blir aksjonær i det aktieselskap som skal dannes.
Som eier av vannveiene er dessuten staten selvskreven
aktionær.
Jeg antar at et utdrag av den beretning som er
forfattet om dette anlegg vil være av interesse, idet
den tanke som ligger til grunn for projektet, nemlig
å samle vannet fra isbreene i stor høide og utnytte
419
o,o75 4§5
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
