Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 30. 25. oktober 1929 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
4C00 ,
L-o,6 X 2 = 1,8 pf. pr. kW-time.
7500
2. Den øvre Kaprunertal ved Mooserboden og
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT 1929, No. 30
436 km.2, hvorav 342 km 2, eller 6,3 %av den sam
lede flate består av isbreer. Den på denne flate fal
dende nedbør blir av isbrebekkene ført ned i dalene.
vannet i få store kraftstasjoner, også vil være av inter
esse for vår vannkraftutbygning. Samtidig er det jo av
interesse at den vannkraft som det her er tale om kan
konkurrere med kraften fra dampcentralene. Damp
kraften kan nu ved en brukstid på 7 — 8000 timer i
året og ved anvendelse av vanlige kull produseres for
1,8 pf. pr. kW-time. Der er da regnet med en kapital
pr, kW på 300 mark og 45 mark for forrentning m. m.
Regner vi så at der pr. kW-time medgår 0,6 kg. kull
å 2 pf. pr. kg., så er produksjonsprisen
Områdets geologiske beskaffenhet, som nærmere
må studeres av hensyn til dambygning og tunneller, kan
betegnes’ i foreliggende tilfelle å være særlig gunstig,
da »TauernomrädeU vesentlig består av krystallinsk
ursten, som er blandet med glimmerskifer. I Tauern
er allerede bygget mange jernbanetunneller og tunneller
for overføring av vann, og likeledes en dam på Tauern
moosboden. Bygningen av, disse har ikke budt på nogen
teknisk vanskelighet.
Hohen Tauerns daler går ned i to store dalfører
som forløper i retning vestøst, nemlig i nord Salzachs
og i syd Draus dalføre. Mens imot nord tverrdalene
næsten forløper parallelt, er det område som helder
mot syd mere oprevet. I motsetning til Drau, som i
et næsten jevnt, ikke meget steilt løp sender sitt vann
til Donau, forløper Salzach i øvre del temmelig flatt,
mens den efter Bruck i Pinzgau i steile fall over en
strekning på 30 km. overvinner en høideforskjell på
190 meter. Av tverrdalene styrter i hele området ingen
dal så steilt og raskt ned i Salzach som Kapruner
Aches dalføre.
Utdrag av beréinifig om utnyttelse av vannkraften
i området »Hohen Tauern«.
Teknikk og statsøkonomi har allerede lenge hatt
opmerksomheten henvendt på alpernes vannkraft og
overveiet hvorledes denne kraft best kunde utnyttes.
Den fornyede interesse for utnyttelsen av denne vann
kraft skyldes at vi nu driftssikkert og økonomisk kan
overføre kraften over større avstander.
Disse store kraftmengder er kun i liten utstrekning
utnyltet og for det meste kun for å tilfredsstille den
nærmeste omegns behov. Der er dog allerede påbegynt
eksport av større kraftmengder til mere fjerntliggende
distrikter og da især fra de schweiziske og italienske
alper, mens en lignende eksport fra de østerrikske
alper vel er undersøkt, men med undtagelse av eksport
fra området Vorarlberg ennu ikke gjennemført. Der
blir for første gang større kraftmengder og ydelser ved
hjelp av en 200000 Volt luftledning overført fra
alpene til de sydtyske og de ved Rhinen liggende store
industriområder. Dessuten blir fra Tiroler Achensee-
Kraftwerk delvis kraft utført til utlandet. Dette var
oprinnelig ikke planlagt, men kraften fant ingen større
anvendelse i Østerrike, derfor måtte den eksporteres.
Til denne steile dal slutter sig umiddelbart Salzachs
steile del, så at vannmengdene når på forholdsvis kort
vei ved St. Johan i Pongau dalens dypeste punkt som
ligger 550 m. over havet. Dette sted er omtrent om
rådets lavest liggende punkt.
Samtlige fjellsider i Hohen Tauern gjennemstrøm
mes av et nett av små vannårer, som fører fjellsidenes
og isbreenes kilder og brevand ned i dalen. Disse
vannårer forener sig i almindelighet i en høide på
600—1900 m, over havet (sjelden høiere) til bekker.
Skal disse vannmengder allerede utnyttes i stor høide,
så må de også opfanges tilsvarende høit og på tilsva
rende måte.
Hele området egner sig dårlig for anlegning av de
meget nødvendige dammer, da samtlige tverrdaler styrter
meget steilt ned og har derfor kun på få steder hori
sontalt forløp. Ved en nøiaktig utforskning av om
rådet finner man at der kun på tre steder kan bli tale
om bygning av dammer, nemlig i:
Størrelsen av den forhåndenværende vannkraft i de
østerrikske alper på den ene side og det voksende
kraftbehov i de østlige forbundsstater og i Tyskland
på den annen side, har gjort at allerede for lengere
tid siden har landeshauptmannen for Salzburg foranle
diget at det blev undersøkt hvorledes denne vannkraft
kunde anvendes til frembringelse av elektrisitet og
overførelse av samme til de østerrikske industriområder
og til Mellem- og Nordtyskland.
1. Stubachtal ved Tauernmoosboden, som allerede
nu benyttes for samme.
3. lenger nedenfor og visstnok på områdets beste
sted, Limbergalpe og Orglerboden.
Ved studiet av de i alpene forhåndenværende kraft
kilder fester man sig først ved »Hohen Tauern*. I dette
fjellområde förefinnes store uutnyttede kraftmengder,
som man forsiktig kan anslå til 15 milliarder kW-timer
rå vannkraft, altså en kraftmengde som omtrent tilsvarer
den kraftmengde som den offentlige elektrisitetsforsy
ning i Tyskland trengte i 1927.
Bare på disse tre steder er det mulig å bygge
store dammer for magasinering av store vannmengder.
Samtidig fører fra dammer som blir anlagt der den
korteste kraftvannvei gjennem Kaprunertal over Bruck
i Pinzgau og Salzachtal til områdets dypeste punkt.
Ved opsamling først bare av bekker og elver i landet
Salzburg er ideen om en omfattende rasjonell utnyt
telse av vannkraften i Tauern følgende:
Hohen Tauern, en del av østalpene, omfatter rundt
5800 km.2 og blir begrenset av byene Bruneck og
Spital a. d. Drau i syd, St. Johan i Pongau og Vorder-
Krimmel i nord og er Grossglockner (3798 m.) og
Grossvenediger (3660 m.) de høieste punkter.
De dammer som skal anlegges (se fig. 1 og 3)
skal akkumulere det vann som er overflødig vår og
somraer. Fra dammene utgår kraftvannveien og først
som turbinrørledning til kraftanlegg I som anlegges i
Hele områdets snegrense ligger 2700 m. over havet.
Det over denne grense liggende område omfatter
420
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
