- Project Runeberg -  Elektroteknisk Tidsskrift / 42. Aarg. 1929 /
437

Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 31. 5. november 1929 - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Blandingsforhold; 1:2 J/2 ; 5
Fasthet efter 28 døgn 317 kg./cm. 2 100%
100 » 348 » 110%
2år 484 » 150%
6 » 569 » 180%
Blandingsforhold: 1:4:8
Fasthet efter 28 døgn 251 kg./cm.2 100%
» » 100 » 268 » 111%
2år 387 » i54%
6 » 474 » 189%
med fuktigheten.
Oslo, 18. juni 1929.
R. Meeg.
Samarbeide.
Oslo, 21. oktober 1929,
Karl //. Haug.
Installasjonsvesen.
No. 31, 1929 ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
beregninger pä fastheten efter 28 døgn, mens fastheten
tiltar ganske vesentlig i løpet av de første år. Bach
fant ved en forsøksrekke:
norske firmaer og institusjoner, og det er mulig, at
ingeniør Berg’s forraodning over, at det ikke ligger sær
lig for den norske natur å samarbeide, er en direkte
årsak hertil.
Imidlertid synes det mig som om de forhold, vi
arbeider under i den elektrotekniske branche, skulde gi
noen og hver av oss grunn til å ta op til drøftelse
med sig seiv spørsmålet om, hvad årsaken til de van
skelige forhold er. Gjør vi det hver for oss tror jeg,
at vi alle vil komme til det resultat, at årsaken i
første rekke er å søke i den manglende evne til å
samarbeide. Når vi først forstår dette, så burde det
ikke være så langt igjen til å søke sin nabo og kol
lega for ved felles anstrengelser å forsøke å rette på
det, som nu er skjevt.
Man kan meget vel få trestol per med bruddfasthet
400 kg./cm,2 Plaseres en sådan stolpe i fuktig gjord
og stolpen efter noen år trekker vann, vil sikkerhets
faktoren bli langt mindre enn det man må anse som
minimum, nemlig: 2* 2.
Når jeg taler med den enkelte, møter jeg som
regel en meget opmuntrende förståelse av nødvendig
heten av samarbeide, men når vi så kommer flere
sammen for å drøfte et sådant samarbeide, så er det
merkverdig mange, som trekker sig inn i sitt skall og,
som det synes, i rent sykelig redsel for å tale om
sine egne forhold så en konkurrent hører det, heller
lar saken falle igjen.
De tillatelige påkjenninger for forskjellige maste
materialer, bør:
1. baseres på de forskjellige materialers minimums
fasthet. Det gledet mig derfor opriktig å lese ingeniør
Berg’s artikkel, som jeg håper vil formå å vekke in
teresse i sterkere grad for det samarbeide, som under
enhver omstendighet må komme, hvis vi skal ha noe
håp om å få levelige vilkår for både fabrikanter,
grossister og installatører i vår branche.
2. baseres på enten bøinings- eller terningsfaslhet.
3. ved tremaster ta hensyn til fasthetens variasjon
4. ved uimpregnerte tremaster ta hensyn til fasthets
forminskelsen ved forråtning.
På min foranledning har en gruppe av fabrikan
ter nedsatt et utvalg med det opdrag å forsøke å
skape en organisasjon innen den elektrotekniske in
dustri, som vil være egnet til å samle interessene i
felles bestrebelser for løsning av de spørsmål som
egner sig hertil. Det er tanken, når denne organisa
sjon av fabrikanter er skapt, da å søke samarbeide
med grossister og installatører for, gjjennem et felles
landforbund, å ivareta hele ståndens interesser.
Under dette arbeide vil denne komité, som. jeg’er
formann for, ha den størte interesse av å følge med
i en uforbeholden meningsiitveksling om de spørsmål,
som ingeniør Lars Berg har reist. Jeg gir derfor
ingeniør Berg s artikkel min fulle tilslutning, i det håp,
at vi gjennem E.T.T. må kunne få igang en frukt
bringende diskusjon om denne sak.
Sikkerhetsfaktoren for uimpregnerte trestol per må
således velges større enn for impregnerte stolper, og
for disse igjen større enn for betong.
Jeg har med den største interesse lest ingeniør
Berg’s artikkel i E.T.T., nr. 27 for iår, og er helt ut
enig med ham i, at en diskusjon om de reiste spørs
mål utelukkende vil være til fordel for branchen.
Personlig har jeg i et par års tid forsøkt å vekke
interesse for samarbeide blandt fabrikanter og gros
sister innen branchen, og da i første rekke om de
rent forretningsmessige spørsmål for å forsøke å sette
en stopper for den pågående megét usunde konkur
ranse. Desverre viser erfaringen, at et sådant samar
beide er overordentlig vanskelig å etablere rnellem
Dansk installasjonspraksis.
Rasjonering — forenkling.
— som det heter — »er udarbeidet ved Samarbeide
rnellem Danske Elektricitetsværkers Förening, Föreningen
af Elektricitetsværksbestyrere i Danmark, Elektroinslal
latørforeningen for København, Elektroinstallatørfore
ningen for provinsen og Dansk Elektrikerforbund, og er
tiltraadt af Købstadkommunernes Elektricitetsværkers.
Under den diskusjon som nu foregår om installa
sjonssystemer og ledningstyper, kan det fonnentlig ha
sin interesse å vite hvoriedes installasjonene utføres i
andre land, og jeg skal nedenfor kort angi hvoriedes
man forholder sig i Danmark. Disse forskrifter der altså er blitt til ved samarbeide
rnellem alle fagets utøvere, tilsvaret de som er utar
beidet av Norske Elektricitetsverkers Förening. Det
Forskriftene der tilsvaret våre, idet man på toppen
har statens generelle og derefter de mere detaljerte der
437

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 20:57:21 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ett/1929/0453.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free