Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 31. 5. november 1929 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT 1929, No. 31
AjS Glommens Træsliberi blev ved kgl. res. av
5. april 1929 meddelt tillåtelse til å foreta syv utvi
delser av sitt 5000 Volt fordelingsnett i Bærum, be
stående av en ca. 1000 m. lang luftledning av 3X35
mm. 2 tverrsnitt, to jordkabler av 3X25 mm. 2 tverr
snitt og en samlet lengde av ca. 450 m., tre luftled
ninger av 3X25 ram.2 tverrsnitt og en samlet lengde
av ca. ii 00 m., samt en ca. 1500 m. lang luftledning
av 3X50 mm.2 tverrsnitt.
duksjon gjennem strømforandring forårsakede, og rota
sjonsspenningen grunnet det som stasjonært og konstant
ansette vendepolfelt. I motsetning hertil er den tidligere
vanligste betraktningsmåte å sammenstille en såkalt
selvinduksjonsspenning grunnet sporspredefelt og spole
forbindelsesfelt med en rotasjonsspenning grunnet et
som konstant ansett resulterende felt grunnet vendepol
og hovedanker-ampérevindinger. Den nye formulering
har efter min opfatning for en del av kommuterings
problemene betraktelige fordeler, idet (under visse for
enklede forutsetninger) strømovergangskurven direkte
kan beregnes. Tidligere er der alltid gått ut fra en
bestemt overgangskurve (som regel rettlinjet for hver
spole) og regnet det koramuteringsfelt, der skulde til
for å opnå dette. Da dette felt ikke kan gis den teo
retisk funne form, må der for å finne korreksjonen for
strømovergangskurven settes op ligninger, hvorved de
gjensidige induksjoner m. v. kommer inn som allerede
fra først av ved Dreyfus’ metode. For den slags under
søkelser, likesom med hensyn til en noe nøiaktigere
undersøkelse av de forskjellige motstanders innflytelse,
blir det derfor enklere å gå ut fra Dreyfus’ betrakt
ningsmåte enn fra den vanlige. Hvor derimot hensikten
ikke er å gå til så dyptgående undersøkelser, vil vel
de tidligere metoder som regel kunne ansees enklere.
Tillåtelsen gjelder til 29. mai 1965 og er meddelt
på betingelse av innløsningsrett for Staten ved kon
sesjonstidens utløp, samt avgift til Staten kr, 150 pr.
kW pr. år av den gjennemsnitlige økede effekt som
påregnes overført gjennem utvidelsene og som ikke
blir belagt med avgift i henhold til tidligere meddelte
konsesjoner. Forøvrig vanlige betingelser.
A\S Risør Træmassefabriker blev ved kgl. res. av
19. april meddelt tillåtelse til å leie inntil 3000 kW
fra Aust-Agder kraftverk på følgende betingelser:
Tillåtelsen gjelder sålenge kraftleiekontrakten står
ved makt, dog ikke utover 35 år regnet fra kraftleve
ringens påbegynnelse. Selskapets styre skal ha sitt sete
her i riket og utelukkende bestå av norske statsborgere.
Selskapets aktier kan kun eies av Staten, norske kom
muner, norske statsborgere, Norges Bank eller med
Departementets godkjennelse andre norske banker eller
selskaper. Av den kraft hvorav der betales leie skal
der til statskassen erlegges en årlig avgift av kr. 1.—
pr. kW. Forøvrig er konsesjonen meddelt på de van
lige betingelser om overdragelse av energi, kraftens
anvendelse, norske funksjonærer og arbeidere, norsk
arbeide og materiell, forsikring, kraftavståelse, kontroll
og overtredelse av konsesjonsbetingelsene. Konsesjonen
trer først i kraft efter Arbeidsdepartementets nærmere
bestemmelse.
Det var også i forbindelse med spørsmålet om til
nærmet å kunne forutregne strømkurvene for enfase
banestrøm (med hensyn til svakstrømforstyrrelser) at
Dreyfus’ første arbeide blev utført. Herved blev visst
nok betydningen av sel ve de kortsluttede spolers mot
stand (spesielt også i forhold til børsteovergangsmot
standen) overvurdert.
Ved de fleste senere arbeider likesom i denne bok
søker Dreyfus først og fremst å finne det kommute
ringsfelt (de felter) der når intet hensyn tas til anker
og børstemotstand, gir gode kommuteringsforhold, resp.
å bestemme strømovergangskurven under disse forhold.
AjS Grimstad Træmassefabriker blev ved kgl. res.
av 19. april 1929 meddelt tillåtelse til å leie inntil
4700 kW fra Aust-Agder kraftverk. Tillåtelsen gjelder
sålenge kraftleiekontrakten står ved makt, dog ikke
utover 35 år regnet fra leveringens begynnelse, og er
forøvrig meddelt på de samme betingelser som fastsatt
i Risør Træmassefabrikers foran nevnte kraftleiekon
sesjon av samme dato. Konsesjonen trer først i kraft
efter Arbeidsdepartementets nærmere bestemmelse.
Da han herved søker å ta hensyn til f. eks. selv
induksjons- og de gjensidige induksjons-koeffisienters
forandring ved forskjellige ankerstillinger, blir dele av
fremstillingen nokså komplisert. Forfatteren finner det
herved heldig delvis å komme tilbake til den klassiske
teoris betraktningsmåter, men med nøiaktigere defini
sjoner og mere detaljert fremstilling enn ellers brukelig.
Boken egner sig kanskje mest for den ingeniør som
skal beregne store maskiner med kommutator.
Den inneholder dog ting av betydning der kan
gjøre fordring på også almindelig interesse. Blandt
disse vil jeg fremheve forfatterens klare påvisning av
at antagelsen av »rettlinjet« kommutering, den der vilde
innstille sig hvis ingen andre spenninger enn børste
overgangsmotstanden (den ideelle) var til stede, i almin
delighet ikke er rimelig. Derimot fremhever han som
rimelig tilnærraet antagelse såkalt gjennerasnittlig rett
linjet kommutering, hvorved summen av strømforandrin
gen pr. tidsenhet for alle i en polluke kortsluttede
vindinger er konstant. (Dette er for enkel sløifevikling
som regel kun mulig ved børstebredde lik eller større
enn lamelbredde). Det motsvarer at kommuteringsstrøm
men ikke induserer nogen vekselspenninger i hoved-
Den nedenfor anmeldte literatur kan bestilles ved
»Elektroteknisk Tidsskrift», Oslo, Telefon 10 773.
Die Stromwendung grosser Gleichstromma
schinen. Von Dr. Ing. Dreyfus. 191 sider, 101 figurer.
Efterat dr. ing. Dreyfus i (Svensk) Teknisk Tidsskrift
3. februar 1923 offentliggjorde sin første artikkel »En
ny väg för kommuteringsteoriens utveckling « har han
gjentagende offentliggjort arbeider på denne nye teoris
fullkommengjørelse. Det vesentlige nye i Dreyfus’ kom
muteringsteori var, at han som i de kortsluttede spoler
induserte spenninger betraktet to deler, nemlig den
grunnet disses virkelige selvinduksjon og gjensidige in-
Bøker og Tidsskrifter.
440
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
