Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 32. 15. november 1929 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Norsk Hydro’s Nyanlegg.
Tyin kraftstasjon {under utbygning) .... 125 000 »
Tilsammen 612 100 hk.
No. 32, 1929 ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
Med Generaldirektør Auberts tillåtelse gjengir
vi nedenfor utdragsvis Generaldirektörens fore
drag i Polyteknisk Förenings møte i Oslo den
30. april 1929 om Norsk Hydros nyanlegg. Man
fant det ønskelig å begrense referatet til de dele
av foredraget som omfalter de elektriske anlegg
og som i forbindelse hermed er nødvendige til
förståelse av hvilken andel og betydning disse har.
omsattes til varme. Man måtte derfor være forberedt
på, at der vilde komme nye konkurrerende metoder.
Det skulde da heller ikke vare så lenge før man fikk
en sådan i form av: Ammoniakfremstilling ved direkte
binding av kvelstoff til vannstoff og ammoniakkens
oksydasjon til salpetersyre.
Videnskapen hadde allerede lenge beskjeftiget sig
med det problem å forene kvelstoff og vannstoff direkte
til ammoniak, men noe teknisk kom der ikke ut av
forsøkene før Haber i 1908 trådte i forbindelse med
Badische Anilin- & Sodafabrikk. Det var Dr. Carl
Bosch, den nuværende generaldirektør for I. G. Farben
industrie som sammen med Haber kom til å skape en
ny og veldig industri, som ikke alene skulle få den
største betydning for Tyskland, men for hele verden.
For å undgå gjentagelser av de mange meddelelser
som allerede er fremkommet gjennem tidligere foredrag
og gjennem pressen, skal såvidt gjørlig holde mig til
emnet: Norsk Hydros nyanlegg, men jeg finner det
allikevel nødvendig å innlede med en kort orientering:
Våre selskaper eier som bekjent en rekke kraft
stasjoner i Telemark og har under utbygning en større
kraftstasjon, det såkaldte Tyin-anlegg ved Indre Ardals
fjord i Sogn. Jeg nevner de enkelte kraftstasjoner,
idet jeg opgir installert maskinydelse målt som turbin
hestekrefter for hvert anlegg:
Under krigen måtte, Tyskland som var avskåret
tilgangen på Chilisalpeter, skape sin egen kve’stoff
industri for sitt behov til krutt og sprengstoffe, og der
blev bygget veldige anlegg, som senere er betydelig
utvidet således at I. G. Farbenindustrie ifjor produk
serte ca. 20 gange så meget kvelstoff, vesentlig til
gjødningsstoff, som Norsk Hydro.
Kort efter krigens slutning optok man ved Hydros
forsøksavdeling arbeidet med fremstilling av synthetisk
ammoniak og særlig med fremstilling av den dertil
nødvendige katalysator, men det viste sig vanskelig å
komme forbi Habers hovedpatenter, som først utløp i
desember 1927.
Seierherrene i krigen hadde det for så vidt lettere
enn vi nøitrale, som de blandt seierens frukter også
hentet sig adgang til de tyske patenter og metoder.
Der blev efterhvert gått igang med anlegg for syn
thetisk kvelstoff i de alliertes lande, og der opstod
også en rekke modifikasjoner av Haber-Bosch’s ammo
niaksynthese, såsom Claudes, Fausers, Cåsales m. fl.,
som jeg her ikke skal komme nærmere inn på.
Frøistul, Vemork og Såheim kraftstasjoner utnyttes
i salpeterfabrikkene på Rjukan, mens Svelgfoss og
Lienfoss kraftstasjoner finner anvendelse ved salpeter
fabrikken på Notodden.
Som bekjent anvendte Hydro oprindelig utelukkende
lysbueovne hvori luftens kvelstoff under den høie tem
peratur i den elektriske flamme, ca. 3000° C, blev
direkte forbrent til kvelstoffoksyd, som igjen ved
oksydasjon og absorpsjon i vann blev overført til sal
petersyre. Denne salpetersyre blev for den alt over
veiende dels vedkommende anvendt til opløsning av
kalksten for produksjon av den såkaldte »Norgessal
peter*, som inneholder 13 pct. kvelstoff. Ved siden
herav blev også fremstillet natriumnitrat, natriumnitrit
og ammoniumnitrat.
I 1926 blev det oss klart, at Norsk Hydro, til
tross for sin billige vannkraft, ikke over lysbueraetoden
i lengden vilde kunne klare konkurransen med amoniak
synthesen. Ganske særlig ikke med de store tyske
fabrikker, som stadig utvidet sin produksjon og ned
satte sine utsalgspriser, men vi var samtidig også klar
over en lykkelig ornstendighet og det var den, at neppe
noen annen kan fremstille så billig rent vannstoff, som
vi kan, ved å sette våre hestekrefter inn på den elek
trolytiske vannstoffproduksjon. Og rent vannstoff er
nettop den avgjørende faktor ved amoniaksynthesen.
For det første fordi gassenes renhet befordrer en øket
omsetning over katalysatormassen og gir denne en
meget lengere levetid, men dernæst også fordi ende
produktets pris først og fremst er avhengig av vand
stoffprisen. De fleste utenlandske fabrikker fremstiller
sitt vannstoff av kull over vanngass, som krever en
meget omhyggelig og kostbar renselsesprosess uten at
man allikevel når til den grad av renhet som man
kan opnå gjennem elektrolysen. Vårt selskap besluttet
Før verdenskrigen var Norsk Hydro det ledende
på området »syntetisk kvelstoff* og man fremstilte,
efterat kraftstasjonene Såheim {1916) og Frøistul (1926)
blev tatt i bruk, noe over 30 000 tonn bundet kvel
stoff. Hovedproduktet var som nevnt Norgessalpeter
med omkring 180000 tonn om året. Nu er det så
at videnskapen allerede på det tidspunkt da Birkeland-
Eydes lysbuemetode blev tatt i bruk, var klar over at
den for så vidt arbeidet med en dårlig nytteeffekt,
som kun en liten del av energien blev utnyttet til kvel
stotfets forbrenning til kvelstoffoksyd, mens en stor del
447
Frøistul kraftstasjon hk.
Vemork » ... 1945°° »
Såheim » »
Såheim dampturbinkraft »
Svelgfoss kraftstasjoner I og II ... . »
Lienfoss kraftstasjon »
Herøen dampkraftstasjon »
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
