Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 32. 15. november 1929 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
forskyvning av polskoene ut fra poldelingen,
spor pr. pol og fase.
Trondhjem, 5. juli 1929.
Liiteraturhenvisninger.
S 10 og 219.
6. Se f. eks.:
A. Gray; Electrical Machine Design. New York 1913. S. 184.
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT 1929, No. 32
Av disse har i regelen bare (2 -j-1)/og undertiden
(4(9 Zjl i)_/" så store amplituder at de kan få praktisk
betydning.
f. eks. for anbringelse av dempevikling, fremkaller de
farlige frekvenser i feltkurven. Benyttelse av denne
forholdsregel er imidlertid begrenset av forskjellige
hensyn. Det er i og for sig ikke lett å forme pol
skoen helt riktig, og dempeviklingen kan ikke godt
legges i helt lukkede spor så dypt inn i poljernet at
overflaten av dette blir en ekvipotentialflate i mag
netisk henseende. Hertil kommer at man for ä undgå
unødige tap i dempeviklingen ved induksjon fra pol
feltets og ankerfeltets sporsvingninger gjerne vil legge
dempestavene i en innbyrdes avstand som svarer til
et helt antall spordelinger i ankeret, Hvor skadelige
sporovertoner er å befrykte, må man da ta sin til
flukt til de andre kjente midler som står til rådighet
for å undgå eller redusere disse. Hvis størrelsen av
luftspalten og ankersporenes form er fastlagt, kan
disse hjelpemidler i korthet sammenfattes således;
Mot å trekke almindelige slutninger av ovenstå
ende utvikling kan der gjøres den innvending at am
plitudene for de harmoniske i den rektangulære felt
kurve står i et ganske bestemt forhold til hinannen,
idet amplituden for den n-te harmoniske er lik 1fn
av grunnfeltets amplitude. Siden forbindelsen mellem
induksjon og indusert e. m. k. er lineær, vil det være
innlysende at amplituden for en overtone i den e. m. k.
bl. a. vil være direkte proporsjonal med amplituden
for den nte harmoniske i feltkurven. Således er i
lign. (5) an prop. 1 jn. Det resultat som er utledet
ovenfor vil derfor være kvalitativt gjeldende for de
praktisk forekommende feltkurver.
I fig. 1 er det förutsatt at polbuen dekker et helt
antall spordelinger. Da vil det totale kraftlinjetall pr.
pol være konstant, således at den raidlere induksjons
kurve som antatt virkelig er konstant. Er polbuen
derimot lik et ulike antall halve spordelinger, så vil
det totale kraftlinjetall pr. pol pulsere med »sporfre
kvens*. En sådan pulsasjon vilde også indusere over
toner med frekvens (2 i den e. m. k., men
den resulterende bølge for disse vilde i motsetning til
de før behandlede ha sitt maksimum hvor grunnspen
ningen går gjennem null. I en virkelig maskin vil
imidlerlid mulige pulsasjoner av denne art bli sterkt
dempet ved reaksjon fra hvirvelstrømmer i jernet og
induserte strømmer i feltviklingen og eventuell dempe
vikling. De tilsvarende overtoner i maskinens e. m. k.-
kurve kan derfor ikke ventes å bli synderlig merk
bare. Dette bekrefter sig også stadig ved oscillogra
fiske optagelser av spenningskurver for generatorer,
idet tannpulsasjonenes amplitude i størrelse følger
grunnspennings ordinater (se tallrike eksempler i den
angitte litteratur).
Skråstilling eller avtrapning av polskokantene samt
skråstilling av dempestavene i forhold til anker
sporene,
anvendelse av ankerviklinger med et bruddent antall
Jeg håper i en senere artikkel å få anledning til å
offentliggjøre noen oscillogrammer, som viser eksempler
på sporovertoner ved generatorer fra den senere tid.
i. Angående telefonforslyrrelser se f. eks.:
California Railroad Commission; Inductive Interference be
tween Electric Power and Communicalion Circuits. 1160
sider. Sacramento 1919.
2. R. Rtidenberg: Der Einfluss der Zähne und Nuten auf die
Wirkungsweise der Dynamoanker. E. u. M. 1907, h. 31-^32.
3. E. Arnold: Die Wechselstromtechnik. Bd. III. Berlin 1912.
Amplituden og fasen for de induserte sporover
toner varierer med lederens beliggenhet i sporet. Ved
betraktning av fig. 1 er det således tydelig at en
vinding sorn ligger umiddelbart inntil sporveggen får
dobbelt så stor kraftlinjevariasjon pr. sporperiode som
vinningen midt i sporet. Ved massive ankerledere kan
der av denne grunn ventes å opstå hvirvelstrømmer i
kobberet. Ved den moderne opdeling og revolvering
av lederne undgåes dette. Utad blir sporspenningens
amplitude lik middelverdien for de forskjellige strøm
tråder av ankerlederen.
4. R. Richter: Die Ankerwicklungen flir Gleich-und Wechsel
strommaschinen. Berlin 1920. S. 367.
5. E. Alm: Elektromaskinlära. Del I. Stockholm 1926. S. 277
og 367.
J. R. Barr & R. D. Archibald: The Design of Allernating
Current Machinery. London 1913. S. 219.
S. P. Smith & R. S. H. Boulding: The Shape of the Pressure
Wave in Eleclrical Machinery. Journal I. E. E. (London).
Bd. 53, 1915, s. 223. Gjengitt i bøker av Miles Walker og
Gisbert Kapp.
7. A. Mandl; Die Nutenharmonische in der Spannungskurve
von Drehstromgeneratoren. E. u. M. 1926. S. 325.
8. W. J. Foster; Potential Waves of Alternating-Current Gene
relors. Trans. A. I. E. E. Bd. 32, 1913, s. 749. (Oscillogram
mer med eksempler på overtoner under forskjellige forhold).
Det første middel som frembyr sig til undertryk
kelse av sporovertonene er å sørge for mest mulig
sinusformet forløp av feltkurven for glatt ankerover
flate. Særlig burde det undgåes at spor i feltsystemet,
446
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
