Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 32. 15. november 1929 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
OVERSIKTSPLAN for RJUKANANLEGGENE.
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
1929, No. 32
Generaldirektøren omtaler derefter forhandlingene med I.G.
Farbenindustrie og de overlegninger som førte til overenskomst
med dette selskap og som bl. a. gikk ut på at Norsk Hydro
ved ombygning av sine igangværende anlegg og ved bygning
av nye anlegg skulde øke sin årlige produksjon fra 33000 tonn
synthetisk kvelstoff til 83000 tonn. 1— Derefter fortsettes:
Jeg skal nu gå over til en beskrivelse av nyanleg
gene på Rjukan. På det her fremførte grunnrids {fig. 2)
vil man se bygningsanleggene, således som de plaserer
sig raed vannstoffabrikken direkte foran Vemork kraft
stasjon, gasometre for vannstoff og surstoff, anlegg for
tørring av gassen ved silica-gel, kompressoranlegg,
gassledningene herfrå til Rjukan, renseanlegget, bland
gassometret, kompressoranlegget for høitrykk, synthese
anlegget, aramoniakgassometret, ammoniakforbrenningen
filteranlegget for kalksalpeterlut, størknetårne, anlegg
for kjøling av ferdig kalksalpeter.
Da nu engang de store ombygninger var besluttet
gjaldt det å gå til handling hurtigst mulig, men også
her stod vi overfor vanskelige overveielser med hensyn
til måten hvorpå denne første ombygning skulde gripes
an. Hadde elektroteknikken og spesielt den høispente
kraftoverføringsteknikk stått på det utviklingstrin, som
den gjør idag, dengang Hydro besluttet sig for å ut
nytte Rjukanfossen, vilde man naturligvis ha ført kraf
ten fra Vestfjorddalen ned til kysten. Det kunde også
nu blitt tale om å føre kraft vekk fra Vestfjorddalen,
men fabrikkene med bebyggelsen og en befolkning
av omtrent g.000 mennesker lå nu engang deroppe
og dessuten hadde vi Tinnosbanen og i forbindelse
med den Bratsbergbanen, hvis transportevne ikke var
helt utnyttet. Resultatet blev at vi bestemte oss til å
anlegge en stor ammoniakfabrikk på Rjukan og der
oppe fabrikere så meget kalksalpeter at fabrikken på
den ene side kunne beskjeftige omtrent samme antall
funksjonerer og arbeidere som tidligere, nemlig til
sammen 15 og 1600, medregnet kraftstasjoner, byan
legg m. m., og på den annen side Bratsbergbanen
kunne bli utnyttet så den kom til å gi overskudd
istedetfor som hittil et underskudd. Jeg skal tilføie at
dette underskudd har vi hatt ansvaret for og har måttet
dekke. En vesentlig del av den på Rjukan produserte
ammoniak, nemlig 50.000 tonn ren NHg bestemte vi
oss til å frakte ned til sjøen for videre bearbeidelse
ved et nyanlegg på Herøya ved Porsgrund. Avgjørelsen
for denne plan var altså ikke bare økonomiske hensyn.
Vi var selvsagt nødt til å ta hensyn til Tinn kommune
og det store samfund som lever deroppe, men på den
anden side er vi av den opfatning at det må undgås
også i fremtiden å skape et større samfund oppe i
den avsidesliggende trange Vestfjorddal.
Ennvidere: Lindeanlegget for frerastilling av kvel
stoff over flytende luft, kvelstoffgasometret, lagertanker
for flytende ammoniak til Herøen, verksted for syn
theseovnene samt elektrolyseanlegget ved Såheim kraft
stasjon med vannstoffledning.
Så godt som hele den gamle kraftstasjon på Veraork,
nemlig 10 av de der forefindendes 12 stk. 3-fase
dobbelt-generatorer å 2X6000 kW er utskiftet med
likestrøm-dobbelt-generatorer. Likeledes er på Såheim
kraftstasjon en generator å 12.000 kW ombygget til
likestrøm. Heldigvis var kraftstasjonene bygget så
rumraelige, at man kunne gå til å anbringe de nye
likestromsgeneratorer direkte på turbinakselen. Man
måtte på hver turbine tilkoble 2 likestrømsgeneratorer
ä 6000 kW som er de største likestrømsgeneratorer
der hittil er blit bygget i verden.
Da det særlig vil interessere elektroteknikere å fa vite en
del ylterligere dala for likestrømgeneratorene skal vi her med
Generaldirektörens tillåtelse tilføie følgende:
Hver likestrømgenerator er dimensjonert for å avgi 6000 kW
ved en spenning mellem 505 og 540 Voll og tilsvarende strøm
styrke eller ved en maksimal strømstyrke av 13000 Amp. og en
tilsvarende lavere spenning. Aggregatets omdreiningstall er 250
pr. min. Hvert aggregat har sin egen magnetiseringsmaskin for
220 volt, felles for de 2 stk. 6000 kW likeslrømgeneratorer og
koblet direkte på aggregatets aksel. Samtlige generatorer er
bygget som shuntmaskiner med vendepoler og kompensasjons
vikling; 2 av generatortypene er også utstyrt med molkompound
vikling.
449
J
== VEMORK
laom. 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 Ikm. ’ "
Fig. 2.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
