Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 32. 15. november 1929 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Oslo, 19. oktober 1929. W. R. Blumer.
Nyheter og erfaringer.
Oljebrytere med forkoblingsmotstande.
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT 1929, No 32
til ekstraordinære fundamenteringsforanstaltninger. Der
er installert 6 stk. 5-trins kompressorer fra Schwartzkopff,
hver med en kapasitet av ca. 4000 m. 3 pr. time og 3 stk.
6-trins kompressorer fra Sulzer, hver med en kapasitet av
ca. 6500 m. 3 pr. time. Alle disse kompressorer drives
med elektromotorer, hvis anker er direkte montert på
vevakslene. Kraftbehovet er for de minste 1400 hk.
pr. kompressor og for de største 2450 hk. Til drift
av hele kompressoranlegget medgår 16350 hk. og
kompressorene veier tilsammen ca. 1000 tonn.
kring kr. 55.— pr. kW. med 3000 Volt spenning og
8700 driftstimer. Den billige kraft kan erholdes ved
industrielle anlegg med stort dampforbruk. Og tek
nikken gjør raske fremskritt på dette felt. Man tørr
vel si, at det ikke minst er erfaringene fra høittrykks
anleggene i den moderne kvelstoffindustri som har
frembragt de nye dampkjeler med over 100 atmos
færers arbeidstrykk.
Fordelingen av den elektriske energi innen fabrikkområdet sker
med 3000 Volt direkte til motorer med ydelser over 100 hk.
samt til et antall transformatorstasjoner, fordelt på de forskjellige
fabrikkbygningen Her nedtransformeres energien til 220 Volt til
fordeling til mindre motorer og lys. Ledningsanlegget er overalt
utført som jordkabel. — Tilslutt uttaler Generaldirektøren;
Generaldirektøren gir dernæst en beskrivelse av A/S Rjukan
foss’ nye fabrikkanlegg på Herøen, som for den alt orerveiende
del er en kemisk bedrift, hvor elektrisiteten kun har funnet
anvendelse til drift av hjelpemaskineri. Herom anfører General
direktøren ;
»Efter at denne første utbygning er kommet i full
gang vil vår samlede produksjon av kalksalpeter,
natriumnitrat, natriumnitrit, konsentrert salpetersyre
og ammoniumnitrat utgjøre noe over 500 000 tonn
med en eksportverdi på omkring 80 mill. kroner pr.
år. Vi har imidlertid ikke til hensikt å stanse med
dette, men det ligger utenfor rammen for mitt fore
drag idag å komme nærmere inn på våre fremtids
planer. Jeg skal kun nevne, at vi sandsynligvis kom
mer til å opta produksjonen av de såkalte 3-sidige
gjødningsstoffe d. v. s. sådanne som nå en gang inne
holder de 3 viktigste gjødningsemner som plantene
trenger, nemlig kvelstoff, fosforsyre og kali.
For forsyning av den for Herøen nødvendige
elektriske energi til belysning og driftsmaskineri har
vi bygget et høittryks dampanlegg med en samlet
kapacitet av ca. 8000 kW. Der er installert 3 kjeler,
hver på 600 m.8 heteflate, 40 atm. overtrykk og
4250 överbetning for kullfyring efter de mest moderne
prinsipper. Kjelene er levert av A.S. Thunes Verksted.
Dampen utnyttes fra 38 til 5 atm. i dampturbiner som
driver elektro-turbo-generatorer levert av A.E.G. Dette
firma har også overtatt ä være konsulenter for hele
dampkraftanlegget. Lavtryksdampen anvendes for op
varraning og for inndampning og tørring av våre pro
dukter. Vi beregner, at vi med en kullpris av kroner
20.— pr. tönn, skal ha vår kraft i fabrikken for om-
Om disse planer får jeg forhåpentlig anledning til
å tale ved en senere leilighet. «
säga dette, men har icke själv nogen erfarenhet om
saken.»
I min artikkel om »Overspenningsbeskyttelse* i
E.T.T. nr. 20 og 21, 1929, er ovennevnte spørsmål
også berørt.
Överdirektor Borgquisfs motiver for sløifning av
forkoblingsmotstanden er omtalt i hans artikkel »Nyare
Uppfatninger rörande Skyd mot Överspänningar*, se
Teknisk Tidsskrift 1927, side 195.
Jeg nevner der at forkoblingsmotstanden har mistet
meget av sin berettigelse efteråt våre transformatorer
gjøres med mindre metning samt på grunn av at våre
anlegg nu er betydelig bedre isolert enn tidligere.
Under et ferieophold i utlandet i september iår
berørte jeg også dette spørtmål med prof. dr. ing.
W, Petersen. Hans uttalelse falt sammen med over
direktør Borgquist’s.
överdirektör W, Borgquist, Kungl. Vattenfallsty
relsen, Stockholm, meddeler mig ianledning min artik
kel følgende i brev av 10/g—29: Han hadde forøvrig nettop fått meddelelse om et
tilfelle, hvor forkoblingsmotstande hadde vært bra å ha.
I Syd-Tyskland var en eldre transformator blitt inn
koblet med oljebryter uten forkoblingsmotstand og
med den følge at det slog over på transformatorens
gjennemføringer.
»Det interesserar Eder kanske att Vattenfallstyrel
sen för c:a 2 år sedan urkopplade alle förkontakt
motstånd i sina brytare. Motiven har jag angivit i en
uppsats i Elektroteknik för c:a 2 år sedan. Vi har
icke kunnat finna, att frånvaron av förkopplingsmot
stånden givit anledning till störningar*. Prof. Petersen mente at amerikanernes gode erfa
ringer med oljebrytere uten forkoblingsmotstande skyld
tes for endel at deres transformatorer alltid hadde hatt
mere jern (mindre metning) enn de europeiske.
Jeg fikk i et brev av 7/io—29 lov til å publisere
dette i E.T.T. Han meddeler i delte brev videre:
»Det er jo klart, att det finnes specialfall, då för
kontaktmotstånden kunna vara behövliga, t:ex möi
ligen i transformatorer, som äro mättade mycket högt.
Det är naturligvis också tänkbart, att förkontaktmot
stånd kunna ekonomiskt vära berättigade vid ström
brytare för högspända synkronmotorer. Jag har hört
Vi skulde altså efter dette i de aller fleste tilfelle
kunne sløife forkoblingsmotstanden ved vore anlegg.
Dette er jo av stor viktighet da vi derved op
når enklere og mere eksplosjonssikre oljebrytere.
452
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
