Full resolution (JPEG)
- On this page / på denna sida
- No. 32. 15. november 1929
- Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
konfiskere I Chr. Brochmann, install.ing.
*
Radio.
Blindflyvning ved hjelp av radio.
R. A.
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
No. 32, 1929
Forannevnte artikkel inneholdt forøvrig et positivt
forslag som var opsatt punktvis. For skrukentaktenes
vedkommende henvises til punkt 3 sålydende: »Der må
ved lov forbys alle andre enn autoriserte forhandlere
å seige elektrisk materiell. Alt materiell som forhandles
må være approbert, og hvis forhandlerne gripes i å
seige uapprobert materiell må autorisasjonen inndras«,
og punkt 8 sålydende: »Der må ved lov forbys
fabrikasjon og import av uapprobert materiell*.
spør om andres mening om denne sak, ønsker jeg for
mitt vedkommende å si: Elektrisitetsverkene har ikraft
av forskriftene intet annet å gjøre enn å forby anven
delsen av skrukontakter, men slik som forholdene er
idag kan vi ikke forhindre at konsumentene muligens
allerede før kontrolløren er ute av huset smiler lunt,
skrur inn en ny kontakt og — verkene fortsetter å
Artikkelen konkluderte med en henstilling til Nor
ges Vassdrags- og Elektrisitetsvesen eller Norske Elek
trisitetsverkers Förening, om å ta sig av saken. Idag
— 2 är efter er der mig bekjent intet foretatt.
När derfor herr driftsbestyrer H. J. Abotnes fore-
Til ovenstående skal kun meddeles at forslag om å forby salg
av ikke approbert materiell var langt på vei til å bli gjennemført
ved N. E.V.F.’s arbeide, da ingeniør Brochmanns forslag fremkom
for 2 år siden. De nødvendige lovbestemmelser er vedlalt i mai iår
i tilsynsloven og reglene for lovens håndhevelse er f. t. gjenstand for
drøftelse mellem Vassdragsvesenet og N. E.V.F. y. Sandberg.
Derefter vi 85 periode-signalet avta mens 65 periode
signalet vil tilta inntil man når et område hvor begge
signaler er like kraftige. 85 periode-signalet fortsetter
så å avta inntil 65 periode-signalet har nådd sin høieste
styrke o. s. v.
I Amerika bringer fagblader meddelelser om at det
har lykkes å forbedre Radio-navigasjons-systemet for
flyvemaskiner slik at det er mulig å utføre den såkalte
blindflyvning. Føreren retter sig da utelukkende efter
det navigasjonsinstrument som blir dirigert pr. radio
nede på jorden
Man opnår på denne måte meget smale soner hvor
begge signaler er like sterke. Tegner man op disse
soner, danner de en cirkel som like overfor rarnme
antennes horisontalakse ligger 45 0 forskjøvet.
Den 24. september steg løitnant Doolittle op med
et fly og tilbakela en strekning på omtrent 22 km.
hvorefter han landet i god behold uten noe som helst
uhell. Førerplassen var fullstendig tildekket således at
føreren ikke hadde noen som helst oversikt over ter
renget når han skulde stige op eller lande. Han måtte
altså orientere sig efter de navigasjonsinstrumenter som
var anbragt foran ham på en apparattavle. For alle
eventualiteters skyld fløi en annen pilot med som hadde
fritt utsyn og som også kunde overta styringen av flyet
om det skulde vise sig nødvendig.
Mottageren som blev benyttet var en standard
luftfartmottager. For å undgå eventuelle retningsvirk
ninger benyttet man en 3 m. lang stav som mottager
antenne på flyet. I forbindelse med mottageren som
er fast avstemt, står det ytterst sindrike apparat,
indikatoren. Indikatoren er utført efter samme prinsipp
som anvendes for frekvensmålinger. I indikatoren er
anbragt to jerntunger. Hver av dem har en liten hvit
skive som er synlig i et litet vindn. Begge tungene
er anbragt like ved siden av hverandre. Den ene
tungen er avstemt på 85 og den annen på 65 perioder.
Under tungene er anbragt små elektromagneter som
står i förbindelse med mottageren. Hvis nu elektro
magneten som er avstemt for 85 perioder blir antrukket,
begynner den hvite tunge å svinge. I det lille vindu
vil dette vise sig som et bredt grått bånd. Virkemåten
av anlegget er vel nu tydelig. Befinner flyet sig i en
sone med lik styrke og man flyr mot landingsplassen
vil begge tungene svinge like sterkt. Hvis flyet holder
for langt mot venstre, vil den venstre tunge svinge
sterkest og hvis det er for langt mot høire vil den
høire tunge svinge sterkest. Altså ved å iakta indika
toren er det mulig å holde nøiaktig kurs mot landings
plassen. I denne forbindelse bør nevnes at flyet mottar
intet signal hvis det befinner sig umiddelbart over
senderen. En fordel ved resonansprinsippet, som er
benyttet ved denne indekator, er at forstyrrelser ikke
øver noen innflytelse på den.
De viktigste instrumenter som blev benyttet under
dette vellykkede forsøk var: et nytt gyroskopisk kom
pass, en ytterst ømfintlig høidemåler, en horisontal
anviser og naturligvis en spesiell radiomottager. Det
vil sikkert ha sin interesse å meddele noen enkeltheter
ved denne mottageren og se hvordan dette radio-ori
enteringssystera arbeider.
Vi skiller i dette system mellem senderne, motta
geren og indikatoren. Senderne er forbundet med et
antennesystem som består av 2 rammeantenner som
står loddrett på hinannen. Som bekjent har jo ramroe
antennen ikke bare som mottager men også som sende
äntenne en meget sterk retningsvirkning. Med dette
antennesystem vil man altså få et strålediagram som
består av 2 —B formede figurer. Gjennem den ene
rammeantenne sendes en tone som er modulert til 85
perioder, den annen sender tilfører den annen ramme
antenne en modulasjon pä 65 perioder pr. sekund. På
denne måte vil man motta det sterkeste signal fra en
ramme-senderantenne når mottageren befinner sig i
raramens plan. Således vil et fly som beskriver en
cirkel med senderapparatet som midtpunktet, først pa
sere et område hvor et signal med 85 perioder vil
bli mottat sterkest og et 65 perioders signal svakest.
Hvis videre forsøk med dette system kan bevise
brukbarhet, sä er det å håpe at vi ikke ligger så langt
fra løsningen på det vanskelige spørsmål »Flyvning
ved natt og i tåke«.
455
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Project Runeberg, Fri Jan 24 20:57:21 2025
(aronsson)
(download)
<< Previous
Next >>
https://runeberg.org/ett/1929/0471.html
