Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 32. 15. november 1929 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Norsk Teknisk Museum og glødelampejubileet.
1929, No. 82
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
Samtidig har forbundene av installatører og for
retninger og den tyske glødelampeindustri dannet et
» Arbeitsgemeinschaft zur Förderung des Elektro-In
stallateur- und Beleuchtungsgewerbes (A.F,I.)«. Denne
sammenslutning, som er en centralorganisasjon med
sæte i Berlin, ser det som sin opgave å understøtte
de lokale »Elektro-Gemeinschaften* og arbeide for de
samme mål. Dens arbeide har hittil i det vesentlige
gått ut på avholdelse av kurser for installatørene,
hvorved disse blir mere skikket til å være forbru
kernes rådgivere og mere skikket til å utføre sitt
håndverk. Ved siden derav er det tilstillet fagpressen
og dagspressen oplysehde artikler.
for Iyskultur«. Disse selskaper eller foreninger skulde
dannes med det formål å fremme förståelsen av den
økonomiske og kulturelle betydning av god belysning,
å utarbeide normer for de krav som bør stilles til
belysningen, samt å fremme de interesser som er felles
for de faggrupper der er tilsluttet selskapet.
De elektrotekniske faggrupper skulde sammen med
elektrisitetsverkene og myndighetene fastslå hvilke for
føininger var nødvendige for å føre lyskulturbevegel
sen frem til förståelsen innen branchens egne rekker
og til seier på alle områder.
Dessverre har den plan som blev valgt dennegang,
ikke latt sig gjennemføre. Planen har foreløbig måttet
stilles i bero i håp ora en utvikling efterhvert. Lyskulturbevegelsen har således, om de nasjonale
selskaper ikke førte frem, allikevel fått sine organer.
Om samarbeidet ikke straks var opnåelig i én form,
kunde det opnåes i en annen.
Ut fra tanken om samarbeide innen branchen blev
så lysfelttog igangsatt. Ved gjennemførelsen av disse
har der vært etablert samarbeide mellem elektrisitets
verker, installatører, elektriske forretninger og lampe
firmaer. Det oprettedes en Komité for god Belysning
i Utstillingsvinduer, i Tyskland »Zentrale flir Schaufen
sterlichtwerbung«.
Her i landet finnes ennu ikke organisasjoner til
svarende de tyske »Elektro-Gemeinschaften og ennu
mindre noget tilsvarende A.F. I.; men engang kom
mer samarbeidet også her. Man ser tilløp dertil i en
kelte byer i de konferanser om felles interesser som
avholdes mellem elektrisitetsverk og installatörer efter
initiativ av elektrisitetsverkene. I de lokale komitéer
for god belysning har man et annet tilløp i samme
retning, seiv om disse komiteer er opnevnt for gjen
nemførelsen av bestemte felttog, og seiv om de også
omfatter representanter for forbrukerkretsene, hvad de
tyske organisasjoner ikke gjør.
Ved gjennemførelsen av felttoget for god belys
ning i utstillingsvinduer var det etablert samarbeide
også med kjøpmandsforbund og reklameforbund. Det
gode resultat som opnåddes, modnet beslutningen om
å skape en varigere centralorganisasjon under navnet:
Komiteen for God Belysning (i Tyskland: Zentrale
flir Lichtwerbung). Denne organisasjon har nu satt
felttoget for god belysning i hjemmet (Haushaltlicht
werbung) på sitt program og er i Tyskland langt på
vei med gjennemførelsen derav.
Imidlertid går lyskulturbevegelsen sin seiersgang i
mange land, og seiv om dette ikke kan sies for Nor
ges vedkommende, så kan man dog også her iaktta
resultater og spore en lysning.
Centralorganisasjonen fremstiller alt propaganda
materiell og distribuerer dette til de lokale »Elektro-
Gemeinschaften«, som består av elektrisitetsverk, in
stallatörer og de handlende i hver enkelt by. Disse
»Elektro-Gemeinschaften* kjøper materiellet av cen
tralorganisasjonen og gjennemfører felttogene efter de
av centralorganisasjonen optrukne linjer. Omkostnin
gene ved centralorganisasjonen bæres av de interes
serte.
I anledning av glødelampens 50 års jubileum be
sluttet Norsk Teknisk Museum å arrangere en liten
utstilling av glødelampene gjennem 50 år i forbindelse
med Oslo Elektrisitetsverk i dets utstillingslokale i
Håndverkeren. Utstillingen blev åpnet med en tilstel
ning i Paladsteatret på selve 50-årsdagen for lampens
opfinnelse den 21. oktober, kl. 1. Viseformannen i
Norsk TeknLk Museum, hr. direktør Meinich, ønsket
församlingen velkommen. Museet hadde funnet begi
venheten av så stor kulturell belydning, sa han, at
man ønsket å feire dagen ved en enkel festlighet og
en utstilling visende glødelampens utvikling gjennem
det halve århundrede, — Dette hadde man hos oss
så meget mere grunn til som vort land, når folke
mengden blir tatt i betraktning,’ er det land som mer
enn noe annet har forstått å nyttig gjøre sig Edisons
geniale opfinnelse.
De nevnte »Elektro-Gemeinschaften* har ikke bare
den opgave å gjenneraføre felttogene, men søker også
på andre måter å vareta branchens og almenhetens
interesser; således arbeides det for anvendelse av kun
førsteklasses materiell og for fagmessig utførelse av
ethvert arbeide.
Hensikten med » Elektro-Gemeinschaften« fremgår
tydelig av den definisjon som er opstillet:
»,,Elektro-Gemeinschaften" er lokale saramenslut
ninger mellem det elektriske installatør- og belysnings
håndverk og elektrisitetsverkene. Sammenslutningene
omfatter den elektriske branches samtlige legitime fag
kretser, uavhengig av tilslutning til noe forbund.
»Elektro-Gemeinschaften« er arbeidssammenslutning
som har til formål å øke omsetningen og fremme
branchens interesser ved oplysningsarbeide og propa
ganda, ved krav om uklanderlige leveranser og første
klasses arbeide, i bevistheten om ansvaret overfor
kunden, samt ved formålstjenlig utformning av kon
kurransen».
Museets sekretær, ingeniør Philip Pedersen, fortalte
kort om glødelampens historie og redegjorde for muse
ets jubileumsutstilling i Håndverkeren. Ingeniøren sluttet
med en varm hyldest til glødelampens opfinner, geniet
Thomas Alva Edison som bare ved denne opfinnelse
for alle tider vilde ha sikret sig en plass blant dem
som har gjort menneskeheten de største tjenester. Som
458
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
