- Project Runeberg -  Elektroteknisk Tidsskrift / 42. Aarg. 1929 /
486

Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 34. 5. december 1929 - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

ved de 3 anordninger.
Slutbemerkninger.
Installasjonsvesen.
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT 1929, No. 34
b) Skillebryterne anbringes i samme høide som olje
bryterne (ca. 2,0 m. over jorden.)
og specialbehandlede cellulosestoffer under forskjellige
navne. (Repelit, Bakelit, Geax o. s. v.)
c) Skillebryterne anbringes paa jorden.
Figuren gir ogsaa et godt billede av plasbehovet
For opbygningen av anlæggene har de den fordel,
at de er betydelig lettere end porcelænsisolatorer og
derved ogsaa muliggjør anvendelsen av lettere bygnings
materialer.
Jeg har allerede foran nævnt, at utviklingen har
gaat i retning av større oversigtlighet i koblingsanord
ningen. Dette gjælder ikke alene anordning og føring
av alle høispændingsledninger, men i endnu langt
høiere grad anordningen og føringen av alle hjælpe
og maaleledninger, som med rette betragtes som det
moderne kraftanlægs nervesystem.
Utviklingen av den elektriske koblings- og appa
ratteknik maa — alt i alt — sies fuldt ut at ha
holdt maal med den øvrige utvikling paa det elek
trotekniske omraade i det forløpne tiaar.
Saavidt jeg erindrer, er det overingeniør Probst hos
A.E.G. som var den første som maalbevist og ener
gisk tok op arbeidet for en systematisk planlægning
og oversigtlig anordning av alle hjælpekabler.
Vi kan trygt si, at de moderne sammenslutninger
av elektriske kjæmpekraftanlæg med sine tusener av
kilometer overførings- og fordelingsledninger arbeider
mere økonomisk og driftssikkert end de langt mindre
enkeltanlæg, som besørget elektricitetsforsyningen for
10 aar siden.
Hvad opbygningen av selve koblingsstativene og
apparattavlene eller -pultene angaar, saa er der
stort set fremdeles samme forskjel mellem den ameri
kanske og europæiske praksis som for 10 aar siden.
Men utviklingen vil komme til at fortsætte i ret
ning av mere økonomiske og endnu driftssikrere
anlæg.
Amerikanerne benytter som regel gasrør som kon
struktionsmateriel for skellettet, mens den almindelige
europæiske praksis er at benytte profiljern.
Det første skridt antar jeg vil bli at erstatte olje
bryterne for høie spændinger og store strømstyrker
med billigere og paalideligere koblingsapparater. Naar
muligheten for oljeeksplosioner fjernes, vil man også
staa langt friere i opbygningen av koblingsanlæggene.
Som material for tavleplaterne benyttes baade i
Europa og U.S.A. nu i stor utstrækning jernblikplater
istedenfor de tidligere anvendte marmor- eller skifer
plater. Videre vil utviklingen sikkert skaffe os en bedre
og enklere løsning av overstrøra- og overspændings
beskyttelsesproblemerne.
Som støtte- og gjennemføringsisolatorer ved høispæn
ding anvendes nu mer og mer isolatorer av pressede
Forebyggelse av ulykker i elektriske kjøkkener. turde det være av interesse ä se de resultater som
foretagne undersøkelser har bragt.
I et innlegg i ETT nr. 30 i anledning av min
artikkel angående ovennevnte emne uttaler ing.
Tallaksen sine tvil om farligheten ved 220 volt.
Folk får i det hele tat så mange støt sier han, at
det dødelige utfall sikkert er ganske forsvinnende.
Allerede i 1897 foretok prof. dr. H. Weber en del
forsøk med sig seiv angående hvilke strømstyrker det
menneskelige legeme kan tåle, og han skånte sig her
under ikke men drev på helt til han på grunn av
smerter ikke lenger kunne gjøre iaktagelser. Da
prof. Weber var en meget viljesterk og motstands
dyktig natur, kan man imidlertid ikke av hans erfaringer
trekke generelle slu.tninger m. h. t. hvilke spenninger
resp, strømstyrker som kan betraktes som ufarlige.
For å få dette bragt på det rene har elektrisitets
verkene i Kanton Ziirich latt foreta inngående under
søkelser med ikke mindre enn 25 personer av for
skjellig kjønn, alder og beskjeftigelse, hvorom er be
reltettet i Bulletin d. SEV u. VSE nr. 13/1929. Man
har forsøkt tallmessig å karakterisere elektrisitetens
farlighet, og som målestok hertil valgt strømstyrken.
Iaktagelser ved ulykker har nemlig vist at spenningen
ikke er den avgjørende faktor, men at man også
må ta andre forhold i betraktning, såsom berørings
flate, strømstyrke og motstand. Dertil kommer også
momenter av psykologisk art, såsom angst, skrekk,
tretthet o. 1., som imidlertid er/satt ut av betraktning
ved de foretagne forsøk. I nedenstående tabell er
Jeg tror neppe ing. Tallaksen ville ta saken fullt
så lett hvis det var ham seiv eller hans nærraeste det
kom til å gå ut over og heller ikke tror jeg han i
så tilfelle vilde finne noen synderlig trøst i at ulykkes
prosenten er »ganske forsvinnende«. For den ulykken
rammer er den i et hvert fald rikelig stor nok, og
man plikter å bortrydde eventuelle faremomenter i
den utstrekning dette lar sig gjøre. Ing. Tallaksen
fremsetter videre følgende opsiktsvekkende teori
angående berøringsfaren: »Når folk dør av ett elektrisk
støt på 220 volts nett, da skjer der i selvsamrae øie
blikk som vedkommende får støtet ett avslag av en
større motorbelastning på nettet. Man opnår visstnok
ikke målbare spenninger, men jeg har personlig erfaring
for at de er desto mer falbare.a. Det sisste høres jo ikke
usansynlig ut når folk kan dø av det, men at dette
kun hender når der forekommer avslag av større
motorbelastninger er en påstand som motbevises av
erfaringene. Da dette spørsmål for tiden er aktuelt
486

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 20:57:21 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ett/1929/0504.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free