Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 35. 15. december 1929 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
1929, No. 3B
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
blir den verdi vi finner. For ved fuktig olje å få
bedre avlesning på luftgnistgapet, kan avstanden på
oljegnistgapet gjøres større, f. eks. 10 mm. Ved det
tyske gnistgap får vi da ved 10 mm. elektrodeav
stand oljens gjennemslagsfastbet direkte i kV/cm.
ved multiplikasjon med konstanten 1,1.
kunder) inntil oljegjennemslaget inntrer. Luftgnist
gapet er da trukket ut så langt at overslaget såvidt
er ophørt på luftgnistgapet.
Der skal gjøres 6 gjennemslag hvorav det første
ikke skal medregnes. Middeltallet for de øvrige 5
gjennemslag angir oljens gjennemslagsfastbet.»
Det som i Norge har vært å utsette på influens
maskinen er, at det med maskinen leverte norske
oljegnistgap ikke har vært nøiaktig nok forarbeidet.
Enkelte verker har derfor tatt i bruk det tyske gnist
gap som likeledes medfulgte maskinen. Det spørs
mål har derfor vært reist, hvorledes gjennemslags
verdiene med det norske og det tyske gnistgap lig
ger i forhold til hinannen. Vi har ved prøve av
samme olje, efter de norske normer med 2,54 mm.
elektrodeavstand og efter de tyske normer med 3
mm. funnet en viss forskjell. En olje som f. eks.
med det norske oljegnistgap slog igjennem ved 36,2
kV, slo med det tyske oljegnistgap igjennem ved 43 kV
Som det fremgår av ing. Blumers innlegg i E. T.
T. for iår side 209, så fåes seiv når oljegnistgapet
ikke funksjonerer ved ikke altfor fuktig olje over
slag på luftgnistgapet.
Dette overslag på luftgnistgapet er dårlig avles
bart, hvorfor det som nevnt lønner sig å øke av
standen på oljegnistgapet til f. eks. 10 mm. Så fuktig
olje som det her handler sig om er dog, som det
fremgår av nedenstående, av liten interesse.
Vi er blitt förelagt det spørsmål, når en olje bør
tørkes. Det-er lettest å svare, at når oljegnistgapet
innstillet efter normene ved prøve av en olje med
influensmaskine ikke vil funksjonere, så bør trans
formatoren øieblikkelig utkobles og tørkes, ti da er
med det norske oljegnistgap oljens gjennemslags
fasthet under 65 kV/cm.
For direkte å kunne sammenligne olje prøvet
efter de norske og efter de tyske normer er det let
test å gå omveien om kV/cm. For å gjøre den funne
gjennemslagsverdi efter de norske normer om i
kV/cm, må den multipliseres med konstanten 4,15,
mens den ved det tyske oljegnistgap efter VDE skal
multipliseres med konstanten 3,5.
I nedenstående tabell har vi sammenstillet en del
verdier for en oljes gjennemslagsfastbet. De er bentet
fra ing. Bøckmanns foredrag ved elektrisitetsverke
nes møte i 1927 om «Pas og vedlikehold av trans
formatorer». Disse verdier har vi efter nærmere
undersøkelse funnet å kunne anvende. Vi er dog
takknemlig for underretning om noen har noe bedre
å foreslå. Ing. Bøckmanns verdier er effektivver
dier som vi har omgjort til kV/cm. likestrøm ved
multiplikasjon med konstanten 1,2. Vi bar valgt
konstanten 1,2 istedenfor V2, idet efter de sammen
lignende prøver ifjor oljen bar en annen gjennem
slagsfasthet overfor likestrøm enn overfor veksel
strøm.
Det tyske gnistgap er lettere å fremstille og der
for billigere enn det norske, så det passer best for
vår billige prøveanordning. Det så ofte omtalte
smuss som samler sig i gnistbanen forstyrrer dog
lettere gjennemslaget i det tyske gnistgap enn i det
norske. Det kommer av at det elektriske felt i det
tyske gnistgap er mere koncentrert.
Seiv om det er så at det tyske gnistgap er best
egnet for influensmaskinen, så bør en forandring
av det av vår förening vedtatte planparallelle gnist
gap ikke tas under overveielse før det pågående in
ternasjonale arbeide på dette felt har bragt et re
sultat.
Det at gjennemslaget med likestrøm ikke stem
mer helt ved vekselstrømeffektivverdien X V2 for
moder prof. Petersen kommer av at der i oljen dan
nes ioneskyer, der utsendes fra katoden.
For å komme tilbake til det smuss som så lett
trekkes inn i gnistbanen, så må man være opmerk
som på, at grov smuss virker nedsettende på både
tørr og fuktig oljes gjennemslagsfastbet. De fine
fibre virker ved fuktig olje også nedsettende, men
kan ved rnegel tørr olje også virke litt høinende på
gjennemslaget.
Disse ioneskyer nedsetter gjennemslagsverdien i
olje. Ved prøve med vekselstrøm forstyrrer ione
skyene ikke gjennemslaget. — Ved faste isolasjons
stoffer oplever vi det motsatte, at gjennemslagsver
dien med likestrøm ligger bøiere enn vekselstrøm
effektivverdien X V2. Det er likestrømladningene
som danner sig på de enkelte papirlag f. eks. som
her virker høiende på gjennemslagsverdiene.
Om man ikke skulde være opmerksom på smus
sen ved gjennemslagsprøven, risikerer man ikke an
net enn at man tørker oljen for tidlig.
De i tabellen angitte verdier gjelder for alle
driftsspenninger. Ved prøvning av olje fra en
transformator er det meningen å se efter i tabellen
hvorledes den funne gjennemslagsverdi ligger i for
hold til de i tabellen angitte verdier. Man ser da
bvornår man skal tørke eller ikke.
En olje som skal prøves kan for å lette gjennem
slagsprøven filtreres så at den blir fri for fibre.*)
Oljens prøvning kan på den måte utføres raskere.
Jo mindre gjennemslag der foretas med samme olje,
jo mindre uttørret **) blir oljen, altså jo riktigere
*) Oljen må ikke renses ved hjelp av filtrerpapir,
men gjennem en tett, men vel vasket linklut.
(En vasket linklut avgir nemlig seiv vanskelig
fibre.)
**) Blumer. N. E. V. F.’s oljeprøveapparat, E, T. T.
side 209, 1929.
Vi vil gjerne ved denne anledning få gjenta hvad
vi tidligere også har fremholdt, neinlig at vi ikkc
hadde tenkt å fremstille et presisjons-oljeprøveap
parat, men et apparat tilstrekkelig nøiaktig for
praksis. Dette mener vi også vi har gjort. Appa
504
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
