Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 35. 15. december 1929 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
*
Generalsekretæren:
1929 No. 35
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
den har sendt til Veidirektøren som igjen har inn
hentet de forskjellige etaters og vår förenings utta
lelse, og det er derfor saken nu behandles her. Foi’-
slaget har vært inntatt i E. T. T. ni’. 13 med anmod
ning til våre medlemmer om å fremkomme med be
merkninger og en del sådanne er innkommet.
samme som i Sverige og Danmark. Så jeg vil støtte
det forslag at man kommer sammen for å drøfte
disse saker.
Formannen: Jeg tør da stille forslag om, at
styret bemyndiges til å vedta forslaget i det vesent
lige overenssteraraende med det freralagte utkast,
dog således at der på forhånd søkes istandbragt et
med de øvrige skandinaviske land såvidt mulig ens
lydende forslag. Jeg vil før vi går til avstemning
få lov til å takke chefinspektør Holmer for at han
har bragt denne sak frem. Jeg er fullstendig enig i
at vi bør holde sammen på disse punkter; det er av
stor betydning at vi har ensartede forskrifter for
Skandinavia, og det kan visstnok med letthet etab
leres.
Når vi skal gå til en kritisk gjennerngåelse av
det foreliggende forslag, så tror jeg vi skal holde
oss for øie de store og stigende samfundsmessige
interesser som knytter sig til oprettholdelsen av vei
enes fulle trafikkevne og deres sikkerhet. Vi er
naturlig innstillet på at den virksomhet vi repre
senterer på grunn av sin samfundsgavnlighet har
krav på uhindret fremkomst. Og seiv om vi kan
og bør hevde det, så må det ikke være ensidig og
mot rimelige hensyn til andre likeberettigede in
teresser.
I foreliggende tilfelle bør man dessuten være
opmerksom på at bestemmelsen i alt vesentlig an
går fremkomst for våre ledninger erstatningsfritt
over veivesenets grunn -r- om jeg enn mener at dette
ikke må tilmåles alt for stor betydning.
18. Utkast til bestemmelser om forholdet mellem
offentlige veier og elektriske ledninger.
Ved Sekretariatet.
(Inntatt i E. T. T. nr. 13, s. 180.)
Veivesenet står også derved i en sterk stilling at
veiloven tillegger veivesenet en utvetydig rett til å
fastsette vilkår for tillåtelsen til krysningen og pa
rallellføringer.
Forholdet mellem offentlige veier og elektriske
sterkstrømsledninger reguleres i første rekke efter
bestemmelser som inntas ,i tillåtelsen til ledninge
nes bygning i henhold til den såkalte carte blanche
lov av 1916.
Jeg peker på disse ting forat man skal forstå at
veivesenet ikke så lett kan gi den fri bestemmelses
rett helt fra sig hvor derved kan befryktes ulemper
for veiens bruk, bygning eller vedlikehold.
Tidligere var det almindelig i disse tillåtelser å
fastslå bl. a. at kraftledningens eier var pliktig til
på egen bekostning å foreta flytninger og forandrin
ger når det blev forlangt av ny vei, bane o. s. v.
Før vi går over til å se på utkastets enkelte be
stemmelser, bør der også pekes på den formelle side
ved saken. Det er centralmyndigheten — Veidirek
tøren —- som eventuelt skal søke opnådd at reglene
blir enslydende antatt av alle landets fylkesstyrer,
men disse er efter loven seiv suverene ved fastset
telsen av vilkårene.
Nu efterat disse spørsmål er lagt i Vassdragsve
senets hender har bestemmelsene fått en rimeligere
form som tar hensyn til begge sider.
Og i utkastet til ny elektrisitetslov går herhen
hørende bestemmelser i hovedsaken ut på at den
som kommer sist skal bekoste de nødvendige krys
ningsanordninger.
Stort sett mener jeg man må si at det nu fore
liggende forslag er utarbeidet i den ånd at gjensidig
hensyn skal tas til berettigede krav, såvel til vei som
til ledning, når ikke derved den annen parts inter
esse vesentlig skades.
Men hvilke bestemmelser man enn har på dette
område, så vil et ledningsanlegg som krysser eller
kommer i farlig nærhet av et offentlig veianlegg
overhode ikke kunne iuerksettes uten tillåtelse av
vedk. fylkesveistyre. (Veilovens § 40.) Og veistyret
fastsetter i henhold til denne lov sine vilkår for til
låtelsen.
Efter å ha gjennemgått forslaget i store trekk ut-*
talte generalsekretæren at man efter omstendighe
tene måtte være tilfreds Om man nu kunde få ved
tatt i alle fylker det foreliggende utkast til bestem
melser for forholdet til veiene. Næste opgave måtte
da bli å opta forhandlinger med de andre etater som
vi ved vår ledningsbygning kom i berøring med,
statsbanene og telegrafvesenet. Disse etater har jo
også vært representert i den komité som har utar
beidet det forslag som nu er under drøftelse her,
og det skulde vel da være utsikt til at man også
skulde kunne få rimelige bestemmelser på banenes
og telegrafens område.
Disse regler fra veistyrene kjenner vi alle, så jeg
skal her kun peke på deres mangel på ensartethet
i de forskjellige fylker og deres ofte urimelige krys
ningsbestemmelser som ikke engang alltid har stemt
overens med de offentlige forskrifter for elektriske
anlegg.
Det er for å rette på disse forhold at der er ned
satt en komité for å utarbeide forslag til ensartede
bestemmelser om forholdet mellem offentlige veier
og elektriske ledninger gjeldende altså for alle
fylker. Komitéen har bestått av representanter
for Veidirektoriatet, Statsbanene, Vassdragsvesenet,
Telegrafvesenet og vår förening — nemlig under
tegnede. Komitéen har utarbeidet et forslag som
Overing. Hj. Schreiner: Her gjelder det jo spe
sielt veier; men det er ikke tvil i min sjel om, at
hvad der av prinsipielle bestemmelser blir vedtatt
for veiene, det vil også senere bli gjort gjeldende
for jernbane- og telegrafvesenet, Det som jeg sær’1
Avstemning: Ensteraraig vedtatt.
508
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
