Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 35. 15. december 1929 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
1929, No. 35 ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
lig har festet mig ved i det foreliggende utkast —
jeg skal uttrykke mig uhyre mildt så tidlig på mor
genen — er § 3. Hvis jeg forstår det rett, så vil
den paragraf stille ledningseierne ugunstigere enn
hvor de står idag. I de konsesjoner som nu med
deles står det uttrykkelig — og det gjelder for jern
baner, veier, private jernbaner, sporveier og alt
mulig av offentlige ting — at konsesjonæren har til
enhver tid og uten å betale ulempeerstatning og mot
refusjon — å treffe sikkerhetsanordninger av en
hver slags. Vi var borte i et sådant tilfelle for ikke
så lenge siden, hvor der blev ansøkt om å selte en
av stolpene på jernbanens grunn. Jeg gjør opmerk
som på at all rimelighet talte for å imøtekomme
det. Men da kom spørsmålet op: Hvordan blir det
om vi vil utnytte vår grunn senere, kan vi da for
lange at eieren flytter sin ledning? Vi konfererte
også med vassdragsvesenet om det, men vi kom til,
at har vi i henhold til disse konsesjonsbestemmel
ser gitt en ledningseier lov ikke alene å gå over
jernbanens eiendom, men benytte jernbanens eien
dom som grunn for fundaraenter, så tilsier jo all
rimelighet, at hvis man efterpå krever en omleg
ning, må vedkommende offentlige etat bære utgif
tene ved det. Anderledes er det hvis man som i
Tyskland krever en rimelig avgift for den tillåtelse
til å krysse over en jernbane, men her er det jo nu
sådan at vi betaler ingen avgift. Jeg finner derfor
at § 3 ikke stiller ledningseierne gunstigere enn før.
Det kan jo /log tenkes at det ikke spesielt er tale
om krysning, men ledninger som går parallelt med
våre linjer. Statsbanene har avgitt uttalelse ora den
ne paragraff til veidirektøren, og statshanenes ho
vedstyre har der stillet sig på det standpunkt, at for
jernbanen vil det være bedre om punkt 3 blir ved
tatt i den form som her er redigert, hvis den opfat
ning som vi har, er riktig.
klare og utvilsomme at det ikke senere kan bli strid
om det.
Et annet punkt heter: avgjøres av «ved
kommende departement», Jeg er ikke riktig klar
over det. Er det det departement som veivesenet
sorterer under — eller, hvis det er en strid mellem
to offentlige departementer, hvilket er det da? Man
bør vel ikke si «vedkommende departement», men
uttrykke klart og tydelig hvad man mener. Det er
dog § 3 som for mig står som den viktigste para
graff. Vi har opfattet det så på jernbanen, at en
hver tracéforandring som vi fremkaller eftcrat vi
har gitt tillåtelse til å sette op en ledning, den plik
ter vi i henhold til de nye konsesjonsbestemmelser
å betale. Vi har ennu ikke hat noe tilfelle, tror jeg,
hvor det har vært aktuelt, men det vil vel komme.
Derimot har vi flere ganger hatt forhold efter den
gamle bestemmelse, hvor vi helt enkelt dikterer led
ningseieren å flytte og betale fornøielsen.
Formannen: Jeg vil gjerne få si at det er et
gledelig tidens tegn, at man er kommet så langt på
vei til å få en rimeligere förståelse i disse forhold
enn der hittil har hersket, og fått regler så man har
noe å holde sig til. Det gledet mig å høre overin
geniør Schreiners uttalelse om disse saker. Jeg vil
i alt vesentlig slutte mig til hans uttalelser, og synes
det vilde være meget som taler for at vi i denne
förening iallfall burde søke å opnå den gjensidighet
som kan gjenneraføres, i disse saker. Vi vet jo at
der har vært temmelig urimelige forhold tilstede.
Bl. a. har konsesjonsbestemmelsene påført Norsk
Hydro — hvis representant nettop kommer inn ad
døren — meget betydelige summer. Forøvrig före
kommer debetraktninger som generalsekretæren har
fremholdt i anledning av det foreliggende utkast,
mig fornuftige, og jeg slutter mig til både disse og
til hvad overingeniør Schreiner har uttalt. Jeg går
ut fra at generalsekretæren vil søke å opnå de ting
som er omtalt.
Jeg er ikke sikker på om § 3 og § 25 helt har
monerer riktig. Det står i § 3; «Viser det sig se
nere at ledningene hindrer den hensiktssvarende
benyttelse av veien o, s. v.» Deri ligger jo
naturligvis også det, at hvis veivesenet finner at de
må utvide veien, må jo da være ment, at så må led
ningseieren vike; det kan vel ikke godt leses på an
nen måte. Men når det i § 25 slår: «Når et veian
legg eller en omlegning berører lovlig bestående
elektriske ledninger — — o, s. v.», så er det vel i
virkeligheten dette som er omhandlet i § 3. Jeg
frykter for at det kan gi anledning til rikelig kran
gel. Og som en av dera som står med begge ben
oppe i det og ofte holder på å komme i kollisjon
med mine venner i denne förening — av hvilke
flere betegner mig som i høieste grad urimelig, men
jeg tror de fleste er av den motsatte opfatning —
vilde det være ønskelig at man fikk denne sak ord
net så det föreligger klart. Som det nu er må jo
sakene gang for gang inn for departementet og av
gjøres, og det er jo lite hensiktsmessig. Jeg tror
det er bra at man får disse bestemmelser, men jeg
tror man skal legge vekt på al man får dem så
Generalsekretæren: Jeg er ikke sikker på om
jeg forstod overingeniør Schreiner helt riktig. Her
i § 3 gjelder det at man får en tillåtelse til å bygge
— det er fortrinsvis tenkt på, langs efter veiene, på
en grunn som tilhører veivesenet; men veivesenet
kan ikke i øieblikket være klar over, i alle tilfelle,
hvorvidt det kan bli litt ulemper ved det — det vil
først vise sig senere. Og de tar da det forbehold,
at det kan være nødvendig å flytte ledningene vekk.
Men det var visst ikke det tilfelle som statsbanene
var ute for? Det var vel statsbanene som forandret
sine planer. Forsåvidt dekker det ikke helt.
Driflsingeniør Skjeie: Det har vært tale om
krysning av veier; jeg har fått det inntrykk at man
vesentlig i disse bestemmelser tenker på parallell
føringer.
Generalsekretæren: Jeg foreslår at man benyt
ter uttrykket: «Langs offentlige veier, på dens
grunn.»
Overing. Schreiner: Jeg vil gjerne få rette et
spørsmål — det er visst to av komitéens medlem-
509
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
