Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 35. 15. december 1929 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT 1929, No 35
har adgang til. De nye stikkontakter utføres for
10 A og forsynes med fjærende hylser, hvori kan
anvendes både 4 og 5 mm. stifter. Det er nemlig
hensikten med tiden å gå over til 5 mm. massive
stifter istedetfor 4 mm. splittede. Plugger med 4
mm. stifter blir stemplet med 6 A, og de med 5 mm.
stifter stemples 10 A. I begge tilfelle er imidlertid
prøvestrømstyrken satt til 21 A, så i realiteten er
også de 6 A plugger dimensjonert for 10 A.
mer tilstede. Hvis veidirektøren finner at han må
gjøre veien 2 meter bredere og man av den grunn
må flytte ledningene ut til siden, har da komitéen
efter § 3 tenkt sig, at i det tilfelle skal ledningens
eier bekoste det? Jeg mener at det må vel gå inn
under begrepet at ledningene hindrer den hensikts
svarende utnyttelse av veien eller utføxælsen av nød
vendige ai-beider; det synes mig ikke klart. Gene
ralsekretæren spurte om ikke vårt tilfelle var et til
felle hvor vi forandret våre planer, så veien måtte
utvides. Jeg kan dog tenke mig at det er et tilfelle
som ledningseieren hyppig kan komme op i. Det
er ikke helt klart.
Herved skulde lamelsikringsspørsmålet kunne
bringes ut av verden, idet disse stikkontakter til
fredsstiller betingelsen at de skal være dimensjo
nert for minst samme strømstyrke som fellessik
ringene.
Generalsekretæren: Muligens kan der opstå noen
misforståelse. Men vi har jo et hovedavsnitt, B,
som gjelder anlegg, omlegning og utvidelse av veier,
og hvor det står at veivesenet skal betale omkost
ningene. Men hvis det er uklart, skal jeg iallfall
søke å få forandret redaksjonen.
Forskriftene tar også sikte på å gjøre stikkon
takene mere mekanisk solide, og der er fastsatt for
skjellige mekaniske prøver herfor. De fjærende
hylser prøves på den måte at pluggen føres 5000
ganger inn og ut i et apparat som skjematisk er vist
i fig. 6 (§21). Efter denne prøve foretas overbe
lastningsprøven, samt måling av kontakttrykket.
Pluggenes holdbarhet prøves i en falltrommel fig. 7
(§ 22), hvor de faller 1000 ganger ned på en jern
plate fra y2 m. høide. Plugger av porselen vil neppe
utholde denne prøve. For prøvning av kapsler har
der vært eksperimentert med en rekke forskjellige
apparater. Det apparat som er omtalt i § 23 kom
mer antagelig til å bli avløst av en fallhammer fig.
7, som er innført i Schweiz. Også kapsler av porse
len vil antagelig forsvinne når denne prøve blir
innført.
Formannen: Det måtte i tilfelle være uttrykket
i § 3 «eller forandringer av samme» som måtte kunne
forandres. — Ingen flere bemerkninger? Jeg kan vel
da gå ut fra at dette utkast gis anbefaling fra denne
forsamling, i det vesentlige overensstemmende med
de bemerkninger som er gjort under diskusjonen
av generalsekretæren og overingeniør Schreiner.
19. Revisjon av
Forskrifter for stikkontakter, brytere og sikringer.
Ved Sekretariatet.
(ETT nr. 16 s. 220, nr. 14 s. 189, nr. 15 s. 201.)
Man har lagt stor vekt på berøringssikkerheten,
og for å prøve denne er konstruert en prøvefinger
efter fig. 4 (§ 16)), der kommer en menneskelig
finger så nær som mulig. Av hensyn til berørings
sikkerheten blir pluggene utført runde, todelte, og
stikkontaktens kapsel forsynes med en vulst. Spen
ningsprøve företas efter at stikkontakten har ligget
24 timer i fuktighetsmettet luft for at man skal ha
sikkerhet for at der ikke er anvendt hygroskopiske
niaterialer. Videre prøves pluggens strekkavlast
ningsanordning, isolerdelenes varmesikkerhet og
ildsikkexdxet m, m. Foreløbig er kun 10 A stikkon
takter med tilhørende plugger standardisert. Der
arbeides nu også med 25 A stikkontakter, samt med
jordingsstikkontakter for begge strømstyrker.
Som resultat av det samai’beide som i et par år
har pågått mellem Holland, Tyskland, Schweiz,
Østerrike, Sverige, Danmai’k og Norge föreligger nu
forslag til forskrifter for tre av de viktigste mate
riellsorter, stikkontakter, brytere og sikringer, og
dessuten er utarbeidet forslag til forskrifter for
lampeholdere og sikidngsautomater. Bak de tre
forslag som nu er fremsatt ligger der et meget stort
arbeide. Forskriftene har vært behandlet på en
rekke møter og er omarbeidet gang efter gang for å
imøtekomme de forskjellige lands særkrav så man
skulde kunne slippe særbestemmelser. Der er også
tatt hensyn til industrien så vidt dette har latt sig
gjøre.
Isolasjonsbrytere. Minste størrelse for disse er
6 A mot nu 4 A. Både for brytere og stikkontakter
såvelsom for det øvrige materiell er der lagt stor
vekt. på en lettvint og sikker tilkobling av de fox*-
skjellige ledningstverrsnitt som kommer i betrakt
ning. En grunnregel er at ledningene må kunne
fremlegges efter at sokkelen er fastmontert og til
kobling skal alltid kunne skje fra forsiden. Bryter
nes holdbarhet prøves med 20 000 inn- og utkob
1 inger eller xdktigere stillingsveksler ved full strøm
og spenning. Der anvendes vekselstrøm med cos <f>
— 0,6 hvilket er betydelig vanskeligere å klaxæ
enn induksjonsfri belastning. Der har vært foretatt
De nye forskrifter skjerper kravene til materiel
let i ganske betraktelig grad, og man har hele tiden
fulgt den linje at materiellet må gjøres så holdbart
og driftssikkert som dette, på teknikens nuværende
standpunkt lar sig gjøre, og uten at materiellet be
høver å fordyres alt for meget. En detaljert gjen
nemgåelse av forskriftene vil ta for lang tid, og jeg
skal derfor innskrenke mig til å omtale de viktigste
punkter.
Stikkontakter. En stor ulempe ved de hittil an
vendte 6 A stikkontakter har vært at man har måt
tet anvende lamelsikringer såfremt ledningene er
sikret med 10 A, hvad man efter Statens forskrifter
Ingeniør Grosch:
510
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
