Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 35. 15. december 1929 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT 1929, No 35
Vi er for lenge siden sluttet med å bruke jute i
jordkabelen. Der fjerner vi alltid juten og bestry
ker kabelen med et eller annet lakk.
sjonen i fagpressen. En ting er å sitte på et labora
torium og si: det er godt og det er ikke, og en an
nen ting er å komme ut i praksis. Hvis man ser
på blykabel i fuktige rum, så er det bra nok, hvis
man kan stole på den montør som utfører arbeidet;
men vi har som bekjent ennu ingen lovfestet auto
risasjon av montører, og så lenge vi ikke har det
og er henvist til gutter på landsbygden til å utføre
arbeidet, så er det hele uholdbart. En installasjon
som er dårlig utført er verre enn ingenting; da hol
der jeg heller på den gamle, enkle hackethal-instal
lasjon, især hvis man bruker de saramenbrennte
sneller som Kolbenstvedt fremviste, Hvis man gjør
det försvarlig har man en installasjon som enhver
kan kontrollere og som vanskelig kan få överled
ning, men som er lett å pusse ren. Ing. Grosch
nevnte at installasjoner med blykabel må gåes over
og eftersees. Men hvis man vil ofre det samme ved
likehold på hackethal-installasjonen, så vil man ha
en installasjon som vil stå i mange år. Hvis man
passer på efterat kreaturene er tatt ut av fjøset ora
våren, og da støver ren installasjonen for spindel
vev, og efterpå mønjemaler, så vil installasjonen stå
i årevis. Jeg synes man har en viss tendens til å
svinge nokså hårdt fra den ene opfatning til den
annen. Nu er man blitt lei hackethal-installasjoner
og kaster sig begjærlig over blykabelinstallasjoner.
Man skal ikke hive ut barnet med badevannet. Jeg
vil be herrene være forsiktig med å autorisere bly
kabelsystemet på bekostning av hackethal før man
har vunnet tilstrekkelig erfaring.
Så var det disse krysninger, Jeg hadde opriktig
talt tenkt å sette op hvordan det ikke skulde gjøres,
men jeg gjør det ikke allikevel og det er forsåvidt
unødvendig; jeg ser at et av de firmaer som utstil
ler her har vist en krysning, som jeg mener den
ikke bør gjøres. I fabrikker hvor det er fuktig og
noenlunde støvfritt, har hackethal-ledning nokså
meget for sig; der er den heldigere enn blykabel
installasjon. Men krysningene må utføres på en
mere försvarlig måte enn nu almindelig, Jeg skal
få vise noen anvendelser av dobbelte dryppsneller
hertil. Til å begynne med brukte vi to dryppsnel
ler over hverandre, men i fuktige og syremettedc
rum er det farlig hvis der er den minste åpning
mellem snellene; derfor har vi benslet på dobbelte
sneller, hvorved vi har fått en mekanisk solid for
bindelse. Disse sneller koster omkring 20 % mere
enn to enkelte sneller; men de er meget hensikts
messige, og vi anvender dem nu ved alle krysnin
ger og avgreninger. (Viste snellene og sendte dem
rundt.)
Driftshestyrer H. H. Solberg: Når man har hørt
diskusjonen om de forskjellige ledningssysteraer,
så har den forraet sig som en lovsang for blykabler.
Og hvis man bare bedømmer en installasjons solidi
tet efter isolasjonsraotstanden i ohm, så kommer de
høit; men ser man på installasjonens berøringssik
kerhet og brandsikkerheten, så står blykabelen ikke
særlig høit. Efter de erfaringer vi har høstet på
Ringsaker er vi blitt litt betenkelig iallfall for den
uarmerte kabel. De fleste vil kanskje si at det kan
skyldes dårlig montasje; men det behøver ikke være
årsaken. Blykabel er i sig seiv mekanisk meget
svak, og i uthusinstallasjoner f. eks. kan den lett bli
utsatt for mekanisk påkjenning hvorved der lett kan
bli överledning. Har man først fått en överledning
på en blykabelledning som er jordet, så kan man få
ganske store lysbuedannélser. Vi i Ringsaker mener, at
istedenfor å anbefale blykabler, så bør man heller gå
den motsatte vei. Og jeg er ikke enig med ing.
Grosch i at den syrefaste ledning er så primitiv i
motsetning til blykabel. Der hvor vi absolutt må an
vende blykabel vil vi iallfall forlange den armert.
Det ser jo også ut til at det er andre som begynner
å bli betenkelig for blykablen. Ingeniør Solberg i
Drammen anbefalte ifjor sterkt blykabel, men av en
artikkel i E. T. T. får man nu inntrykk av at han
nærmest tar avstand fra den. Hos oss brukes syre
fast ledning som strykes med lakk 373 B fra Bjerke;
det utfører gårdbrukerne seiv, og det forlenger le
vetiden betraktelig for hackethal-kabel. Jeg tror at
man må være forsiktig med å sette blykabel så høit
over det nuværende ledningssystem.
Overinspeklør Holmer: Da jeg hørte ingeniør
Grosch uforbeholdent anbefalte anthygronledning,
begjærte jeg ordet for å få en oplysning fra herrene
— om der finnes noen annen mening om anthygron.
Jeg hørte senere, bl. a. av Kolbenstvedt, at man bør
være forsiktig med anthygron blandt annet fordi
den krever en meget omhyggelig oplegning. Hos
oss i Sverige er for tiden spørsmålet om anthygron
meget aktuelt. Det sies at den er meget ømtålelig
i oplegning, det er meget lett å få knekk på metall
raantelen. Får man en knekk på mantelen så den
skader gummiisolasjonen, så har man jo en inn
kjørselsport for fuktighet og man kan risikere at
ledningen litt efter litt ødelegges. Det er sagt at
anthygronen er dyr. - Det stemmer ikke med de er
faringer jeg har fra Sverige. Jeg vil straks tilføie,
at jeg er ikke spesialist på dette område. Det gjel
der å komme til klarhet over, hvorvidt man bør an
befale eller fraråde denne ledningsart når det gjel
der fuktige lokaler. De svenske ledningsfabrikanter
anfører at anthygron er meget billig, betydelig bil
ligere enn den armerte blyledning. Vi holder oss
inntil videre avventende hos oss, og det vil derfor
være av stor interesse å få høre hvordan erfarin
gene i Norge er om anthygron kontra gummi-bly
ledning.
Ingeniør Aubert: Jeg vil støtte sistnevnte taler
i spørsmålet om syrefast ledning og jordkabel i fuk
tige rum. Jeg synes ing. Grosch tar litt lettvint på
saken, likesom flere av dem som har deltatt i disku-
Ing. Grosch: De tilfelle av blyförgiftning som
direktør Krogstad nevnte har jeg ikke hørt tale om
før. Men når de kan forekomme bør man jo være
514
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
