- Project Runeberg -  Elektroteknisk Tidsskrift / 42. Aarg. 1929 /
515

Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 35. 15. december 1929 - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

No. 35, 1929 ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
opraerksom på det. Jeg er enig iat man har savnet
hensiktsmessige armaturer for blykabel. Men det
kommer litt efter hvert, så utvalget blir nok bedre.
Ing. Solberg mente at man ikke burde anvende uar
raert blykabel i fjøs og stall, og det faller da også
sammen med det jeg anførte. Jeg tror også man
der skulde gå over til utelukkende å benytte armert
blykabel, så man fikk bedre beskyttelse av blyman
telen. Både ing. Aubert og Solberg mente man ikke
burde forby hackethal-ledning i fjøs og stall, men
det er jo heller ikke tale om.
så var det spørsmål for en del år siden oppe til
drøftelse her i föreningen, og da antydet jeg at man
skulde legge fordelingsledningen utvendig på fjøset
og med korte stikkledninger inn til forbruksstedene.
Efterpå har vi i Fana høstet ytterligere erfaringer,
og jeg har fått bestyrket min antagelse dengang, at
det var det rette. Det har vært forsøkt med bly
kabelinstallasjon, såvel blank som omspundet og ar
mert. For det første er jo den installasjon dyr, og
den blanke blykabel har jo vist sig ikke å være
holdbar i fjøs. Det system som vi bruker og vil an
befale er hackethal på store dryppsneller. Og med
den forbedring som er vist her ved krysninger, tror
jeg man vil få en enda bedre installasjon. Men ved
likehold må man ha. Hvert år må vi rense og smø
re over installasjonen. Men disse utgifter på ha
ckethal blir billigere enn å gå over til blykabel og
gå over alle armaturer og efterse disse. Det er jo
riktig å forsøke nytt, men jeg tror at det også vil
være riktig å være forsiktig og ikke anbefale noe
nytt og la folk — våre forbrukere — få disse utgif
ter før det nye er helt utprøvet. Man kommer litt i
miskreditt hos forbrukerne når man stadig anbe
faler noe nytt, fordi at man har så lett for — iall
fall hos folk ute på landet — ikke alltid å høste gode
erfaringer. Det gamle, med hackethal og drypp
sneller og fordelingsledning anbragt utvendig på
fjøsveggen med kortest mulige stikkledninger — det
har vist sig at folk er tilfreds med.
Hvad diskusjonen oprinnelig dreiet sig om var
glansgarninstallasjon og jeg tror ikke at man her
må være altfor engstelig med å forsøke nye syste
mer, for gjør man ikke det, så vil man jo overhode
ikke få anledning til å innvinne erfaringer. Det er
jo nettop som Aubert uttalte, i praksis at man får
erfaring, idet jo de prøver man kan anstille i labo
ratoriet intet sikkert sier om hvordan materialet ar
ter sig i praksis. Vi er derfor også meget takknem
lig for alle oplysninger fra dem som sitter i praksis
og er direkte oppe i disse spørsmål.
Med hensyn til anthygron-ledningssystemet så er
det heller ikke raeget anvendt her i Norge, og vi
kan derfor ikke egentlig si at vi har særlig store er
faringer om det. Jeg understreket imidlertid sterkt
at disse ledninger må oplegges meget omhyggelig,
nettop på grunn av at man ved dårlig montasje kan
opnå beskadigelse av anleggene, men jeg raener dog
at man ved en omhyggelig oplegning ved anthygron
ledning har et ganske fortrinlig anlegg. Hvad pri
sen angår så er den for selve kablen ikke vesentlig
høiere enn for blykabel. Jeg tror det er heldig at
vi har fått noe nytt på dette felt, vi har jo nettop
vært enig om at det har vært meget liten uvikling.
Og når den engang kommer og de nye systemer er
der, må de jo først utpx*øves i praksis.
Formannen: Jeg går ut fra at denne diskusjon
nu kan avsluttes. Før vi går over til næste post vil
jeg ganske kort resuraere diskusjonen: Spørsmålet
om nyinstallasjoner har ikke utviklet sig i en rekke
av år, slik at det til en viss grad er en skuffelse at
det har vært så liten freragang på dette område, og
at man ennu står langt tilbake i den tekniske utvik
ling på området. Men det er så mange gledelige tegn
til at der nu arbeides med kraft på å finne nye
veier, nye retningslinjer, at vi har grunnet håp om
at der i fremtiden — om ikke så lenge — blir skapt
bedre materiell, bedre installasjoner, så vi i det hele
tatt kan stå på sikker grunn. Jeg skulde da formode
at det ikke vil være riktig nu å fatte noensomhelst
beslutning angående disse spørsmål, men se tiden
an. Hvis ikke noen har noe derimot å innvende,
ansees diskusjonen avsluttet.
Med hensyn til installasjon i fuktige rum så er
det foreløbig ikke tale om å forby hackethal, som
ved omhyggelig vedlikehold kan være ganske god.
Det er imidlertid vedlikeholdet det her har skortet
på. I denne forbindelse skal jeg nevne de drypp
sneller som nu er kommet i handelen, både de dob
belte som ing. Kolbenstvedt har utarbeidet, og de
benslefri.
Direktør 0. Koch, Danmark: I Danmark har vi
20 års erfaring for blykabelinstallasjoner, og de er
efter hvert blitt mer og mer fullkomne; man bruker
så å si ikke lenger hackethalledninger. — Med hen
syn til blyförgiftning har jeg aldri hørt noe tilfelle
av det. — Med hensyn til brandfaren vil jeg nevne
at vi i Danmark legger motorledningene som jord
kabel under jorden, det er dog den minst brand
farlige installasjon. Alt lys legges såvidt mulig i
blykabel. I byene brukes særlig rørinstallasjoner.
Og jeg tror at man har erfaring for at de i alrainde
lighet er gode.
21. Hvilke hensyn bør være bestemmende for
ntskiftning av gomle installasjonsledninger?
Ved Trondhjems Elektricitetsverk.
Direktør Garstad: Når jeg har tillatt mig å be
om å få medta på programmet det spørsmål som det
her gjelder, så er det fordi jeg gjerne vil høre hvor
dan andre verker har ordnet sig med hensyn til
spørsmålet om å få avgjort når gamle installasjons
ledninger bør utskiftes. Efterhånden som verkene
blir over 20 år så vil jo dette spørsmål hyppigere
og hyppigere melde sig selvfølgelig, og en dag må
det gamle vekk og nytt legges. I disse tider kvier
man sig naturligvis for å pålegge kbnsumentene
svære utgifter til forandring av deres installasjon,
og det gjelder å gå frem på en sådan måte at kon
sumentene finner påbudene rimelige og rettferdige.
Driftsbestyrer Sognnes: Glansgarnledning tror
jeg at raan bør komme bort fra. Kuhloledning er et
tiltalende og stabilt materiale, det tror jeg efter våre
erfaringer vil føre frem og vil forbedre installa
sjonen. Med hensyn til installasjoner i fjøs og stall
515

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 20:57:21 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ett/1929/0533.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free