Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 36. 25. december 1929 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Energikonsum for de forskjellige behov.
Formler for beregningene er angitt i ETT nr. 18
og 19 d. a.
i. For kjøkkenbruk og husrengjoring.
2. For bad.
Årskonsum 1170 kWh.
E LEK TROTEK N I S K TIDSSKRIFT 1929, No. 86
i hensiktsmessige godt isolerte beholdere meget øuskelig og byr
på store avsetningsmuligheter. Man bør derfor gjøre mere pro
paganda herfor, idet herved utvilsomt meget kan opnås.«
En av årsakene til dette forhold er at det er meget
tungvint, ja nesten uoverkommelig å skaffe nok varmt
vann ved brensel. Ved elektrisitet kan det derimot
opnåes praktisk talt uten arbeide, gjennemgående bil
ligere og forøvrig på en mere hensiktsmessig måte.
Dette vil sikkert stimulere bruken av en større mengde
varmt vann.
I erkjennelse av sakens betydning har Norske
Elektricitetsverkers Förening til hensikt å opta propa
ganda for elektrisk opvarmning av vann i den utstrek
ning midlene og andre opgaver (f. eks. elektrisiteten i
landbruket som står på dagsordenen) gir anledning til.
I dette arbeide vil man sikkert kunne finne støtte av
andre foreninger, bl. a. sanitetsforeningene og husmor
foreningene som har arbeidet for bedre hygiene på
sitt program.
Det kan være av interesse å gjengi en del av
hvad hr, A. E. Jacobsen skriver i »Tidens Tegn« av
16. nov. d. a. om de mislige sanitære forhold som
vesentlig skyldes mangel på varmt vann:
»Renslighelen er ikke gjennemført, den er oftest bare over
fladisk. Det som man ser må være rent, det andre er det ofte
ikke så nøie med. Når ansiktet er rent er alt iorden. Hvor ofte
bader folk? Noen hver jul, noen flere ganger om året. Men en
gjennemsnitlig amerikaner bader hver dag. Mange vil innvende:
Vi mangler badeinnretninger. Men den som vil være renslig kan
greie sig med en avskjæring. Der forutsettes: Behov for en familie på 5 med
lemmer. Varmeisolerte, regulerbare beholdere med en
virkningsgrad av 90 % ved kontinuerlig opvarmning
av vannet fra 10 til 90° C. med det største Wattfor
bruk »sterkt« (ca. 10 Watt pr. 1), hvortil medgår
0,1033 kWh pr. 1. Ennvidere forutsettes en beholder
ved hvert hoved tappested, event. med tapning til
nærliggende bi-tappesteder som ved utslagsvask og
toalettvasker, dog uten anvendelse av flottørkasse.
Dette system er foretrukket for centralsystemet med
en stor beholder og fordelingsledninger på grunn av
dets større økonomi og hensiktsmessighet. (Se særtrykk
av ETT nr. 23 d. a., »Elektrisitet og boligbygning«.‘
Ved opvasken stables tallerkener, kopper m m. ned i en alt
for liten balj med lunkent vann som blir til en fettet velling.
Tingene vaskes »renec i denne velling med en klut, seig av
gammelt og nytt fettslamm. Forkjølelsesbaciller, tuberkelbaciller
m. m. fordeles herved jevnt på hver gjenstand. Mer og varmere
vann til opvasken, vekk med opvaskkluten «
Der drives et stort oplysningsarbeide for å bedre
folkehelsen, omfattende bl. a. fornuftig matstell, større
forbruk av melk. fisk m. m. Men en propaganda for
dinere varmt vann — bedre helsei, som er av minst
like stor betydning, er ennu ikke lansert. Her kunne
et »felltog« være på sin plass.
En del elektrisitetsverker og fabrikanter har hver
for sig utført et prisverdig arbeide for saken som også
har vært behandlet i spredte artikler og foredrag. Men
dette er ikke nok.
Der regnes med alle årets 365 dager da det antas
at det totale forbruk ikke synker nevneverdig ved frå
vær fra hjemmet, idet dette stort sett bare betyr en
forskyvning av forbruket mellem konsumentene.
Mangel på almindelig kjennskap til apparater og
systeraer er årsak til at mange feil begås til skade
for konsumentene. Der benyttes bl. a. i stor utstrek
ning uøkonomiske uisolerte beholdere. Denne side av
saken er behandlet i ETT nr. 18 til 24 inkl. og i
nr. 23 d. a. »Elektrisitet og boligbygning«, som före
ligger i særtrykk. Å rette på dette forhold er en be
tydningsfull opgave.
Der regnes 10 1. — 90° vann pr. person og dag,
50 1. — 5.165 kWh pr. døgn for en familie på 5
medlemmer.
En 30 1. — 300 W beholder er passende da den
kan produsere op til 70 1. — 90° vann pr. døgn,
hvilket muligens av og til kan trenges.
Til tross for de iøinefallende fordeler for konsu
mentene har den elektriske varmtvann beholder ennu
ikke brutt igjennem. For å illustrere dette kan nevnes
at det ved en optelling i Oslo 1928 viste sig at der
var installert bare én beholder for hver tiende familie,
gjennemgående små beholdere på kjøkkenene. Dette
til tross for at praktisk talt alle hadde den nødvendige
strøm til disposisjon. Seiv ved en begrensning av 100
Watt er det jo fordelaktig å ha en beholder.
a) Karbad. Vannmengden varierer betydelig, fra
ca. 70 1. for barn til over 200 1. for voksne. Bade
karrets størrelse, spesielt lengden, er selvfølgelig med
bestemmende. Temperaturen varierer også efter det
personlige ønske. Som gjennemsnitt for et tilfredsstil
lende bad anslås 120 1. — 38°, hvortil medgår 43 1.
90° vann (eller tilsvarende mere av lavere temperatur),
når der regnes med 5 % varmetap under tapningen
og til baljens opvarmning. For hvert sådant bad er
energiforbruket 4,44 kWh.
Ved en premiekonkurranse, også i Oslo 1928,
stemte et stort antall konsumenter på de apparater
som de anså for de nyttigste. I den anledning skrev
ingeniør H. Grosch:
»Det er påfallende at varmtvann-beholderen er blitt nr. 5 ved
avstemningen. Det synes å tyde på at publikum ikke er tilstrek
kelig opmerksom pa nytten av dette apparat. Den elektriske
varmtvann-tilberedning er jo en av de nyttigste måter hvorpå
strømmen kan anvendes, bortsett fra den elektriske belysning,
og den bør endog komme foran kokningen. Også sett fra elektrisi
tetsverkenes synspunkt er den rasjonelle varmtvann-tilberedning
Tar nu hver av familiens 5 medlemmer ett bad
pr. uke, hvilket bør være en minimumfordring, brukes
der 31 I. — 90° vann tilsvarende 3,2 kWh gjen
nemsnitlig pr. døgn.
Årskonsum igoo kWh.
524
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
