Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 36. 25. december 1929 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
b) Styrtbad.
3, Toalettvask.
Årskonsum 475 kWh.
4. K/æsvask.
No. 36, 1929 ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
En beholder på 50 1. — goo W kan gi ett bad
morgen og aften, men der velges som regel en stør
relse på 120 1. — 1000 W, da denne kan gi to bad
like efter hinannen og dertil nok varmt vann for toa
lettvask.
driftsomkostningene er m. a. o. små. Hvor der i eldre
boliger ingen rnulighet er for badeværelser kan oftest
plass finnes for styrtrum. Istedenfor ett badeværelse
kan huset ha flere styrtrum med samme eller mindre
omkostninger og gulvflate, event. i forbindelse med
hvert soveværelse. Hoteller, pensjonater m. m. kan ut
styres med flere styrtrum istedenfor et mindre antall
badeværelser. Toalettvask, ja muligens også w. c. kan
plaseres i styrtrummet, som selvfølgelig alltid bør ha
effektiv ventilasjon. Har man glass i døren og en
lampe som skinner gjennem denne fra værelset utenfor
er ekstra belysning i styrtrummet overflødig. Om der
på den annen side er lampe i styrtruraraet kan denne
gi en behagelig nattbelysning i soveværelset, idet lyset
skinner gjennem glasset i døren.
Blandingsbatteri, rør og styrt er det heldig å ha
montert på selve beholderen. Styrten bør stå i hals
høide og ca. 450 vinkel, da man herved kan få van
net fordelaktig fordelt over legemet uten å behøve å
stå i besværlige stillinger. Dessuten blir der mindre
vannsprut og tap av varmt vann utenfor legemet. Ved
den feilaktig monterte styrt rett over hodet blir enn
videre håret alltid vått seiv om man ikke ønsker det.
Har man styrten lavt montert kan den lett tas av og
erstattes med en pansret slange påsatt gjennerastrøm
ningsbørste eller den avtatte styrt, hvilket kan være
meget ønskelig.
I en stor haveby nær Oslo har to familier felles
baderum i kjelleren, et stygt utrivelig rum som visst
ikke inviterer til bad, og man kan lett tenke sig at
der kan opstå uoverensstemmelser raellem familiene
f. eks. ved konflikterende badetider, renhold og fordeling
av strømutgiftene. Dertil er beholderne uisolerte med
alle de mangler som derav følger. Det vilde være meget
billigere og mere hensiktsmessig å ha styrtrum for hver
familie. Alle de feil som gjøres kan i sannhet stemme
en melankolsk.
Det er en almindelig utbredt mening at der kreves
et betydelig Watt-forbruk for bad, hvilket den uisolerte
beholder bærer skylden for. Faktum er at man seiv
med 250 W kan få ett bad hver dag.
Vannmengden og temperaturen varierer også her
innen vide grenser. Et rimelig gjennerasnitlig forbruk
er 50 1. — 30° (f. eks. fra helt koldt til 420 under
tapningen).
Hvad elektrisiteten angår er boligbygningen i stor
utstrekning på avveier til stor skade for dem som skal
bo i husene. Det beste middel vi har til å sette en
stopper for ondet er et almindelig oplysningsarbeide
særlig for å vekke publikuras kritikk.
Forutsettes styrtbad annen hver dag for hver av
familiens 5 medlemmer, gjennerasnitlig 2,5 bad pr. dag,
medgår hertil 31 1, — 90° vann — 3,2 kWh
pr. døgn (12,5 1. — 90° vann, 1,3 kWh pr. styrt).
Der gås ut fra ca. 2,5 1. — 90° vann pr. person
og dag, 12,5 1. — 1,3 kWh pr. døgn. Der regnes
med en varm og en kold vask pr. dag og person.
Det vil bemerkes at styrtbad annen hver dag for
hver person krever samme energiforbruk som for ett
bad pr. person og uke.
En beholder på 20 1. — 200 W kann produsere
47 1. — go° vann pr. døgn, nok for 4 styrtbad eller
3 styrtbad og toalettvask. Tappebatteri og styrt er det
som regel mest fordelaktig å montere på beholderen
som beskrevet for karbad-beholderen. En toalettvask
kan plaseres under beholderen eller vannet kan også
ledes til vasker i nærliggende rum uten å benytte
flottørkasse. Det kan være forhold som gjør at en
større beholder er mere fordelaktig enn en 20 1.,
f. eks. en 30 1. — 300 W, f. eks. om den også skal
levere vann for toalettvask eller husrengjøring. For
hybelbruk, for en eller to personer, er en 10 1. — 100 W
beholder tilstrekkelig for daglig styrt.
Kan man av en eller annen grunn ikke bekvemt
få vann fra én beholder som også tjener andre formål,
raå der settes op en spesiell der som oftest kan betjene
flere vasker (uten flottørkasse). En beholder på ca. 10
1. — 50 W døgnet rundt, eller tilsvarende mere i
kortere tid, klarer sig. En sådan størrelse av normal
utførelse er visstnok ennu ikke på markedet. Den
burde være for 100 W, regulerbar. Der kan
fås en på 8 1. — 50 eller 75 W for montering under
vasken, hvis varmtvannkran beveger en vertikal stang
som betjener kranen for det kolde vanns innstrømning
i beholderen. Det varme vann strømmer ned i vasken
gjennem varmtvannkranen som alltid er åpen for å
forhindre vannledningtrykk i beholderen. For indivi
duelle vasker for en person er en ennu mindre behol
der og 25 W tilstrekkelig. Sådanne vilde egne sig
godt foruten i privathus også i pensjonater, hoteller,
hospitaler m. m.
Dd er ingen tvil om ai dd elektriske styrtbad byr
så mange fordeler at det vil bli helt dominerende fot
kropsvask. Det muliggiør effektiv kropsvask hvor ellers
økonomien eller plassen ikke kunde tillate det.
Foruten at kWh-forbruket er meget lite er behol
deren billig, badekarret bortfaller, plassen er meget
beskjeden {f. eks. 1,2X1 ra.) i forhold til badeværelset.
Styrtbadet er lettvint å ta, det fås øieblikkelig uten å
vente på fylling av et karr. Anleggsomkostningene og
Går man ut fra gjennerasnitlig 80 1. — poL vann,
8,26 kWh pr. uke, gjennerasnitlig 1,18 kWh pr. døgn,
blir årskonsumet 430 kWh.
Årskonsum 1170 kWh.
525
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
