Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 1. 5. januar 1930 - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Km = 0,0065 ei~ z (4
Eh = 700 ei 0,5
Bh = 630 e{ °>s
Eh = 1000 e{ °>s
4) karakteristikk for Oslo inkl. sporveien.
sporveier.
En kurve av ligning:
CD
r
zz
\—
to
c
—I
LU
cQ
Km = 0,01 er 1 • • (5
4) Se E.T.T. 1928 nr. 34, side 429.
ELEKTROTEKNISK TIDSSKRIFT
No. 1, 1930
Denne karakteristikk ligger litt lavere enn karak
teristikken for verkene; Oslo, Bergen, Trondhjem, Aker
og Drammen1) som viste ligningen:
5) middelkarakteristikk for større europeiske byer inkl.
Dessuten er angitt en grenselinje som representerer
karakteristikken når årsbelastningsfaktoren (B) — 1.
For verkene i Oslo, Bergen, Trondhjem, Stavanger,
Aker og Drammen blev for 1926 resp, 1927 funnet
følgende karakteristikk4):
kan erstatte ligning 1 for de høiere priser men den
ligger noe lavere enn ligning 1 for de punkters ved
komraende som svarer til de lavere priser i Kanada
og Norge. Dette er i og for sig naturlig når man
erindrer at middelkurvene i ligningene 1 og 3 repre
senterer et gjennemsnitt for landets samlede elektrisi
tetsforsyning mens ligning 2 gir karakteristikken for 5
av Norges mest utviklede elektrisitetsverker. Det frem
går nemlig av forfatterens tidligere undersøkelser at
konstanten a stiger med elektrisitetsforsyningens utvik
ling, således var eksempelvis middelkarakteristikken for
Norske elektrisitetsverker i 19 x 5 2)
Denne ligning stemmer altså meget godt med ligning
1 og synes å peke på at der er et visst rimelig grunn
lag for å anta at begge ligninger gir en brukbar til
nærmelse.
mens karakteristikken for Oslo Elektrisitetsverk på
samme tid var:
Karakteristikkens avhengighet av de spesielle for
hold vil tydelig fremgå av fig. 2 3).
Forbrukskurven er gjengitt i figur 3. Den helt op
trukne linje representeres ved ligningen:
Også i dette tilfelle er opgaven for Japan satt ut av
betraktning. Resultatet ligger for Japans vedkommende
vesentlig lavere enn kurven, hvilket antas å skyldes at
elektrisitetsforsyningen er forholdsvis meget lite utbredt,
se tabell 1, kolonne 1. Den maksimale kVV pr. inn
bygger synes da nødvendigvis å måtte bli vesentlig
lavere for samtlige land, men særlig for Japan når man
regner med landets samlede innbyggerantall. Regner
man derfor med det elektrifiserte innbyggerantall, så
blir resultatet noe rimeligere for Japans vedkommende
om enn kW maksimalbelastningen pr. innbygger da blir
litt høiere enn for de andre. Den på figur 3 strikkede
linje fremkommer ved å regne med det til ledningene
tilknyttede antall innbyggere i samtlige land. Denne
linje har ligningen:
De i fig. 2 gjengitte karakteristikker er funnet i
årene før 1919 og refererer sig til:
1) middelkarakteristikk for Norske elektrisitetsverker.
2) karakteristikk for Oslo.
3) middelkarakteristikk for større europeiske byer.
Ligning 5 stemmer ganske godt med tidligere under
søkelser — således blev i 1928 forbrukskurven for elek-
*) Se E.T.T. 1928 nr. 34, side 428.
2) Tekn. Ukeblad 1915 nr. 42, side 507.
3) Se Tekn. Ukeblad 1919 nr. 45, side 575.
Frørerpr /rlVh
Fig. 3, Forbrukskurve
Fig. 2.
O o,10 o,20 o,3o o,4-o o,50 kr
QJENNEMSNITSIMDTÆST PR. PRODUCERET KW.V
7
Eh = 1400 *»• °-6 (2
ligning;
Eh — 1200 ei °>6 (3
——— —————i—
klV o,40 V-s
\
v
5: «*> V-\
\ \
\
t \ \
•I aa>
i \
J <w ———’—=
-=^
X
O gos o,/o o,/2
Hr. 1 ooo i —i—i—"| 1 y ——— >—
900 — —
800 –
T
-TF-
: roo H ri7 —rf—
* 4 -T
2 6oo — J||— TTn i “I1
. -r—r -jr*-
* 500
t£ 400 -4-2. -
ti! 300 — —
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
